Til AU's hovedside

Brukermøte 2010
Asker, 4.-5. mai 2010

Referat dag 1

 

Referat fra dag 2

Referenter: Bjørn Tore Nyland og Mildrid Liasjø. Bjørn Tore Nyland referent fra kl 9.00 – 12.00, Mildrid Liasjø refererte etter lunsj.

Kl: 9.00
Kristin Flo ønsker velkommen og informerer om dagens 

Husk å sjekke ut fra hotellet.

Kulturelt innslag ved Asker kulturskole ved Vladimir Stoyanov.
Han snakket bl.a. om Pippi Langstrømpe og erfaringer med bibliotek fra sitt hjemland Bulgaria.
Vladimir underviser og spiller fiolin for å gi historier til folket og prøver å gjenskape historier. 
Han spilte tre stykker. «Intermezzo» av Pietro Mascagni. Russisk romanse: «To gitarer».
Avslutningsvis «Csárdás» tradisjonelt ungarsk folkedansstykke.

Anders Haukaas fortalte om AUs arbeid:
 Anders leser årsmeldingen – ordrett.
 Anders presenterer regnskapet - de viktigste tallene.
 Redegjør for postene kontingent og reiseutgifter.
 AU gikk med overskudd, men det går inn i brukermøtet som gikk bevisst i underskudd.
 AU har mye penger på bok.
 Post 7110 AUs deltakelse = AU-medlemmene deltar gratis på brukermøtet.
 Kr 4000 i underskudd hele 2009.
 Ingen spørsmål til årsmelding og regnskap.

Ordet gis til Knut Hellum,  valgkomiteens innstilling:
 Anders Haukaas sier ja til gjenvalg som leder.
 Presentasjon av det nye arbeidsutvalget.
 Ingen andre forslag. Vedtatt ved akklamasjon.

Fagutvalg for utlån:
 Ola Sørlie gjenvalg som leder.
 Ingen forslag. Nytt AU vedtatt med akklamasjon. 

Fagutvalg for statistikk
 Leif Hansen leder gjenvalgt.
 Ingen forslag. Akklamasjon.

Fagutvalg for periodika.
 Bodenhagen gjenvalg leder.
 Ingen forslag. Akklamasjon.

Fagutvalg for søk
 Rekkavik gjenvalg leder.
 Ingen forslag. Akklamasjon.

Fagutvalg for katalog og innkjøp
 Børnes leder gjenvalg.
 Ingen forslag. Akklamasjon.

Fagutvalg for skolebibliotek
 ingen leder
 Konstituerer seg selv, evt Lill Bjørvik sørger for å få i gang fagutvalget.
 Ingen forslag. Akklamasjon.

Fagutvalg for brukertjenester
 Ny leder Anne Lena Westrum.
 Ingen forslag. Akklamasjon.

Valgkomiteen:
 Ingen forslag. Aklamasjon.

Anders Haukaas takker valgkomiteen. Neste post: Spørsmål til Bibliotek-Systemer AS og saker til avstemning. Ingen saker og ingen spørsmål. Derfor får Tore M siste del av bolken. Skal snakke om depot.

