Til AU's hovedside

venstrekort.gif (814 bytes)

Referater
Gruppearbeid - Asker 2010


Utlån/ fjernlån/depotlån | Katalog/Innkjøp | Websøk/Norgeslån gruppe 1 | Websøk/Norgeslån gruppe 2 | Brukertjenester | Portaler | Skolebibliotek  | Markedsføring | Luftlån gruppe 1Luftlån gruppe 2 |

 

Utlån/fjernlån/depotlån

Gruppeleder: Ola Sørlie
Tore Morkemo, Bibliotek-Systemer As

Opaker, Hilde Myrbråten Nes bibliotek
Andersen, Anne Mette Tønsberg og Nøtterøy bibliotek
Eggen, Ragnhild Bodø bibliotek
Kløften, Merete NRK-biblioteket
Lorentzen, Heidi Fylkesbiblioteket i Akershus
Marthinsen, Tone Lier bibliotek
Østlyngen, Ingrid Lørenskog bibliotek
Byatt, Kristin Deichmanske bibliotek
Moen, Solveig Steinkjer bibliotek
Narmo, Inger Benningstad Ringsaker folkebibliotek
Skretting, Norunn Hå folkebibliotek
Sætre, Kristin Stord folkebibliotek
Sørlie, Ola Deichmanske bibliotek
 

- Noen nyheter / status
Fornyelse innlån – mangler avbrytfunksjon
Fornyelse enkeltitler i depot.
Følgeseddel retur eieravdeling, til henteavdeling.
Etikettutskrift direkte fra utlån

Tore jobber med :
- depot og statistikk over bruken til eierbiblioteket
- hurtiglån
- innlån – levering på tredje bibliotek – her bør menes levert også sjekkes


- Depotlån
En god del bibliotek har tatt i bruke depotlån - ikke bare Deichman. 9 bibliotek låner ut.
Hva er erfaringene så langt ?
Har noen høstet erfaringer fra skolebibliotek ?

Flere skolebibliotek bruker løsninga.
Bestiller depot til enkeltlånere – ønsker felt til lånenummeret.
Delvis returnert depot – resteksemplarer bør takles bedre.
Bedre visning av depot i MappaMi på eierbibliotek. Fornying hos eierbibliotek vises ikke lokalt.
 

- Fjernlån
Noen ønsker seg kopieringsmulighet når man skriver en ny bestilling (innlån) - flerbindsverk, mikrofilmer.....
Er dette noe vi ønsker oss ?
Hva med tittelnummere, status på eierbibliotek o.s.v.?

To valg vil komme:
- Kopiere innlån
- Endre bestilling lokalt

Sletting og endring av status på kopibestillinger.
Kommentarfelt i fjernlånsbestillingsskjemaet i MappaMi + signaturfelt.
Bestilling fra f.eks. Norges Bank – valg av bibliotek ved bestilling – kan man skrive ukjent?
 

- Hurtiglån
Her finnes det mange lokale løsninger.
På tide at Bibliofil lager en løsning for alle ?
Ikke mulig å reservere, egen lånetid, enkelt å overføre / tilbakeføre fra / til hurtiglån.
Hva med fysisk merking ?

Et «hurtiglån» kommer plutselig...


- Luftlån
Finnes det konkrete eksempler eller er alt bare luftige tanker ?
En sped begynnelse - norskkurs på internett fra DFB
http://dfb.deichman.no/index.php?option=com_content&view=article&id=684:norskkurspaainternett&catid=50&Itemid=725
med katalogposten
http://www.deich.folkebibl.no/cgi-bin/websok-dfb?mode=vt&ccl=%28tnr%3d906383%29+&st=ccl

En del diskusjon og løst snakk rundt Luftlån…


- Eventuelt
Litt snakk om Norgeslån og rutetabeller på transport.


Ola Sørlie
Deichmanske bibliotek

 

Katalog/innkjøp 

Gruppeleder: Inger Moss
Ola Thori Kogstad, Bibliotek-Systemer As
Referent: Hilde Melhuus Lorentzen, Vadsø bibliotek
Børnes, Anne Deichmanske bibliotek 
Fjørtoft, Solveig Rasch NRK biblioteket 
Moss, Inger Bærum bibliotek 
Grøndalen, Kristin Kleppe Telemarksbiblioteket 
Helgetveit, Mari Helga Telemarksbiblioteket 
Stavran, Ingrid Porsgrunn bibliotek 
Øverseth, Renate Remme Nord-Aurdal folkebibliotek 

Leder Inger Moss fra Bærum bibliotek har satt opp en sakliste.

Vi starter med ”Nettressurser og digitale medier – erfaringer og utfordringer”. 

