Til AU's hovedside

 

GRUPPEARBEID BRUKERMØTET 2010 OPPGAVER

Brukertjenester  Katalog/innkjøp Markedsføring Portaler Skolebibliotek Utlån/fjernlån/
depotlån
Luftlån/
Ikke-fysiske medier
Websøk/
Norgeslån

 

Brukertjenester - Hvordan få fagutvalg for brukertjenester til å fungere, utvalgets mandat og rolle

1. Det viktig å diskutere om hvordan vi skal få utvalget til å fungere. Det hjelper ikke å skifte lederen, men noe må gjøres, og jeg (Olga Linkevitch) tar på meg mye av skylda og skal prøve hardere neste år (hvis jeg fortsetter som leder)

2. Det andre som jeg (Olga Linkevitch) synes er viktig å diskutere er å gi lånerne muligheten å si sin menning om bøker. Det kan være kommentarer og anmeldelser i MappaMi eller poenggivning/stjernekast eller lenke til kunde/låneforum osv. Det er flere av våre lånerne som savner den funksjonen

3. Og det kan være veldig fint med lydklipp av lydbøker eller musikk og filmtrailere - på samme måte som for eksempel på Lydbokforlaget eller 
DVD-huset sine sider.

 


 

Luftlån/Ikke-fysiske medier

- Hva forventer lånerne i forhold til nedlasting og streaming av materiale fra biblioteket? Og hva bør de kunne forvente seg etter for eksempel
Spotify og Amazon Kindle?

- Hvordan vil en satsing på nedlasting og streaming kunne komme til å påvirke hverdagen til bibliotekarene? Hvordan vil arbeidsoppgavene
forandre seg?

- Når og hvis lovlig nedlasting/streaming av bøker, film, musikk og spill blir vanlig også i Norge, hva skal da bibliotekets rolle være som
tjenstetilbyder i denne ”næringskjeden”?
Skal biblioteket drifte serverne og de tekniske tjenestene lokalt, eller kan dette gjøres sentralt og uten innblanding fra det enkelte bibliotek?
Skal biblioteket jobbe mest med formidling?
Vil nedlasting og streaming forandre biblioteket, og i så fall hvordan?

- Hvilken type DRM-beskyttelse kan være aktuell og akseptabel for å hindre piratkopiering: skal filen som blir lastet ned for eksempel slettes etter
et antall uker, skal den ha vannmerke, eller skal lånerne kunne beholde den for alltid?
Når bransjen går mot alternative betalingsmetoder (abonnement, lisenser) for digitale tjenester, hva skjer med ”et verk, et lån ad gangen” tankegangen i biblioteket?

- Bruk av nedlasting/streaming krever teknisk utstyr. Hvor skal biblioteket plassere seg i forhold til tanken om å gi tilgang til alle?
Skal biblioteket låne ut utstyr også, eller bør det alltid ha en fysisk manifestasjon av verket, dersom det er mulig, slik at det alltid er
tilgjengelig i biblioteket?

- Hvem bør legge til rette for at biblioteket skal kunne tilby nedlasting/streaming av bøker, spill, musikk og film?


Websøk/Norgeslån 

Websøk

Websøket er det viktigste webtjenesten vi gir brukerne våre. Likevel får vi ofte tilbakemeldinger om at søket framstår som rotete og lite brukervennlig. Forsøk på forbedringer får ofte preg av mindre justeringer av det allerede eksisterende.

1. Hva slags websøk ønsker du deg? Finn to eksempler på søketjenester som er slik bibliotekets websøk burde vært. Eksemplene kan f.eks. være fra andre bibliotek, nettbutikker, oppslagsverk eller databasetjenester på web.

2. Parameterinnstilling kan gjøre at samme søk gir ulike resultat ved to forskjellige bibliotek, selv om de har de samme bøkene. Eksempel:

Er dette problematisk? Bør det være et mål at søk i forskjellige bibliotek fungerer mest mulig likt, eller er det viktigere at det enkelte bibliotek har mulighet til å sette innstillinger etter egne behov?

3. Det jobbes med fanekortbasert visning av katalogposter, hvor informasjonen om et dokument fordeles på flere fanekort. Dette gjør det enklere å fremheve sentral informasjon, samtidig som vi fortsatt kan tilby ekstra informasjon for dem som ønsker det. Se eksempler på søketjenester som bruker slik visning:

Hvordan bør dette legges opp i vårt websøk? Hvilke opplysninger er det viktigst å formidle? Hvilke kan ligge bak fanekort?

4. Trenger vi å trekke inn ekstern kompetanse, i form av f.eks. webdesigner, informasjonsarkitekt, gjennomføring av brukerundersøkelser? Hvordan kan dette gjennomføres i praksis?


Norgeslån

Det er innført en ordning der låneren automatisk tilbys å bestille Norgeslån fra annet bibliotek i stedet for å sette seg på venteliste, hvis forventet ventetid overstiger 14 dager. Hva innebærer denne ordningen for bibliotekene? Er 14 dager en for lav terskel?
 

