Til AU's hovedside

Brukermøte 2010
Asker, 4.-5. mai 2010

Referat dag 2

 

Referat fra dag 1

Referenter: Leif Hansen og Ingrid Stavran, Porsgrunn bibliotek


Åpning av møtet og praktisk informasjon v/ AUs leder Anders Haukaas.

Velkommen til Asker
Vi ble ønsket velkommen av en engasjert og engasjerende lokalpolitiker og lokalpatriot Tor Kristian Østeby. Han hilste fra ordfører Lene Conradi som hadde meldt avbud. Han understreket bibliotekets betydning i lokalsamfunnet som en viktig formidler av historie, framtid og dagligliv. Østeby er stolt av Asker biblioteks kåring til årets bibliotek.

”Fra Gutenberg via Google til – Biblioteket i Babel? En statusrapport om digitale leseløsninger” v/informasjonssjef Bjarne Buset Gyldendal Norsk Forlag
Buset orienterte om de forskjellige leseløsningene som finnes på markedet, hvorav I-pad og Amazons Kindle er de nyeste. 
I USA var det en økning i e-boksalget på 300 % i tredje kvartal i fjor. 3 % av allmennbokmarkedet og ca 1.5 % av hele bokmarkedet er nå tilgjengelig som e-bok .
Det aller første e-bokprosjektet - Prosjekt Gutenberg - startet opp så tidlig som i 1971. Nå teller Gutenberg ca 30 000 bøker som fritt kan lastes ned til de ulike leseløsningene.
Norske e-bøker ble lansert første gang i 2000. I 2007 lanserte Amazon Kindle. Kindle-salget tar av i 2009, og i oktober utgjør e-boksalget hele 48 % av Amazons totale omsetning.
Det er plass til 1500 bøker på et Kindlebrett. Online bokbestilling fra Amazon får man i løpet av 60 sekunder. Prisen ligger på 9.99 $ som er om lag en tredjedel av papirbokprisen. Amerikansk bokbransje fortviler over priskrigen.
Elektronisk blekk er mye mer lesevennlig enn PC-skjerm, særlig i sollys. Fargeblekk kommer, og sammenleggbare brett kommer. Totalt finnes det ca 40 forskjellige lesebrett.
Kindle har 80-90 % av hele e-bokmarkedet.

Norske forlag vil lage felles distribusjonssentral for e-bøker. Dette er i en tidlig fase, og nå avventer forlagene på grunn av regjeringens ønske om å legge moms på e-bøker.
Det er heller ikke kommet til noen enighet med forfatterne ennå. Kopisperre er et dilemma dersom bøkene skal kunne leses på Kindle. Det oppleves ikke som noe kundekrav å få e-bøker i Norge i dag.

Buset redegjorde for verdiskapingen på veien fra forfatter til leser, og mener at e-bok uten å gå veien om papirboka kan bli 20 til 30 % billigere enn papirutgaven.

Det diskuteres verden over hvordan e-bokøkonomien skal utformes.

Bokhylla.no i regi av Nasjonalbiblioteket er en veldig god nyhet. 85 000 boksider lastes ned hver dag. Det er bøker fra 1690-, 1790-, 1890- og 1990-tallet som digitaliseres. Pr 14.3. 2010 var 14000 bøker fra 1990-tallet digitalisert. Bokhylla.no er gratis tilgjengelig for alle.


