Bibliofil - det komplette EDB-system

Spørsmål til brukermøtet i Sandefjord, 10.-11. juni 1999
Send gjerne dine spørsmål til arbutvalg@bibsyst.no



 
 

07.06.99 - Dögg Hringsdóttir, Deichmanske bibliotek:

Vi ønsker en oversikt over status på området "selvbetjening i Websøk",
d.v.s. lånernes muligheter for selv å fornye egne lån eller reservere bøker ved
bruk av PIN-kode. Omfanget av f.eks. banktjenester og handel på Internett øker
stadig og våre lånere blir mer og mer vant til selvbetjening på dette område.

- Har Biblioteksystemer planer om å innføre dette?
- Hvis det er tilfellet, når blir dette mulig?

Alternativet å bruke e-post til biblioteket direkte fra Websøket (på
linje med "fjernslånsknappen"), hvor reservering og fornying måtte behandles
manuelt på biblioteket, ville bli veldig arbeidskrevende og dermed lite
aktuelt med hensyn til dagens bemanningssituasjon.

* 01.10.99 - Bibliotek-Systemers svar til Dögg Hringsdóttir:

Vi har planer om å lage en web-inngang for lånerne. Siden må være tilgangskontrollert med en PIN-kode. 

Av tjenester som er planlagt på denne siden er: 

   - Låner kan se liste over hvilke bøker han har lånt. 
   - Låner skal kunne fornye lån. Parameterstyrbart hvor mange ganger. 
   - Låneren skal kunne reservere bøker. 
   - Låneren skal kunne endre en del av den informasjonen biblioteket har 
     registrert om han. Dette kan være adresse, telefonnummer, epostadresse, 
     PIN-kode, ol. Det vil være parameterstyrbart hvilke som skal kunne 
     endres. 

  Flere tjenester vil kunne komme til senere. 

  Når dette er ferdig er foreløpig usikkert, men i løpet av første halvår i 
  år 2000 skal vi ha noe klart. 


07.06.99 -  Gunvor Melhus, Deichmanske bibliotek:

Når søkemodulene behandler søkegrunnlaget forskjellig

At samme søk kan gi forskjellige søkeresultater i de forskjellige søkemodulene, kan virke forvirrende. Det ville ha vært  nyttig å få en sammenliknende beskrivelse av funksjonaliteten i Bibliofils søkemoduler.

Vi ønsker også å få vite årsaken til funksjonsforskjellene:

  • Hva er ting man kommer til å gjøre noe med?
  • Hva kommer man ikke til å gjøre noe med?
  • Hvilke funksjonsforskjeller skyldes en bevisst ideologi om at bibliotekarer ikke trenger de samme funksjonene som publikum?
  • Er alle enige i en slik ideologi?
  • Hva er politikken fremover: Skal de grafiske modulene erstatte de linjebaserte? I så fall: Betyr dette at OPAC "legges død" og at  CCL-Web erstatter vanlig CCL? 
  • Hvis vanlig CCL skal beholdes, går det da an å lage denne søkemodulen mer funksjonell slik at man f.eks. slipper å søke kommando-ord i gåsøyne?

Noen konkrete eksempler på forskjelligbehandling av søke-grunnlag:

  • Henvisninger finnes idag bare i gamle CCL.
  • OPAC håndterer ikke lenkefelt, og det er ikke mulig å kombinere emneord eller fritekst her.
  • Enkeltord i person-navnfelt permutes i enkel Web, i person- og emnefeltet i avansert Web og i person-feltet i OPAC. Men det permuteres ikke i OPACs emnefelt, og heller ikke i CCL-modulene. (Permuteringen betyr at "Ibsen, Henrik" kan søkes som "henrik ibsen" og "Blasco Ibanez, Vincente" som  "ibanez, blasco vincente").
  • I genrefeltet, emnefeltet og fagmenefeltet i avansert Web permuteres enkeltord innen samme 650-felt. Slik permutering skjer ikke i enkel Web,  i OPAC og i CCL-modulene. (Denne permuteringen betyr at "Forfattere, Norske"  kan søkes som "norske forfattere".)

01.10.99 - Bibliotek-Systemers svar til Gunvor Melhus:

Situasjonen idag er at vi har to forskjellige underliggende søkemotorer, en brukt i det linjeorienterte ekspertsøket, seek.prg, og en annen for alle andre søk, (Websøk, OPAC, TkKatalog, katalogprogrammet, diverse rapporter). På sikt vil søkemotoren i det linjebaserte ekspertsøket bli erstattet, slik at vi får en enhetlig søkemotor for alle søk i BIBLIOFIL.

Når det gjelder oppførselen til de forskjellige søkene, vil ikke den nødvendigvis være lik i alle sammenhenger. Enkelt søk i Websøk, vil presentere søkeresultater på en helt annen måte enn linjeorientert ekspertsøk. Utformingen av logikken i presentasjonen i de enkelte    søkene, gjøres i samarbeid med den aktuelle brukergruppa.