Depotløsningen v/Tore Morkemo
 Tore gjennomgår egen presentasjon.
 Samme foredrag som på biblioteksjefmøtet.
 Depot endrer rett og slett eieravdeling på eksemplaret – midlertidig.
 Viser gammel løsning.
 Skiftet til UTF8-tegnsett gjør det lettere å lage den nye løsningen.
 Ny løsning fra høsten 2009 blir mye brukt.
 Viser bestillingsskjema for depot.
 Logg inn i MappaMi med biblioteknummer. Ønske om depot gjøres på et utvalg bøker, og ikke bestemte titler. Kort beskrivelse: Velg materialtype, antall ønskede titler, varighet på lånet. Viser eksempel fra Rana på ønske om Lulesamisk. Smart funksjon viser hvor mange titler som er tilgjengelig innenfor de ulike materialtypene.
 Antall bestillinger har økt etter at funksjonen kom i drift.
 Viser mottak hos eier. Nytt fanekort i utlån. Dukker umiddelbart opp etter bestilling i MappaMi, og kan skrives ut, slik at personalet får god oversikt over hva som er bestilt og kan enkelt gå å plukke titlene som ønskes. Funksjonen sikrer at andre ikke behandler samme bestilling som du behandler. Ønske om depot kan også avvises. Sjekk hvilke valg som er mulig ved å klikke med høyre musetast (Lån ut depot, ekstra info om depotbestilling m.m.).
 Viser skjermbilde: Lån ut depot. Skann strekkodene til de titlene som skal lånes ut til depotet. Så sendes NILL-melding på hver tittel til bestillende bibliotek. Følgeseddel skrives ut som kan legges ved forsendelsen til bestillende bibliotek, f.eks. hvis det ikke er et Bibliofil-bibliotek.
 Under innlån/depot-fanekort, vises depotene som Type Depotbestilling og viser status Mottatt m.v.
 Viser skjermbilde fra websøk hvordan det ser ut hos bestillende bibliotek. All informasjon, katalogpost, transkriberte tekster osv blir tilgjengelig hos det bestillende biblioteket og er søkbare i det bestillende bibliotekets websøk. Og depotet er også reserverbare der.
 Viser mottak av depot, høyre musetast og velg motta depot. Får status på hylla. Behandles ellers som normalt utlån/innlevering. Den originale strekkoden eller RFID-brikken kan brukes som normalt. Vil framstå som bibliotekets egne bøker.
 Dersom to bibliotek har to identiske strekkoder: Usannsynlig situasjon fra DFB, men fra andre bibliotek med andre systemer kan man risikere det. Ved bruk av RFID er ikke slik konflikt mulig, ettersom innholdet i RFID-brikkene er unike for bibliotek og eksemplar. 
 Mulig å vise alt innhold i depotet. Kan velge å returnere depotet eller skrive ut innholdet i depotet.
 Utlånte depot som skal returneres, blir fortsatt stående på låner. Får status delvis returnert. 
Melding kommer på skjermen ved innlevering

Spørsmål fra salen: Får man melding på skjermen ved innlevering av delvis returnerte depot. Ja, sier Tore Morkemo. Melding kommer. 
Spørsmål fra salen: Spørsmål om det går ut nyhetsbrev på depot. Ja, sier Tore.
Spørsmål fra salen: Inngår depot i RSS-strøm som nye titler: Ja, sier Tore.

Hva med ikke-bibliofil-bibliotek, er de i stand til å motta katalogdata? De som ikke har Bibliofil får NILL-meldinger dersom de kan motta NILL, men de får manuell håndtering av depotene. Ola Kogstad forklarer: Depotløsningen er bygd opp rundt åpne protkoller og Bibliotek-Systemer ønsker at de andre systemene skal komme med. De har nettopp hatt møte i systemadministrator-gruppa og de andre systemene er sjøl ansvarlig for hvordan de ønsker å implementere dette, men Bibliotek-Systemer ønsker at de skal implementere dette fullverdig.

Spørsmål fra salen: MikroMARC-bibliotek får postene som epost? Nei, de får postene som NILL-melding, sier Tore. Men de MikroMARC-bibliotekene som ikke har NILL får en PDF-fil. 

Spørsmål fra salen: Når fylkesbibliotek låner ut og leverer inn depot. Når man mottar depotet tilbake, leverer man de bare inn, rett og slett? Ja, sier Tore.

Spørsmål fra salen: RFID-brikker og depot: Vi får ikke av alarmen. Det fungerer ikke. Piper i portalen. Har dette noe med hvordan eierbiblioteket låner ut boka, om strekkoden eller RFID brukes ved utlånet. Hvorfor er ikke alarmen av? Tore ønsker å se nærmere på dette, men dette skal fungere mener han. Kommentar fra salen: Sannsynligvis forklaring at eierbiblioteket låner ut vha strekkode og ikke RFID-brikken, og dermed blir ikke alarmen fjernet. Bruk Alt+x når dere låner ut innlånsbøker fordi dette fjerner alarmen fra brikkene, for dere som har RFID.

Spørsmål fra salen: Ofte bestilles et depot via nettet. Men kan f.eks. en skolebibliotekar komme på folkebiblioteket og plukke ut bøker og biblioteket låne ut bøkene som depot? Og kan folkebiblioteket finne fram et visst antall titler til en skole/et skolebibliotek etter f.eks. fått en telefon fra skolen. Positivt svar fra Tore på hvordan dette gjøres.

Tore Morkemo oppsummerer bestillingsfunksjonen.
Forklarer hva som skjer i andre bibliotek som ikke har Bibliofil: NILL-meldingene sendes for de som har den funksjonen, feks MikroMARC (med MM-fjernlånsmodul) , Aleph og BIBSYS. De som ikke kan motta NILL får en pen PDF-fil med liste over alle bøkene i depotet.