Inger kommer med en del innspill: 
1. Hvordan få en ryddig katalog i forhold til mangfoldet. 
2. Hva skal katalogiseres? 
3. Hvordan katalogisere det?
4. Til hvilke baser? 
5. Katalogisere i egen base, eller en ny multimediabase.
6. Katalogisere bare det vi eier selv av lyd, tekst, bilde.
7. Nettressurser: registrere evt. fellesløsninger?

Vi tar en runde rundt bordet om emnet.

Deichman legger inn noe. De legger det inn som to poster ala Bibsys. Deichman legger inn rapporter man finner (PDF med mer). Har noen ildsjeler.

ff=ge er nettressurskoden, men man får ikke fram hvilken type. Dette jobber Biblioteksentralen (BS) og Biblioteksystemer med.

*019 $b

- prøver å ha samme kodesett overalt. BS og Bibliofil prøver å enes om disse.

BS: nettressurskoder – fysisk medium kontra elektronisk

Porsgrunn legger inn digitalisert lokalhistorie. Vadsø har som Porsgrunn lagt inn noe lokalhistorie. Det er liten erfaring med dette de fleste steder. 

Inger (Bærum)

Bok/lydbok

- Få vist alt samtidig

- Lenker

Naxos musical library

- Folk kan høre musikk direkte fra nettsiden

- Ligger på hjemmesida, men ikke i katalogen. Det bør det vel?

Ola (Biblioteksystemer)

Bibliofil har masse tanker om dette, men ønsker/må få innspill om emnet. 

Mener at lik praksis overalt er viktig – standardisering. Dette er noe nasjonalbiblioteket kommer til å stå hardt på for å få til.

Fellesbase: sy sammen fra ulike kilder

Bokhylla.no med lenker: NBR ønsker å dele, bruken går da opp. Sentraltjeneste som legges ovenpå.

” Les Ebok” på våre egne bøker også.

- Men hvem velger ut hva som skal være med?

Katalogen bør gi et komplett bilde av hva vi har/tilbyr. Hvor mye det blir brukt er og viktig. Snakket litt om lenkeråte.

FRBR: Gir et annet bilde av hva biblioteket har.

Griper tett inn i katalogiseringen. 

- Det en gjør, virker hos alle

- Dugnadsbasert

- Alle aktørene går ikke i takt

- Ulike prioriteringer av ulike aktører, felles løsninger etter hvert

Vi kan nå krydre alt. Hvis det ikke er greit får man beskjed. Dette gjelder også utenlandsk litteratur. Tilgivelse/tillatelse. 

Katalogkrydder blir det første man bruker FellesID på. Mer informasjon om dette senere. Løsninger i katalogen er skissert.

E-bøker – nedlasting: sikre forlaget, forfatter, biblioteket

BSWeblån

Hvorfor kjøpe det som ikke etterspørres? Dvs. ikke strykkpris som i Sverige? Trenger fleksibilitet, pris…

”Bilde” av nettressurser: *856 $z

Katalogisering av ebok: type format, hvilket lesebrett.

Katalog/innkjøpsgruppen

Ikke skjedd mye i gruppen i år. Har ikke hatt fagutvalgsmøte pga aske. Innkjøpsdelen er det som det evt. må gjøres noe med. Ikke tenkt mye på det enda.

På dette møtet fikk vi luftet noen tanker rundt bordet. Fikk ikke tatt opp flere saker.


Websøk/Norgeslån gruppe 1

Gruppeleder: Asgeir Rekkavik, Deichmanske bibliotek
Fra Biblioteksystemer: Odd Arne Jensen
Referent: Kirsti Opstad, Sandefjord bibliotek


Gruppeleder hadde sendt inn forslag til diskusjon i gruppa som deltakerne kunne lese gjennom på forhånd:
http://www.arbeidsutvalget.no/brukermote2010/gruppeoppgaver.html#websok


Websøk
1. Hva slags websøk ønsker vi? 

Rekkavik viste eksempler fra Bibliofil-websøk og andre bibliotekkataloger.

Alle var enige om at skjermbildene i Bibliofils websøk var vanskelige å forholde seg til for låneren – de viser for mye informasjon. Hva er viktigst?

”Vist i det siste”, burde erstattes med ”populære ledige bøker”. Odd Arne mente at det var en tung jobb på de største bibliotekene pga gjennomgang av stor datamengde, men at det måtte kunne løses.

2. Parameterstyring kan gjøre at samme søk ter seg ulikt på forskjellige bibliotek. Er det ønskelig?
Deltakerne mente at det kunne gi seg uheldige utslag, særlig hvis resultatet var 0 treff. En av deltakerne mente at det egentlig var bestemt på et fagutvalgsmøte at parametersyringa skulle bort. Det bør være felles søkestrategi for alle bibliotekene.