På sikt ser vi at den terminalbaserte OPAC erstattes av websøk. 

Det jobbes med henvisninger i kataloggruppa for å få riktig håndtering av disse i den underliggende søkemotoren. Når det er klart hvordan henvisningene skal fungere, vil disse fungere likt i alle søkeinnganger.


04.06.99 - Svein E. Nilsen, Østfold fylkesbibliotek:

Jeg er ute etter en 'standard' for hvordan man teller virtuelle besøk på
hjemmesider og søk i katalogen.

01.10.99 - Bibliotek-Systemers svar til Svein Nilsen:

Programmet som brukes for analyse av anropsstatistikk for web, Analog, opererer med to typer tellere for anrop. Det ene er "sider" og det andre er "forespørsler". "Sider" omfatter alle reelle sider, men ikke grafikk, mens "forespørsler" teller alle anrop mot serveren. 

Eksempel: 

Jeg anroper hjemmesiden til Østfold fylkesbibliotek. Det genrerer 4 forespørsler, men 1 side. Forespørselene består i tillegg til siden av 3 jpeg-bilder. 

Jeg anroper enkelt websøk i Østfold. Det genererer 8 forespørsler, men kun 1 side. 7 gif-bilder i tillegg til siden utgjør forespørsler. 

En måte å telle besøk på, er å telle antall anropte "sider". Det gir tilnærmet korrekt bilde av antall anrop de besøkende selv aktivt har foretatt. 

Å telle besøk i form av "sesjoner", er ikke enkelt. Analog har ikke støtte for dette, og det er ikke trivielt å avgjøre hvor lenge en sesjon varer. Ulike sesjoner kan også blandes sammen, hvis forskjellige klienter bak en brannvegg anroper tilnærmet samtidig. 


03.06.99 - Arvid Hoff, Trondheim folkebibliotek:

Vi jobber en god del med innkjøpsprosessen, og har effektivisert
arbeidet vårt mye innafor de rammene som nåværende innkjøpsmodul gir.
Imidlertid ser vi muligheten (NØDVENDIGHETEN) av å komme videre, bl. a.
ved å få noen rutiner for elektronisk bestilling av dokumenter. Dette
avhenger sjølvsagt av samspill med systemer hos leverandører, veit ikke
om bokhandlerne (og for den saks skyld platebutikker) f. eks. bruker
standard dataformater, det ville jo gjort saken enklere. Men mener det
kan være lurt å begynne å se på saken, realisering kan ta lang tid.
(Jfr. KOMFAKT-saken, på det ene og det andre viset.)

01.10.99 - Bibliotek-Systemers svar til Arvid Hoff:

Bestillingsmodulen i BIBLIOFIL samvirker pr. idag med to eksterne systemer. Det er bs-online fra Biblioteksentralen og Litt-info fra BTJ. Bestilling i disse systemene, menfører automatisk oppdatering i BIBLIOFIL. 

Samvirkningen mellom disse systemene og BIBLIOFIL, har kommet istand fordi man har ment at dette har gitt de eksterne systemene konkurransefortrinn. Det er sågar Biblioteksentralen og BTJ som har finansiert deler av utviklingen av disse integrasjonene. 

Vi er åpne for å samvirke med også andre eksterne systemer. For at dette skal komme istand, må imidlertid programvare utvikles, og kostnadene i forbindelse med dette må fordeles. 


21.05.99 - Vigdis Gjelstad Jakobsen, Tønsberg bibliotek: 

Det gjelder registrering av nett-dokumenter i egen base. Apropos Kunnskapsorganisasjonsdagene! Bibsys-systemet tillater bibliotekene i Bibsys kun å registrere nett-dokumenter som ligger på egen server. Har vi samme problemstilling i Bibliofil? Jeg antar ikke det, siden vi har våre egne baser og står ansvarlig for dem? Uansett er jo dette et spørsmål som er aktuelt i tiden framover, så jeg synes det
er fint med en klarlegging rundt dette. 

01.10.99 - Bibliotek-Systemers svar til Vigdis Gjelstad Jakobsen:

I BIBLIOFIL kan man registrere nettdokumenter uten begrensning på nettdokumentets fysiske plassering. Man kan også registrere ubegrenset antall nettdokumenter i en katalogpost. 

De første nettdokumentene registrert i BIBLIOFIL ble forøvrig demonstrert på bokmessa -94. 



* Ola Thori Kogstad ved Bibliotek-Systemer as. har besvart spørsmålene. Eventuelle spørsmål om svarene kan stilles til Ola.


Meldinger | Mandat | Medlemmer | Referater / Protokoller | Fagutvalg | Valgkomite
Sist oppdatert 05.10.99 av arbutvalg@bibsyst.no