Statistikk:
 DFB har sendt ut 3606 depot. Gjennomsnittlig 20 titler pr depot. 273 bibliotek har mottatt depot.
 Viser statistikk på eksemplarer i depot pr språk. Arabisk, russisk, persisk, engelsk, somali, polsk, kurdisk og urdu er de åtte mest bestilte språkene i rekkefølge.
 Eksemplarer i depot pr språk (Bibliofil) : Mulig å få opp statistikk på hvor mye depotet blir brukt. Eierbiblioteket kan se bruken av depotet.
 Statistikk lokalt: Grensesnittet ikke ferdig laget, men dere som låner inn depot kan se statistikk på lokale utlån, mottatte depot, returnert depot, etc. Dersom man velger utlånte depoteksemplar vil man se lokalt hvor mye depotet blir brukt. Denne statistikken kan alle ta ut allerede i dag. Statistikk ble ført fra første dag modulen ble tatt i bruk.
 Spørsmål?

Spørsmål fra salen: Må man bruke webstatistikken? Kan ikke avgrense på depot? Ønsker at depot/sortering i webstatistikken? Tore ser på om det er mulig.

Ingen flere spørsmål.

Reidar Bjerkseth: Alle ansatte i Bibliotek-Systemer har sydd i natt: Gensere til utdeling med påskrift om Samsøk og Norgeslån. En genser til hver. Størrelse small ble utsolgt på biblioteksjefmøtet. (latter)

AU takker Tore Morkemo og Reidar Bjerkseth. AU minner om å sjekke ut før lunsj. Pause til presis kl 10.30.

Kl 10:30 Kristin Flo innledet. Tre foredrag i denne bolken. Hovedtema på brukermøtet: "Luftlån" / ikke-fysiske medier
Omrokkering i rekkefølgen. Bolken begynner med Buskeruds prosjekt på e-bøker.