 


 Markedsføring av bibliotekets tjenester

Temaet er hvordan funksjoner som ligger i Bibliofil eller data fra Bibliofil kan benyttes i markedsføring av biblioteket.

Diskutere erfaringer (og evt. demonstrasjon) med bl.a.

- #61623; Epostlister som ligger under MappaMi

- #61623; Twitter (nye bøker på biblioteket)

- #61623; Kikkhullet - mest lånte/reserverte/nye som mulig fast spalte i lokalavisa

- #61623; Bokomtaler m/lenker til søkedelen

De to siste er nok avhengig av godt samarbeid med lokalavisa - fordel små bibliotek

 

 


Utlån/fjernlån/depotlån

- Noen nyheter / status

- Depotlån
En god del bibliotek har tatt i bruke depotlån - ikke bare Deichman.
Hva er erfaringene så langt ?
Har noen høstet erfaringer fra skolebibliotek ?

- Fjernlån
Noen ønsker seg kopieringsmulighet når man skriver en ny bestilling (innlån) - flerbindsverk, mikrofilmer.....
Er dette noe vi ønsker oss ?
Hva med tittelnummere, status på eierbibliotek o.s.v.?

- Hurtiglån
Her finnes det mange lokale løsninger.
På tide at Bibliofil lager en løsning for alle ?
Ikke mulig å reservere, egen lånetid, enkelt å overføre / tilbakeføre fra / til hurtiglån.
Hva med fysisk merking ?

- Luftlån
Finnes det konkrete eksempler eller er alt bare luftige tanker ?
En sped begynnelse - norskkurs på internett fra DFB
http://dfb.deichman.no/index.php?option=com_content&view=article&id=684:norskkurspaainternett&catid=50&Itemid=725
med katalogposten
http://www.deich.folkebibl.no/cgi-bin/websok-dfb?mode=vt&ccl=%28tnr%3d906383%29+&st=ccl


- Eventuelt

 


Katalog/innkjøp

Nettressurser og digitale medier – erfaringer og utfordringer.

Hvordan fungerer katalogmodulen i det praktiske katalogiseringsarbeidet?
Er det enkelt nok å tilrettelegge maler, tag’er, autoritetsregistre osv?
Er eksemplarpåføringsbildet tilfredstillende?
Er det funksjoner vi savner? Forslag til nytenkning/videreutvikling.

Hvordan fungerer innkjøpsmodulen?
Hvem bruker modulen, bibliotekarer eller merkantilt personale?
Forslag til nytenkning/videreutvikling
 


Portaler, f.eks. Joomla. Diskusjon og erfaringsutveksling

Vi ønsker å ha en mest mulig åpen diskusjon omkring Bibliofil og tilpasningene til portaler, i første omgang Joomla. Her er forslag til tema for diskusjonen:

Hva ønsker bibliotekene av satsning fremover? Hva ønsker vi oss hvis vi skulle ønske oss én forbedring av Bibliofils moduler/komponenter? Hva bør prioriteres?

De forskjellige modulene i Joomla:
Funksjonalitet: Hva fungerer bra? Hva fungerer mindre bra? Er det noe vi savner?
Utseende: Hva kan vi selv påvirke av hvordan modulene vises? Brukervennlighet.

Joomla levert av Bibliotek-Systemer kommer med en ferdig mal (template). Har vi noen innspill til hvordan denne bør være utformet? Hva bør være med på et nettsted? Hva bør malen ta hensyn til? Og hvilke moduler/komponenter bør installeres som standard?

Gode råd rundt produksjon og publisering av artikler. Er det noen som har tips om komponenter som gjør jobben enklere? Hvordan bør man organisere artiklene?

Tips om moduler/komponenter man har lastet ned og som man kan anbefale andre



Skolebibliotek. Besøk med gruppearbeid på Solvang skole


Tema: Skolebibliotekets plass i LK06 (grunnopplæringen i grunnskolen og videregående opplæring) som pedagogisk ressurs og læringsarena.

Hovedhensikten med skolebiblioteket er at det skal være en arena for læring. Det skal gi merverdi til fagene i skolen, og gi lyst, interesse og mulighet til å lese, studere og kommunisere gjennom bruk av tekster i samspill med andre.

For at skolebiblioteket skal ha en plass i skolens lokale læreplanarbeid og undervisningsplanlegging (og kravet om tilpasset opplæring skal oppfylles) peker to hovedområder for samarbeid seg ut mellom lærerne og skolebibliotekar:

1. Utvikling av elevenes (lærernes) informasjonskompetanse i forbindelse med elevaktivt arbeid.
2. Leseutvikling og lesestimulering


Hvordan kan Bibliofil brukes bedre eller gjøres til et enda mer nyttig verktøy for å få fram det læringspotensialet som ligger i skolebiblioteket?