3. Fanekortvising i websøket?
En slik visning vil forenkle skjermbildet på postnivå. Hvilken informasjon ønsker vi som første visning?
Tittel, forfatter, språk og år.
For flere detaljer trykker man på fanekortene, f. eks.: krydder, mer informasjon om selve posten, brukeromtaler

Ellers:
• Bestandsopplysninger bør komme før krydderomtaler (kan parameterstyres)
• Krydderbildet ønskes til venstre sånn som i trefflista.
• Begrensing av søket, ønskes på høyre side, i stedet for øverst. (fører til problemer i portaler som har mindre plass, men Odd Arne jobber med løsning over flere linjer)
• Hvordan lage visning etter relevans?

Søk på min kamp, fritekst, i Deichmanske bibliotek, viser rare treff
Mulig løsning/måte:
Søk først utrunkert tittel
Søk utrunkert forfatter
Ingen treff?
Søk på nytt trunkert, boolsk, sortert hver for seg.

Hvordan har andre søkesystemer taklet dette? Odd Arne ser på dette.

Relevans i samsøk virker bedre. Grunnen er mer begrenset utvalg som det søkes i.

• Brukerundersøkelse?
Burde vi ikke spørre brukeren? Det er lånerne våre som skal bruke det. Bibliotekansatte bruker det i liten grad og kjenner det dårlig. Men hvem er brukeren?
Hvem har ansvaret for å koble inn lånerne som fokusgruppe i dette arbeidet? Fagutvalget? Biblioteksystemer? Arbeidsutvalget? Odd Arne melder det videre.
• Odd Arne jobber nå med websøket, og store endringer kommer snart


Norgeslån
Fagutvalget jobber nå med en versjon der låneren får tilbud om å låne boka (ledig eksemplar) på annet bibliotek dersom den er utlånt på hjemmebiblioteket og ventetida er mer enn 7 dager.

Skal det gjelde regionen, eller hele landet? Greit for oss som er med på transportordning, men kan bli dyrt for bibliotek som sender pakker i posten. Bør avklares med biblioteksjefene/fylkesbibliotekene.

Men alle var enige om at det var en god ide.



Websøk/Norgeslån gruppe 2

Gruppeleder: Margaretha Halvorsen
Referent: Birgit Westermann


Gode nettsider som ble nevnt
http://bibliotek.dk/
http://www.bokkilden.no

Et websøk må være funksjonelt. Lånerne har problemer med å se eksemplarinformasjonen – det er viktigst å få tydelig gjort dette.
Innspill:
- Det er for mange bokser og detaljer på detaljert søk.
- Flere gav uttrykk av at karusellen er forstyrrende.
- Et generelt ønske om å få et renere uttrykk/bedre design
- Fanekort er ønskelig, og vil forbedre funksjonaliteten

Får vi relevante treff?
Man kan tenke seg at bruken av websøket er forskjellig i forhold til om låneren er i biblioteket eller hjemme.

Tilfellet ”Hamsun Pan”
Det er ikke alltid lett å skjønne hva en parameterinnstilling egentlig betyr. Det savnes en mer utfyllende veiledning. Det er vanskelig å se hvilken innstilling som evt. er feil.
Forklaring: man kan få treff på hele felt eller enkelte ord. Her gjelder det en innstilling med og/eller. Hos mange bibliotek kan dette bli et ”tungt” søk og derfor finnes muligheten for å velge den vekk.
Konklusjon: Det er ikke heldig at trefflisten er forskjellig. Det bør være likt overalt slik som i Samsøk.

Diskusjon rundt fanekort.

- det må være tydelig hvilken fane man befinner seg på
- bestand bør være standard visning
- postvisning: se på hva som bør være klikkbart (f.eks tall, forlag etc trenger ikke være det)
- en fane bør være ”for bibliotek” – marc posten
- er det mulig at fanekort også brukes til litteraturformidling? For eksempel ”likte du denne vil du kanskje like…”
- bilde av boken bør være i selve posten, mens omtale kan ha egen fane
- kan ved hjelp av fanekort få vekk de forstyrrende elementene som er i dagens websøk
- bør ha en fane for kommentarer fra lånere
- igjen: design viktig – hva er det folk ser etter/ønsker? Ekstern hjelp både til brukerundersøkelser og design hadde vært bra.

Norgeslån
Konklusjon: 14 dager er for lite, det bør være 4 uker.