"E-lånsprosjektet til Buskerud fylkesbibliotek" v/Dag Erlend Lohne Mohn
Se også prosjektbloggen
 Mohn er filolog og medieviter og har jobbet i A-pressen før jobben i Buskerud.
 Presentasjon av prosjektet.
 Referenten noterer kun utfyllende / det som ikke står i Mohns presentasjon:
 Tidligere leverandør Elitra, Nå Cappelen Damm som har kjøpt opp Elitra.
 Mohn ser ikke for seg at alt er ferdig innen 2010. Ser for seg utvikling også etter 2010.
 Skal teste ulike lisensmodeller. Hvordan håndteres «eksemplarer» og utlån.
 Skal vurdere om man skal kjøpe inn store mengder titler før man låner dem ut, evt om man leier tilgang til en database. Hva skjer med forholdet til samlinga? Mister man kontrollen med «egne» eksemplarer? Hvordan påvirkes mediebudsjettet?
 Man skal låne ut lesebrett i prosjektet fordi lesebrett ikke er utbredt blant lånerne.
 Skal samarbeide med Kulturrådet om ulike lisensmodeller etc.
 Egen utlånsportal for e-bøker (nettside). Ønsker funksjon som for Kindle, hvor man kan laste ned e-bøker direkte til lesebrettet. 
 Lånerne synes låneprosessen er vanskelig, men det handler i hovedsak om første gangs installasjon, fordi det er programvare som må installeres og Mohn mener den prosessen er litt «klønete». Men straks installasjonen er utført er bruken ganske enkel.
 Pr dato er det 70 norske titler brukerne kan velge mellom. Cappelen, Samlaget etc.
 Man bruker lesebrettet Cybook Opus i prosjektet.
 Prosjektet ønsker også å ha tilgjengelig de lesebrettene som finnes i det norske markedet. Alle lesebrett i det norske markedet skal kunne brukes i dette prosjektet, dvs lesebrett som støtter åpne løsninger. Prosjektet har også lesebrettet Sony 600. Mohn synes Plastic Logic QUE er et spennende produkt (retter seg mot fag og magasiner). Noen andre eksempler på lesebrett: Sony 900, Entourage og Nook. Og ikke minst: Apple iPad, som egentlig ikke er et lesebrett i tradisjonell forstand. Ipad har ikke eblekk-skjerm og er ikke kun en «simpel» leser, men tradisjonell LCD-skjerm med touch, Foreleser spør om noen har forsøkt å lese lenge på iPad. Kommentar fra salen som mener det er en tilvenning og man må justere lysstyrken. IPad gir veldig mange tilgang til noe som ligner på lesebrett og kan dermed bli betydningsfull. Bibliotekene bør etterstrebe å være tilgjengelige for iPad.
 Vet vi om e-bøker og lesebrett kommer: Svaret er JA!
 E-bøker har tatt av i USA (se tall i presentasjonen).
 Kindle-kundene handler langt flere bøker enn andre, Mohn tror dette har noe med enkel funksjon å gjøre og at prisene er lave. Problemet er at man låser seg til en butikk, men har tro på at dette åpner seg opp for andre leverandører og formater for Kindle, f.eks. PDF osv. 
 Mener det er viktig at bibliotekene kommer på banen NÅ. Viktig å være tidlig ute.
 Viktig å låne ut lesebrett for å hindre teknologikløft, for de som har råd og ikke, og for de som behersker teknoligen og de som ikke gjør det. Han viser til Bokhandlerforeningen / bokundersøkelsen : Av de som leser aldri eller sjelden kunne 1/3 tenke seg å lese e-bøker. Kanskje er det et marked der.
 Hva skal vi med det fysiske biblioteket når e-bøkene tar over? Mohn tror ikke det er en problemstilling. Bibliotekene vil ha rolle som formidler, møteplasss, m.m.
 Mohn tror ikke e-bøkene tar over for papir-boka. Begge vil leve side om side veldig lenge. Han har tro på at p-boka overlever.
 Noen har uttalt at e-boka er et problem for norsk litteratur. Mohn tror derimot at argumentene for å lese engelsk litteratur har aldri vært større. Stor tilgjengelighet, men man må lete lenge for å finne norske e-bøker. Mohn tror det er en «skummel» utvikling. Han mener det er et paradoks at noen er bekymret for nye ord som «askefast» , mens man heller burde være opptatt av tilgjengelig norsk litteratur i e-bokform. Mohn tror ikke piratvirksomhet og bibliotekene truer bokbransjen. Utlån vil være basert på DRM kopibeskyttelse.
 «Beklager fila er utlån.» Mohn håper man ikke vil se en slik melding på skjermen. Da har vi tapt! Da har ikke bibliotekene forstått hvordan teknologien fungerer. Finnes det andre måter å behandle eksemplarer på? Er overføringen fra analogverden den eneste riktige? Vi trenger f.eks. ikke handle inn e-bokhylla full før man begynner å låne ut. Man kan heller kjøpe inn e-bøker når noen etterspør. Man kan f.eks. tilby «full bredde», men ikke ta kostnadene før noen etterspør boka. Finnes det andre måter å honorere åndsverket på f.eks. betaling pr utlån? Vil noen kjøpe e-boka dersom det aldri er venteliste?
 Hvor langt er det egentlig til Sverige? Der har man fått til ordning med betaling pr utlån 20 SEK. Se www.elib.se . Bibliotekene får kostnadsestimater på hvor mye dette vil koste dem, slik at man har kontroll med utgiftene. Svenske bibliotek synes dette fungerer. Elib er forlagseid og synes bibliotekene er den beste måten de kan markedsføre bøkene sine på. Ulikheter mellom Sverige og Norge er at i Norge eier forlagene hele verdikjeden inkl. bokhandlerne. Slik er det ikke i like stor grad i Sverige. 
 Mohn mener at momsen har blitt en hvilepute for e-bøkene, og har hørt at noen forlag er «glad for» momsproblematikken, fordi det utsetter problemene. 
 Annen problematikk: Skal man kunne sitte hvor som helst i landet og låne i et bibliotek i en annen kommune. F.eks. vha. Nasjonalt lånekort. Foreløpig ser det ut for at man må besøke biblioteket en gang og registrere kortet sitt der for å kunne låne. Utfordringer i forhold til fjernlånsregler. Hva med innkjøpsordningen? Skal bibliotekene få en rett til å kunne låne ut boka X ganger i innkjøpsordningen? Vi har Kulturrådet med på laget, men vi har begrenset påvirkningsmulighet. Hvordan ser situasjonen ut om 5 år? Vil f.eks. Bokhylla.no får større viktighet i markedet om 5 år?
 Bibliotekets rolle. Ønsker å skape gode vilkår for lånerne. Øke lesinga, øke kunnskapsnivået. Hva med ventelistene? Kanskje vi når lånerne bedre når det ikke er venteliste på de populære titlene?
 Vi må få til tjenester som tjener både produsentene og konsumentene.
 Takk for meg. Ingen spørsmål til foreleser.