Nytt fra bibliotekene
”Årets bibliotek, Asker bibliotek presenterer seg” ved Frid Feyling og Rannveig Kvanum
Rannveig Kvanum presenterte bakgrunnen for at Asker bibliotek ble valgt til årets bibliotek 2010. Bor 50.000 mennesker i Asker, biblioteket har 24 ansatte, derav 16 bibliotekarer. Har 55 utlånstimer i uka og en filial i Heggedal. Har 1400 besøkende daglig og 17.000 aktive lånere i fjor.
Biblioteket har en visjon: Et bibliotek verden ikke har sett maken til. Har satsa mye på aktivitet og arrangement. Hadde 75 arrangement for barn og 75 for voksne i fjor., og det kom 6600 på disse arrangementene. De har søndagsåpent i vinterhalvåret. Stikkord: synlighet. Må gjøre noe for å bli lagt merke til. Merkevarebygging viktig. Viktig med god beliggenhet og godt synlig hva som skjer i biblioteket. Synlighet i media er viktig. Et vel fungerende bibliotek gir mye tilbake og er et lavterskeltilbud. Markedsfører oss som attraktiv samarbeidspartner.
Lager sesongbrosjyre to ganger i året i samarbeid med Kulturhuset og den blir sendt ut til alle. 2500 står som mottakere av nyhetsbrev som sendes ut en gang i uka. Skal starte med infoskjerm på biblioteket. Biblioteket er på Facebook og har 450 tilhengere. 
Har lavest respons på tradisjonelle avisannonser. Viktig å tenke nytt. Bokhyllene skal være 1/3 fulle, dvd’ene skal stå med forsida ut.
Frid Feyling fortalte om arbeidet mot barn og unge. Har en oppvekstavdeling med 4 1/2 stilling. Mål å inspirere og tilrettelegge for å øke barns leselyst. Bokormkortet: må lese 45 bøker på ett år for å få dette, og har snart 1000 medlemmer. Får da rabatter i svømmehallen, kino og hos andre samarbeidspartnere. Driver med leksehjelp i samarbeid med Røde Kors, får da gratis frukt fra Meny. Alle barn blir invitert til biblioteket 4 ganger i løpet av skoleårene. På lørdager har de lørdagsforedrag, spøkelseskvelder, spillekvelder, juleverksted - gjør noe ut av høytidene. Aktiviteten i Leseåret 2010 har fått mange presseoppslag – og nye lånere. Fått ny ekspresshylle med 7 dagers lånetid. Har reist rundt på asylmottakene med eget program, besøker 2 hver uke – viser film, gir dataopplæring, avoslesing (Pressdisplay). ”Les deg til London” – hver måned trekker de en vinner som får en gratis tur til London i samarbeid med Norwegian. Andre tiltak: Hva politikerne har på nattbordet, lesernes egne anbefalinger, Månedens forfatter, Lesekort for voksne (må lese 24 bøker). Til høsten skal de ha skrivekurs med Vigdis Hjorth

”NLBs planer for nettbasert distribusjon av digitalt innhold” ved Arne Kyrkjebø
Alt Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek har i dag er digitalt lagret. Produksjson av lydbøker skjer ved bestilling: en cd brennes og sendes i posten. Etter bruk skal låner destruere den. Brenner i dag 1500 cd’er pr. dag.
Stiller nå krav til ny distribusjonsmodell som er mer framtidsrettet
• Selvbetjente løsninger med samme tilbudsinnhold (Boken kommer/MappaMi)
• Fleksibilitet. Bruker i dag Daisy-spillere med mp3 filer, men kan gjerne bruke iPod eller lignende. Skal være plattformuavhengig (Apple, Linux, Wiindows m.m.)
• Digital vannmerking med digitale signaler som sier noe om hvem som har lånt den.
• Skal kunne høre utdrag av lydboka før lån
Håper på å være klar høsten 2010.Distribusjon cd og direkte nedlasting (streaming) som skal spilles av på ”hva som helst”. Skal kunne laste ned lydboka til pc og overføre til mp3-spiller, spille av direkte på pc, mobil via direkte streaming.
Basert på en masterfil kan NBL produsere DTBook som igjen kan resultere i
• Punktskrift
• Punktskrift med kortskrift 1/2/3
• Epunkt
• Storskrift
• Daisy fulltekst med talesyntese
• Daisy fulltekst, innlest
• E-tekst
Lånere skal kunne søke opp boka og spesifisere i hvilken form de ønsker boka når de bestiller. Fra Bibliofil ønsker de seg forbedret tilpasning av brukerprofil.