 

Brukertjenester

Deltagere
Bjørn Tore Nyland, Trondheim folkebibliotek (gruppeleder)
Torkel Hasle, BibliotekSystemer A/S
Anne-Lena Westrum, Deichmanske bibliotek (referent)
Cathrine Olsvik Govenius, skolebibliotek, Bergen Jonas Svartberg Arntzen, Deichmanske bibliotek Liv Randi Foss, Ålesund bibliotek  Eirik Gaare, Fylkesbiblioteket i Akershus Per Ivar Somby, Tromsø bibliotek 

Hvordan få fagutvalg for brukertjenester til å fungere, utvalgets mandat og rolle

Gruppearbeidet gikk med til å diskutere bakgrunnen for utvalget og hvorvidt det fortsatt har livets rett.

Bakgrunn for utvalget
Bakgrunnen for utvalget da dette ble opprettet i 2007 var ønsket om å få til en overbygning over de andre fagutvalgene. Fokus skulle være på de eksisterende sluttbrukertjenestene, samtidig som utvalget skulle ha et overordnet ansvar for utvikling av nye brukertjenester.
Det vil i praksis si at utvalget skal ha fokus på de tjenestene som er synlige for bibliotekenes brukere, sørge for brukertesting (internt i utvalget og besørge at Bibliotek-Systemer setter fokus på dette), samt komme med innspill til hva som bør prioriteres av utvikling sett i et sluttbrukerperspektiv.

Skal fagutvalget bestå?
Slik utvalget har fungert til nå er det liten grunn til å fortsette. Det var bred enighet om at utvalget ikke har livets rett i sin nåværende form.
Tanken bak utvalget og viktigheten av å ha et utvalg som har fokus på bibliotekets brukere er uomtvistelig. Gruppen var enstemmig i at utvalget må fortsette. Forutsetningen er at det i neste periode blir lagt inn god arbeidsinnsats fra alle i utvalget og at Bibliotek-Systemer bidrar aktivt i forhold til utvalgets arbeid.

Hva bør utvalget jobbe med?
Det ble diskutert ulike synspunkter på hva utvalget bør og skal jobbe med, samt hva som er viktig i utvalgets arbeid.
Disse summeres kort og punktvis. Det henvises også til listen ”Stikkord til arbeid med utvalgets mandat” (side 3).
• Websøket og MappaMi. Brukernes første møte med biblioteksystemet.
• Brukervennlighet
• Integrering av ny funksjonalitet i websøket (kommentarer, stemming, eksternt innhold osv).
• Brukerundersøkelser
• Bedre sømløshet mellom Websøk – Samsøk – Norgeslån. Norgeslån virker forvirrende for brukerne som blir kastet over i for eksempel et Micromarc-bibliotek der de ikke er lånere.
• Protokoller og policy. Skal bibliotekene tilby tilgang til SRU og OAI-PMH til alle?
• Utvalget må følge med på nye trender og sette fokus på de. For eksempel er brukerne nå i ferd med å flytte over på mobilteknologi.
• Utvalget som strategigruppe med fokus på brukertjenester.
• ”Alt hva vi presenterer fra Bibliofil til brukerne på web”
Det er viktig for utvalget å plukke ut fokusområder. Dette bør gjøres i første møte sammen med utforming av mandat.
Det er viktig at utvalget får noe tilbake fra Bibliotek-Systemer som et resultat av forslag og innspill som legges frem. Utvalget bør deretter få muligheten til å vurdere løsningsforslag og eventuelt komme med forslag til ytterligere forbedringer. Ref brukertesting.
Det er viktig å påpeke at dersom utvalget skal få makt må utvalget levere!

Brukertjenester som strategisk utvalg?
Det er viktig at utvalget ikke reduserer seg til kun å være fokusert på web, men har et videre perspektiv, for eksempel mobile plattformer, brukertjenester i biblioteket (selvbetjening), design osv.
Det ble diskutert om utvalget kan ha en koordinerende funksjon. Utvalget består av medlemmer fra andre fagutvalg (søk, utlån og katalog), og tanken har vært å diskutere problemstillinger fra disse i utvalget for brukertjenester. Utvalget bør få oppsummeringer fra de andre fagutvalgene og prioritere behov og ønsker, før dette formidles tilbake til de andre utvalgene.
Bibliotek-Systemer etterlyste mer innsats på testing når det åpnes for det, og viste til gode erfaringer med testbibliotek. Bibliotek-Systemer foreslår at utvalget skal ha en særskilt rolle i testing av ny brukerfunksjonalitet. Gruppen slutter seg til at utvalget bør ha en slik rolle.

Det er viktig at arbeidet som legges ned i utvalget blir tatt til følge av Bibliotek-Systemer. Utvalget må ha reell makt og dialog med systemleverandøren. Derfor er det viktig at utvalget har en representant fra systemleverandøren.
Torkel Hasle var positiv til at utvalget skal få innflytelse, og påpekte at muligheten til innflytelse kommer ved å levere gode innspill. Bibliotek-Systemer vil oppnevne en representant til utvalget.