"Utlån av digitale dokument i bibliotek, om BS Weblån" v/Kjartan Vevle, Bibliotek-Sentralen:
 Utlån av alle typer medier BS Weblån.
 Skal ikke snakke så mye om e-boka, men skal snakke om Biblioteksentralens syn på digitale dokumenter.
 Se presentasjonen! Referenten skriver bare utfyllende, det som ikke står i presentasjonen:
 Hvis bibliotekene skal oppfylle sin rolle, må digitale dokument som er en del av medievirkeligheten, også ha en sentral plass. Bibliotekene må ikke spille seg ut på sidelinjen, selv om e-bøker er «lett» tilgjengelig via nett/kommersielt. Hvis bibliotekene skal levere kunnskap og kultur, må bibliotekene kunne levere uavhengig av format, også e-bøker.
 Det har vært mye fokus i bibliotekene på digitalisering av eksisterende bøker og e-bøker, men lite fokus på alle typer digitale kommersielle dokumenter. Dette har ført til i Norge i dag at vi ikke har noen slike tilbud som man har i våre naboland Sverige og Danmark. Bl.a. fordi man har syntes at Nasjonalbibliotekets digitaliseringsprosess har vært viktig å gjennomføre. Bibliotekene er veldig lite opptatt av hvordan man kan effektivisere driften for å kunne levere bedre tjenester til lånerne. Det bør være et mål at bokbudsjett-prosenten av samlet driftsbudsjett går opp, ettersom bare 11,2% av samlet driftsbudsjett i folkebibliotekene går til medieinnkjøp.
 Biblioteksentralen har jobbet mye med å utvikle et system for utlån av alle typer digitale dokumenter. I Tyskland fant de et system som het DiViBib for utlån og formidling av digitale dokumenter som f.eks e-bøker, e-lydbøker, digital musikk og digitalisert film. Dette verktøyet har Biblioteksentralen jobbet med i tre år. Biblioteksentralen har tre viktige prioriteringer: Lydbøkene er viktigst å satse på. Mange titler er tilgjengelige og har vært på markedet lenge. Vi tror på at bibliotekene har en stor publikumsflate som vil etterspørre e-lydbøker. Og CD-baserte lydbøker i bibliotekene er krevende. Her er det mye å hente. Biblioteksentralen har møtt skepsis hos leverandørene. BS mener det er størst press på lydbøker. Dernest er det stort behov på musikk. Det finnes mye digitalisert musikk. Hovedproblemet med musikk er ikke å finne i stand en avtale, men at det blir veldig kostbart. Nedlasting av en lydfil blir betraktet som en framføring, og dermed må bibliotekene kjøpe fila, betale til rettighetshaver og i tillegg må man betale en sum pr utlån fordi dette er å betrakte som en framføring. Slik sett er musikk spesielt, og det blir svært kostbart for bibliotekene. En slik betalingsmodell kan man ikke gå for. Derfor er musikk lagt på is inntil det blir en digital innkjøpsordning på musikk. Den tredje medietypen: Film. Det er mye film som er digitalisert, men det er også musikk på film og dermed den samme problemstillingen med kostnader på framføring. Den fjerde prioriteringen er e-bøker: Har jobbet mot forlag for å få produsert dette, men forlag ønsker ikke å tilby dette før e-bøkene samtidig er i kommersielt salg. Bibliotekene har liten innflytelse på forlagenenes utgivelser. 
 Funksjonalitet på BS Weblån: Man er låner, går inn på bibliotekets webside, søker på en bestemt bok/tittel. E-bøkene og e-lydbøkene må være søkbare i bibliotekets base, på lik linje med alle andre format/medietyper. 
 BS Weblån er DRM-basert slik at fila er ubrukbar etter endt lån. 
 Bibliotekene må kjøpe inn e-bøker og e-lydbøker på samme måte som alle andre medier. Man kan kjøpe enkelttitler eller en pakke med bøker - eller alle titler.
 For å gi bibliotekene en forutsigbar økonomi, kjøper man f.eks. inn en pakke med ett eksemplar av hver tittel og dermed kun ett utlån om gangen. Altså ananlogi med papirboka. Vevle mener dette er eneste framgangsmåte for å ha kontroll med bibliotekets budsjett og slik at rettighetshaver har kontroll med lisens og inntekter.
 For utgiver (Forlag osv) har man kontroll med inntekter og lisenser. 
 En avtale mellom forlag og forfattere om e-bøker er ennå ikke på plass. Det er en viktig grunn til at e-bøker ennå ikke er på plass i Norge. Usikkert når en slik avtale er på plass. Må avvente til en slik avtale mellom forlag og forfatterne er på plass.
 Viktig å lage en løsning som i varetar forfatternes rettighetene, slik at forfatterne kan leve av dette. Tror ikke at bibliotekene og Biblioteksentralen kan ha noen rolle for å påvirke til en løsning.
 Vevle har liten tro på betaling pr utlån, fordi hvordan skal man da i etterkant få til en avtale med forlagene på annen betalingsmodell for utlån av e-bøker i Norge. 
 Ønsker å stresse en ting: VI som bibliotek må ta på alvor digitale dokument. Vi må ikke bli for seint på markedet, ellers kan vi bli spilt helt ut på sidelinja.