”Min vei” ved Anelinde Aase Løver og Kristin Byatt

Det flerspråklige bibliotek på Deichmanske bibliotek informerte om norskkurset. Bakgrunne er et stort behov for slike kurs. Kan brukes ved å kjøpe lisenser. Har en avtale med Fagbokforlaget om norskkurset ”Min vei”. Bruker får tilgang til kurset med PIN-kode som er gyldig i 8 uker. PIN-koden ligger i et tomt cover som sendes ut, må ha ny PIN-kode når coveret sendes ut på nytt. Ville helst hatt mulighet for å logge seg på med eget lånernummer (se minvei.no hvor du logger inn med brukernavn og passord)

"Rikets tilstand  og noen ord om e-bøker og det tekniske utfordringene som ligger her v/Torkel Hasle
Torkel Hasle presenterte de ansatte i Biblioteksystemer som var med på Brukermøtet: Gunnar Monsen, Reidar Bjerkseth, Vidar Ringstrøm, Ola Thori Kogstad, Roger Niva, Tore Morkemo, Odd Arne Jensen og Lill Bjørvik. Ingen personalendringer i 2009,gjennomsnittansettelse i 13 år. 
Jobber videre med Norgeslån og integrasjon av løsninger med andre biblioteksystemer. Nasjonalbiblioteket skal utvikle Biblioteksøk og blir tilbudt dugnadsbasen for testing.
Dukker stadig opp nye duppeditter, det siste er iPad’n. Kan revolusjonere e-boka. Finnes i dag ulike typer lesere for ebøker:
• leseplate (Kindle, Sony etc. etc.) er kanskje døgnfluer, støtter ikke alle formater
• digibok – ferdig innspilt bok med dårlig kvalitet
• cd lydbok – uhensiktsmessig format
• pc med nettleser plugin – 
• skannede bøker (bokylla.no – må være på nett
• streamede bøker (O’Reilys løsning Safari)
• iPhone aps – leser ebøker i flere formater
• iPad – flott leseopplevelse
Viktig med åpne formater. Utlån av ebøker krever DRM (rettighetetsbegrensning). Men verken forlagene eller forfatterne i Norge er veldig interessert i ebøker.
Ulån av ebøker er problematisk. Skal det kjøpes et visst antall eksemplarer av hver tittel dom kan lånes ut i xx dager, for så å bli slettet? I Sverige er det en betlingsordning me dkr. 20,- pr. lån.
E-bøkene kommer, er en del av framtiden, men ikke sluttet på papirbøkene.

"RFID-gjennombrudd i 2009. Teknologi og praktiske anvendelser og erfaringer" v/Gunnar Monsen og Vidar Ringstrøm.
Gunnar redegjorde for status innen RFID. Ble introdusert i 2000, men i år har det virkelig tatt av. Nå 16 bibliotek som har startet opp og det er 1 million radiobrikker
Vidar snakker om klargjøring av bøker for RFID, innliming av radiobrikker og viste en film med brikkemaskinen Knut på jobb i Porsgrunn og Knut Hellum med hyllerydderen Wanda i Horten. Brikkemaskinen har klart 3000 bøker om dagen i Bergne, et annet bibliotek klarte 149 bøker i timen manuelt.
"Erfaringer med RFID på Deichman" v/Ann Kunish fra Deichmann
Ann orienterte om erfaringer med RFID på plater på musikkavdelingen på Deichmann. Vanlige radiobrikker for cd’er virker ikke like godt som radiobrikker for bøker – det er langt svakere signaler. Ann Kunish redegjorde inngående for testing av brikker (og med boostere) på musikkavdelingen, hvor de plasserte brikkene osv.


Til Biblioteksystemer AS hjemmeside

Til program for brukermøte 2004

 |Brukermøter |  Arbeidsutvalget |  Fagutvalg |  Valgkomite |  Retningslinjer |

Sist oppdatert 11.06.05.06 av arbutvalg@bibsyst.no