Skal fagutvalget skifte navn?
Det ble diskutert om utvalget bør skifte navn som et ledd i en reetablering. Temaet skapte ikke de store meningsutvekslingene.

Konklusjoner:
1. Fagutvalget har livets rett, men ikke i sin nåværende form. Aktiviteten må opp.
2. Det gjøres ingen navneendring på utvalget.
3. Mandatet må defineres tydelig. Gruppa må rekonstituere seg i første møte.
4. Utvalget må ha et medlem fra BibliotekSystemer
5. Utvalget må finne en god kommunikasjonsform både internt i gruppa og eksternt med andre fagutvalg og Bibliofil-bibliotek.
6. Utvalget må snakke med sluttbrukerne. Vi kan ikke anta at vi vet hva de ønsker.

Stikkord til arbeid med utvalgets mandat:
• Prioritering
• Interaktivitet med brukeren
• Den sosiale webben
• Dialog mellom Bibliotek-Systemer og utvalget
• Sluttbrukerens ønsker og krav
• Design
• Norgeslån
• Protokoller og åpenhet (høsting via OAI-PMH til biblioteksøk, SRU)
• E-bøker
• Websøk
• Policy (for eksempel på kommentarer og terningkast; skal disse bare være for Bibliofilbibliotek eller skal de deles med andre i en fellesløsning?)
• Videreutvikling
• Innovasjon
• Strategisk tenkning
• Hvem er brukerne? Er det bare sluttbrukerne av tjenestene fra Bibliofil eller er det også potensielle interessenter til bibliotekenes data?
• Viktig å ta vare på alle brukerne/kundene, både de små og store bibliotekene.

 

Portaler (Joomla). Diskusjoner og erfaringsutveksling

Gruppeleder: Rigmor Haug 
Vidar Ringstrøm, Bibliotek-Systemer As
Referenter: Rigmor Haug og Knut Hellum
Pedersen, Kirsten Novang Moss bibliotek 
Ryssdal, Rønnaug Finnmark fylkesbibliotek.
Baiaros, Pauo Sørum bibliotek 
Gran, Elisabeth Asker bibliotek
Jonassen, Tor Magnus Moss bibliotek 
Gravelæter, Kristin Tysvær folkebibliotek 
Løver, Anelinde Aase Deichmanske bibliotek 
Storstein, Øyvind Tønsberg og Nøtterøy bibliotek 

Vi startet med en runde rundt bordet der alle sa hvem de var og hvilke erfaringer de hadde med portaler. Kort oppsummert: 
Moss bibliotek har nettsider under arbeid i Joomla http://joomla.moss.folkebibl.no/
Finnmark fylkesbibliotek har sine nettsider i Joomla: http://www.fm.fylkesbibl.no/web/
Sørum bibliotek er inne i BibliotekRom, portalen for bibliotekene på Romerike. Denne er felles for alle bibliotekene, og er laget i Joomla: http://www.bibliotekrom.no/
Asker bibliotek bruker EPIServerløsning, uten noen Bibliofilintegrering: http://www.askerbibliotek.no/
Larvik bibliotek har nettsider utarbeidet i Joomla: http://larbib.no
Tysvær bibliotek har ingen egen portal enda.
Deichmanske bibliotek har Joomla for Det flerspråklige bibliotek: http://www.dfb.deichman.no/
Tønsberg og Nøtterøy bibliotek vurderer en Joomla-løsning. http://tnb.no/
Horten bibliotek har nettsider utarbeidet i Joomla: http://www.horten.folkebibl.no/ 

Vi hadde en erfaringsutveksling rundt bordet, og her er noen punkter vi snakket om:
Bibliofil er i dag kun integrert mot Joomla, med ferdige moduler og komponenter. Les mer på Bibliofils nettsider, under menypunktet Bibliofil-labben (krever vanlig pålogging). Der kan man finne informasjon om integrering i portal. Det er mulig å integrere Bibliofil med andre portaler enn Joomla. Et eksempel er Tromsø, som delvis har løst en slik integrering i CustomPublish (http://www.tromso.kommune.no/bibliotek.121110.no.html)

Joomla generelt
Det er mye å velge mellom av utvidelser og moduler, og vanskelig å finne frem til de som er gode og nyttige. Erfaringsutveksling er derfor nyttig og viktig.