Spørsmål fra salen: Hvorfor betaling pr utlån ikke er en realistisk modell når man har fått dette til i Sverige. 

Vevle: Forlagene ønsker ikke å venne brukerne til at man får alt gratis på biblioteket. Dermed har han ikke tro på at betaling pr utlån er en realistisk modell. 

Ingen flere spørsmål fra salen. AU takker Vevle.

"Bibliotekets rolle i en digital overflodsverden" v/Thomas Gramstad, EFN (Elektronisk forpost Norge)
 Eksempler på minnebrikkens utvikling i kapasistet, og prisnivå.
 Deichmanske biblioteks boksamling får dermed plass på en minnebrikke. Altså i fulltekst.
 Referenten til Gramstads detaljerte presentasjon og skriver bare utfyllende kommentarer fra foreleser:
 Gramstad spør hvorfor folk kjøper vann på flaske, når det er gratis? Han mener dette har overføringsverdi til e-boka. Folk vil kjøpe e-boka selv om den også er gratis.
 Et av Gramstads hovedpoenger er at bibliotektjenester kan og bør bygges rundt fri kultur. 
 Spørsmål fra salen: Ingen. 
 AU takker Gramstad. Nå er det lunsj. Tilbake kl 13.00.


"Norgeslån, Hva, hvorfra og hvorhen!" v/Vidar Ringstrøm
Fra før kalt LII- Lånerinitiert innlån. Eier- og hentebibliotek blir mer usynlig for låneren. Biblioteksystemene samarbeider om å utarbeide protokoller. Pr i dag fungerer ikke Norgeslån mot alle systemer. Bruken av Norgeslån øker. Særlig mye brukt i Oslo og Akershus. Nevner at et bibliotek har ønsket å slå av Norgeslån. (Og dette er mulig ved CCL-søk)
Spørsmål til biblioteksystemer:
Jobbes det med å forbedre kommunikasjon mellom systemene. I nevnt tilfelle; Norgeslånt bok fra Micromarc-bibliotek hentes hos Bibliofil-bibliotek og blir levert ved et tredje bibliotek som ikke er Bibliofil. Verken hentebibliotek eller eierbibliotek får i dag beskjed om at boken er levert. Svar: Tore tester og kommer med løsning ganske snart. 
Finnes det statistikk for Norgeslån utført av biblioteket? Bibliotekarene bruker gjerne samsøk for å bestille fjernlån. Svar: Vidar mener det skal gå an å finne statistikk for dette. Ser på saken. 
Er det hensiktsmessig å utelukke søk hos bibliotek som ikke er tilpasset Norgeslån i samsøk? Brukerne blir forvirret over ulike systemer og bestillingsgangen. Svar: Bibits (MM3) jobber med å tilpasse seg Norgeslån. Det vil nok gjøre det enklere i fremtiden.
Ikke alltid vi finner eierbiblioteket på listen over bibliotek i utlånsmodulen når vi leverer inn. Svar: Skyldes muligens at biblioteket ikke har støtte for denne funksjonen (Innlån overalt). Lever på ”gammel måte”.
Er det mulig å ta ut statistikk eller en logg over hva som er levert inn hos oss (IOA)? Noen bøker forsvinner mellom leveringsbibliotek og eierbibliotek. Er i slike tilfeller greit å kunne gå tilbake og se når boken ble levert inn. Svar: BS undersøker om dette er mulig.