Kilde: T. Hoel, o.fl.: Opplevelse, oppdagelse. Opplysning. Fagbok om skolebibliotek. Biblioteksentralen 2008

Solvang ungdomsskole - skolebibliotek: http://www.asker.kommune.no/Organisasjon/Oppvekst/Skole-og-utdanning/Oversikt-over-grunnskolene/Ungdomsskolene/Solvang-skole/Bibliotek/

 

Et lokalt LK06 emneordregister?
Kan Bibliofil brukes til å gjøre det enklere for brukerne å finne fram i skolebibliotekets samling hvis den knyttes opp mot LK06 og skolens lokale læreplaner? For eksempel ved opprettelse av et lokalt emneordregister tilpasset LK06?

Fag (norsk, matematikk, engelsk, samfunnsfag, naturfag, RLE, etc.)
Hovedområdene i hvert fag f.eks. matematikk [Tall og algebra, Geometri, Måling, etc.]



Videreutvikling av selvbetjent utlån / MappaMi / Utlån av lærebøker / Bruk av PIN-koder / Ta i bruk nasjonale lånekort i skolebiblioteket

Bruk av MappaMi egner seg godt for elever fra mellomtrinnet. Med MappaMi åpner det seg mange muligheter for brukerne som f.eks. å påvirke innkjøp til skolebiblioteket men også til bestilling og forlenging av lån.

Mange skoler registrerer lærebøkene i Bibliofil. I en travel hverdag blir det lett surr hvis elevene slurver med å merke bøkene. Pr. i dag mangler lånerne en enkel måte å finne ut hvilket eksemplar som er deres ved hjelp av Selvbetjent utlån / MappaMi. Dette etterlyser kontaktlærere til stadighet. Det finnes ikke en lettvint måte, i Skolejobber, til å hente ut lister som viser både oversikt over brukerens lån, forfallsdato og eksemplarnummer.

• Er det mulig å finne en løsning på dette?


Utlån ved bruk av PIN-kode gjør utlånet sikrere for brukerne. Ulempen for mange elever er at de må bruke flere ulike PIN-koder/passord på skolen (f.eks. pålogging på skolens datamaskiner) og dette kan gjøre terskelen for å låne på skolebiblioteket for høy for en del elever. Pr. i dag er Bibliofil PIN-koden sammensatt av fire sifre. Hvis elevene kunne brukt samme passord til skolens datasystem og skolebiblioteket ville det forenklet innføring av Selvbetjent utlån m/PIN-kode.

• Er det mulig å legge til valgmulighet for alternative PIN-koder?
• Er det mulig å la deler av brukerne / enkelte klassetrinn (f.eks. 6- til 8/9-åringer) få bruke Selvbetjent utlån uten PIN-kode mens resten av lånerne bruker PIN-koder?

Stadig flere skolebibliotekarer vurderer å gå over til nasjonale lånekort.

• Er det mulig å få laget en veiledning til en slik overgang i KvikkRef Skolebibliotek?



"Luftlån" / Ikke-fysiske medier:

Linken til e-bøkene var en stor nyvinning og gir store muligheter for skolene.

• Er det mulig å få til lignende linker til læringsressurser som hører til skolenes lærebøker? (i stedet for å legge disse inn i hver enkelt post)
• Andre ønsker om digitale lån for skolebibliotekene?
• Vil det bli mulig for skolene å legge til tilgang til digitale ressurser som de abonnerer på?



Lesestimulering: brukerstøtte / tilpassete læremidler / egenprodusert materiell

WebSøk utbedres kontinuerlig og fremstår som et stadig mer brukerstyrt system som gir brukerne muligheter for samhandling. Utviklingen går i den retning at brukerne, på en enkel måte, kan legge til sin egen informasjon og egenprodusert materiell. Dette gir dem muligheter til å skape ny informasjon som blir gjort tilgjengelig for andre brukere av basen (i motsetning til lukkete læringsplattformer som It's Learning). Skolene har et stort behov for utveksling av egenprodusert materiale. For å stimulere elevenes leselyst er f.eks. bokanmeldelser, "bla i boka" og lydfiler viktige. I det pedagogiske arbeidet vil det være arbeidssparende å få tilgang til f.eks. Leselyst-opplegg som er laget rundt omkring på skolene.

• Kommer skolene til å få slike muligheter i Bibliofil?

Vis plassering: Vis plassering er et annet eksempel på lesestimuleringstiltak.


• Nevn andre funksjoner i Bibliofil som kan støtte opp under skolebibliotekets to hovedområder?
• Hvilke digitale tilleggsbehov ønsker vi å få dekket for skolebibliotekene?
 

 


 |Brukermøter |  Arbeidsutvalget |  Fagutvalg |  Valgkomite |  Retningslinjer |

Sist oppdatert 29.04.2010 av arbutvalg@bibsyst.no