Maler
Vi begynte med å snakke litt om malen som følger med installasjonen fra Bibliofil. Den har blitt bedre, men vi kom stadig tilbake til ting vi ønsket at malen skal ta med seg, så her er en oppsummering fra hele gruppearbeidet på det som har med maler å gjøre:
Man kan se på Risør bibliotek http://www.risor.folkebibl.no/ for å se den malen som leveres som standard med installasjonen av Joomla (fra Bibliotek-Systemer).
Å velge ut en mal er ikke enkelt, og det er derfor et stort ønske fra gruppa at den malen som kommer som standardmal fra Bibliofil er best mulig. Vi ønsker at den har 
- støtte for den nye wai-standarden
- administratorgrensesnittet for malen bør bedres (enklere enn i dag). Enklere å bytte f.eks farger.
- ta hensyn til oppgraderinger
- bildebytte på maler bør være enklere, slik at hvert bibliotek kan ordne dette selv. Evt bør det finnes en beskrivelse av hvordan dette kan gjøres. Så enkelt som mulig. Bibliotek-Systemer kan hjelpe til med dette i dag, men få det inn i malen...
- skriftstørrelsen satt i malen: det kan justeres, men da justeres bare skriften på nettsiden. Ikke på Bibliofil-modulene. Vi ønsker oss at dette fungerer for hele nettstedet, også Bibliofil.
- ønsker et bildegalleri eller tilsvarende som en standard på malen
- ønsker en løsning for skjema sammen med malen (f.eks ChronoForms eller tilsvarende)
- flere valgmuligheter ønskes også for malen, f.eks velge antall kolonner etc

Det trengs en forenkling, eller god informasjon om hvordan man kan sette opp et godt nettsted. Hva trengs for å få det til?

Statistikk
Er det noen som har gode tips til en god statistikkfunksjon?
Tips fra DFB: Bruke Google Analytics-modul. Krever noe konfigurasjon, men er bra. Ligger tilgjengelig på nettet, som en egen modul for Joomla.

Firebug
Tips til å finne ut av kodingen på nettstedet; bruke programmet Firebug for Firefox. Da kan man enklere finne ut av hva som er feil i koden på nettstedet. Vidar viste frem eksempel på bruk av Firebug på nettstedet til Moss.

Seksjoner og kategorier
brukes til å sortere informasjonen og plassere den på nettstedet. Ikke alle har tatt ibruk dette, men det anbefales varmt å gjøre det! Gir kontroll over hva som vises hvor på nettstedet. Viktig når det etterhvert blir mye informasjon på nettstedet.
Bruk av kategorier og seksjoner gjør det f.eks mulig å ha et intranett med pålogging. Larvik har dette i dag. Det gjør at hele personalet kan bidra til å publisere på nettstedet, og da oppdateres nettstedet oftere. Det er viktig å ha felles regler for publisering på nettstedet, og felles maler for hvordan det skal se ut. Fungerer fint i Larvik.

Skjema
Tips her er ChronoForms som kan lastes ned gratis. Kan sees i bruk på Larviks nettsted (http://larbib.no/index.php?option=com_chronocontact&Itemid=66). Ganske enkelt å bruke når man først har satt seg inn i det. Krever litt testing, men fungerer bra.

Bilder
Fra dfb's side anbefales FrontPage slideshow. Bruker Javascript.
På Joomla Bamboo (http://www.joomlabamboo.com/) finnes også et slideshow som skal være bra. (Se på Extensions på nettstedet, deretter free extensions)

Annet:
Bibliotek-Systemers nettsted i Joomla, når kommer det???
DFB ønsker SRU mot bibliotekdataene ( i dag er det z39.50). Kommer i løpet av ett års tid?
Kikkhullet
Delvis løst, og fungerer ok

Safarisøk
Det foreligger ingen planer om å oppdatere bildene så langt- Larvik ønsker seg at det lages nye og bedre bilder/ikoner for safarisøket, gjerne laget av en designer/grafiker som kan dette med ikoner (hvordan skal et godt bilde være for å gi riktigst mulig assosiasjoner?). Ønsker en bedre helhet på safarisøket, med mer like bilder og et profesjonelt uttrykk. Hvem tar jobben?
Gruppa ønsker seg et Joomlakurs i forbindelse med neste brukermøte. Med en profesjonell kursholder som kan gi oss gode råd og tips.


Skolebibliotek

 

Markedsføring

Gruppeleder: Leif Hansen
Referent: Marit Jensen

E-postlister som ligger under MappaMi
Disse listene kan brukes til å sende ut jevnlige nyhetsbrev til lånerne. Lånerne må selv abonnere på nyhetslistene i MappaMi.

Ønske til Biblioteksystemer.: For å gjøre flest mulig kjent med tjenesten, ønsker vi en avkrysningsmulighet for ”ønsker å motta nyhetsbrev på e-post” i lånerregistreringsbildet i utlånsmodulen.