Bugzilla-påminnelse: Vidar trekker fram eksempel til Frank fra Eidsvoll bibliotek. Som er flink til å dele opp spørsmålene (nummerer). 


"E-bøker integrert i Bibliofil" v/Ola Kogstad
Små forsøk hos enkelte bibliotek. Feks lesebrett-prosjektet i Buskerud. E-bøker kommer i ulike formater. I Bibliofils websøk får du nå treff på bøker som finnes i bokhylla.no og Gutenberg-prosjektet. Knapper til e-nokversjonen i treffliste og på postvisning. BS har ambisjoner om utlån av e-bøker. E-bøker bør behandles likt som andre medier. Finnes der du søker, registreres utlånt og vises i MappaMi og må kunne ta ut statistikk på bruk. Trenger en modell på utlån av e-bøker. Tenker så langt likt med Biblioteksentralen når det gjelder det administrative.


Bibliofil ID v/Roger Niva og Odd Arne Jensen
Pådriveren har vært katalogkrydder, for å videreføre trengs det en egen ID på tvers av materiale og biblioteket. ISBN bare for bøker, EAN heller ikke på alle materialer. Numrene er ikke unike. Bibliofil ID er helautomatisk. Krever feltene: tittel, ansvarsperson, utgivelsesår, materialtype og utgivelsessted. Bibliofil ID for verk, Person ID for ansvar og Relasjons Id mellom ordningsord og forfatter. Odd Arne viser hvordan krydring av film kan bli i websøket. Mulighet til å legge inn lenke til you tube. Kan legge inn videobar fra you tube. Lenker til Store Norske og Wikipedia er lagt i faner. 95% verk får Bibliofil-ID. Viktig å katalogisere gode bestillingsposter. Fyll ut feltene som Bibliofil ID er avhengig av.

Spørsmål til Biblioteksystemer:

Kommer det ikke til å bli mye støy med videobaren? Og videoer som er relevante til tittelen? Og hvem skal teste dette? Svar: Dette med støy får hvert bibliotek finne ut selv, og bestemme om det er verdt det. Biblioteksystemer vil opprette testgruppe for ”ny-krydring” (send e-post til bibid@bibliofil.no for å bli med). Fagutvalg for brukertjenester vil alle bli invitert.

Hva med kortere trefflister? Når kommer FRBR-visning i websøket? Svar: En gang i fremtiden. Avhengig av at alle relasjoner er på plass. Materialtyper, verk og utgave må stemme. Jobber med å utvikle en modell for FRBR. Begynner nå med krydring for å teste ut Bibliofil-ID.
Hva med rettigheter til nye krydderbilder? Svar: Kommer til å legge til et copyright-felt under bildekrydder. Ikke mulig å be om tilatelse fra alle involverte selskaper og rettighetshavere. Ber heller om tilgivelse enn tillatelse for bruk av bilder. Ola sjekker mer opp omkring copyright før dette installeres til bibliotekene.
En kan komme ut for rettighetsbelagte klipp på you tube, om disse klippene ligger som krydder vil lenken råtne. Hvordan håndteress funksjonen ved lenkeråte? Svar: Youtube viser dummybilde om at video ikke er tilgjengelig. Trenger å sjekke lenkeråte. Bør være en funksjon/rapport for dette i Bibliofil.
Hvorfor er de nevnte feltene for Bibliofil-ID valgt? Passer dårlig med film/dvd der år ofte kan være angitt usikkert. For eksempel År=200? Dette virker ustabilt. Svar: Dette er for å kunne skille utgivelser. Forlag var ikke egnet å bruke pga ulik katalogisering. Mener at år er mer å stole på. Det er en mulighet legge inn sær-håndtering av materialtyper som dvd, skal se på dette.
Hva om det legges inn flere you tube-klipp på en post? Vil alle vises? Fanekort er riktig vei å gå. Kan video legges i fanekort? Svar: Mulig å legge de under hverandre, eventuelt eget fanekort


Til Biblioteksystemer AS hjemmeside

Til program for brukermøte 2004

 |Brukermøter |  Arbeidsutvalget |  Fagutvalg |  Valgkomite |  Retningslinjer |

Sist oppdatert 11.06.05.06 av arbutvalg@bibsyst.no