Bibliofilkatalogen på Twitter er sterkt forbedret.
Det kan settes opp flere Twitter-kontoer som får titler fra forskjellige ccl-søk. Da kan man ha egen konto for voksenbøker, en annen for barnebøker, en for filmer osv.
Også hyppigheten i twitringen kan begrenses. Dette kan være fra en gang i døgnet, f.eks. kl. 12.00, eller, som i dag, hver hele time på dagen.
Ta kontakt med Biblioteksystemer for avtale.
Ønskelig å kunne reservere bøker her.

Kikkhullet. Mest lånt, mest reservert, +++
Her er det mye snadder.
Det er viktig å alliere seg med lokalavisa! Eksempelvis med en fast spalte: Nye bøker ved biblioteket.
Lenker til Kikkhullet bør legges ut på Facebook!

Bokomtaler på Facebook med lenker til søkedelen. 
Dugnadsbasen bør utvides til også og omfatte bokomtaler. Da kan vi ”plukke”, og legge ut på nettsider og sosiale media.
Når man søker på en post i websøket, bør det være mulig å anbefale en bok, og dele denne på Facebook.
Når man er inne på Facebook og anbefaler en bok, kan man legge ut en lenke til websøket i Bibliofil.

E-bøker
Alle bøker registrert i www.bokhylla.no er søkbare i Bibliofil

Reklamemateriell fra Biblioteksystemer.
Viktig å bruke dette. 
Det bør skiftes ut ofte.
Dele ut informasjon om MappaMi til nye lånere. Forklar litt om alle mulighetene som ligger der: interesseområder, reserveringer, fornyelser, nyhetsbrev, Norgesglån.

Informasjonsskjermer i nærmiljøet, og på biblioteket.
Man kommer langt med en flatskjerm, en minnepinne og en powepointpresentasjon.

 

Luftlån gruppe 1

Luftlån/Ikke-fysiske medier. Gruppe 1 

Gruppeleder: Carl Bodenhagen

Oppgave:
"- Hva forventer lånerne i forhold til nedlasting og streaming av materiale fra biblioteket? Og hva bør de kunne forvente seg etter for eksempel
Spotify og Amazon Kindle?"

Det virker ikke som om lånere flest har noen forventninger så langt, men det kommer vel etter hvert. Studenter og lydbokbrukere vil sannsynligvis være blant de første.

 

 Oppgave:
"- Hvordan vil en satsing på nedlasting og streaming kunne komme til å påvirke hverdagen til bibliotekarene? Hvordan vil arbeidsoppgavene
forandre seg?

- Når og hvis lovlig nedlasting/streaming av bøker, film, musikk og spill blir vanlig også i Norge, hva skal da bibliotekets rolle være som tjenstetilbyder i denne ”næringskjeden”? Skal biblioteket drifte serverne og de tekniske tjenestene lokalt, eller kan dette gjøres sentralt og uten innblanding fra det enkelte bibliotek? Skal biblioteket jobbe mest med formidling? Vil nedlasting og streaming forandre biblioteket, og i så fall hvordan?"

Veiledningsfunksjonen vil også fremover komme til å være der.
Hvor folk i dag spør om vi har ting på hylla, vil de fremover i tillegg kunne spørre om vi også har det tilgjengelig i andre formater (som for eksempel websøk, tilgang til bokhylla.no og lignende)
Servere og tekniske tjenester kan kanskje driftes både lokalt og sentralt, litt avhengig av hva det er og hvor stor kapasitet det respektive bibliotek har. Det bør vel om ikke annet finnes en mulighet for å koble seg til sentral drift.
Økt nedlasting og streaming vil kreve mindre hylleplass til noen medier, med alt hva det medfører.

 

Oppgave:
"- Hvilken type DRM-beskyttelse kan være aktuell og akseptabel for å hindre piratkopiering: skal filen som blir lastet ned for eksempel slettes etter et antall uker, skal den ha vannmerke, eller skal lånerne kunne beholde den for alltid? Når bransjen går mot alternative betalingsmetoder (abonnement, lisenser) for digitale tjenester, hva skjer med ”et verk, et lån ad gangen” tankegangen i biblioteket?""

DRM-beskyttelse avhenger til dels av gjeldende lovgivning: for å hindre kopiering er det mulig å bruke PIN-koder jvf. ”Min vei” – språkkurs og vannmerke, jvf. lydbøker fra NLB. Sistnevnte ser ut til å kreve en form for historikk et eller annet omfang, dette bør da også formaliseres på en eller annen måte.

 

Oppgave:
"- Bruk av nedlasting/streaming krever teknisk utstyr. Hvor skal biblioteket plassere seg i forhold til tanken om å gi tilgang til alle? Skal biblioteket låne ut utstyr også, eller bør det alltid ha en fysisk manifestasjon av verket, dersom det er mulig, slik at det alltid er tilgjengelig i biblioteket?"

Bibliotekene har PC-er, det kunne evt. tas i bruk flere til en type lesesal, sånn at når en lisens er inne / ikke utlånt, kan den brukes på biblioteket. Kan evt. kombineres med ”lesesalslisenser” på noen dokumenter.
Med tanke på at biblioteker flest i dag ikke låner ut verken cd-spillere eller dvd-spillere, er det ikke nærliggende i utgangspunktet, men det får vel egentlig være opp til det enkelte bibliotek etter hva behovet viser seg å være.

 

Oppgave:
"!- Hvem bør legge til rette for at biblioteket skal kunne tilby nedlasting/streaming av bøker, spill, musikk og film?"

Tilrettelegging er primært ABM og nasjonalbiblioteket sine oppgaver

 

 

Luftlån gruppe 2


Randi Hausken, Bærum bibliotek, leder
Lill Bjørvik, Bibliotek-Systemer, referent

Ingrik Kyvik Bader, Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek
Bjørg Kristin Helland Bø, Rennesøy folkebibliotek
Heidi S. Drageseth, Møre og Romsdal fylkesbibliotek
Eli Hafskjold, Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek
Tiiu Høvik, Skedsmo bibliotek
May Britt Josten, Hedmark fylkesbibliotek 
Sidsel Reierstad, Jessheim bibliotek 
Karen Reisvaag, Lyngdal bibliotek 


Gruppen syntes oppgavene (laget av Carl August Bodenhagen, Skien bibliotek) var fine, men valgte likevel å diskutere mer fritt. Alle følte et behov for å forsøke å tenke høyt med oppgavene som et bakteppe.

Luftlån omfatter alle medier, ikke bare e-bøker. Problemstillingen omfatter
både registrering og gjenfinning. Det var enighet om at det var viktig å kunne registrere og 
søke opp digitale medier i Bibliofil og websøk slik at disse mediene ikke havner på siden av 
bibliotekets øvrige samlinger. 
Det man (Bibliofil) bør gripe fatt i først og fremst er materiale som allerede finnes digitalisert i mange lokalsamlinger. Deretter bør man gripe fatt i lydbøker. Hvis man kunne finne frem til en ordning her hvor de fysiske eksemplarene ble erstattet av filer, så ville det være svært arbeidsbesparende.

Det haster med å få til en FRBR-registrering i katalogen, slik at trefflistene blir mer oversiktlige. 
Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek arbeider med problemstillinger knyttet til registrering/katalogisering og presentasjon av verker som finnes i mange formater og tipset om sitt "søsterbibliotek" i Danmark – Nationalbibliotek for mennesker med læsevanskeligheder.
http://www.nota.nu/ Søkeside http://www.e17.dk/ 
se på visning av katalogposter - valg "se andre formater" 

Gruppen mente også at det er naturlig at Biblioteksentralen registrerer e-bøker på samme måte som de gjør med papirbøker.

Det er naturlig at fylkesbibliotek kjøper inn leseplater for utlån til bibliotek, slik at bibliotekansatte skaffer seg erfaring. Det var samstemt enighet om at utlån av leseplater generelt ikke var en vei å gå. Hvis en bok finnes kun som e-bok er det fullt mulig å laste ned og lese på publikumsmaskiner i biblioteket.

Ingen hadde noen bastant oppfatning av hvordan utlån skal foregå; om man skal låne ut eksemplarer eller betale pr utlån. Det kan være verd å merke seg at et stort system som New York Public Library låner ut eksemplarer av e-bøker.

Skal e-bøker kunne lånes av brukere andre steder i landet (Norgeslån)? Ja, mente gruppen. Fellesløsninger bør være i fokus. Kanskje det er naturlig at fylkesbibliotekene tar tak i luftlånproblematikken og forsøker å dra i gang fellesløsninger. Det var enighet om at toget går nå. Bibliotekene bør komme på banen og ikke vente på eventuelt initiativ fra den nye bibliotekavdelingen under NB.

Etterspørsel er ikke nødvendigvis noe barometer som viser publikums interesse. Mange bibliotek har erfart at eksponering av materiale er det som skal til for å skape interesse.


Til Biblioteksystemer AS hjemmeside

 |Brukermøter |  Arbeidsutvalget |  Fagutvalg |  Valgkomite |  Retningslinjer |

Sist oppdatert 21.05.2010 av arbutvalg@bibsyst.no