Referenter: Dögg Hringsdóttir, Siv Kirsten Johansen, Gunvor Melhus, Sigrid Sætre og
Grethe Vollum, alle fra Deichmanske bibliotek
Møtet startet kl. 12.00 med lunsj.
Carol van Nuys fra arbeidsutvalget (AU) ønsket velkommen til brukermøtet.
Hans Gjerløw, biblioteksjef i Sandefjord ønsket deltakerne velkommen til
Sandefjord. Han fremhevet at i Sandefjord satset man mye på kultur, byen ble
utnevnt Årets kulturkommune i 1998 og at bystyret ser nå på mulighetene for et
nytt bibliotek i sentrum.
ved Anders Kluge, forskningssjef ved IMEDIA, Norsk regnesentral
Anders Kluge innledet foredraget med å tilstå at tittelen nok var valgt av hensyn til
forsamlingen. Det skulle i hovedsak dreie seg om teknologi, teknologiutvikling og trender,
og mindre om bibliotek. Men han la vekt på bibliotekenes rolle som gode forvaltere av
informasjon i en tid med økende krav til systematisering, struktur og gjenfinning.
Nye medier utgjør et stort og til dels kaotisk område. Vi fikk en oversiktlig
presentasjon under følgende overskrifter:
- Bransjer og teknologier konvergerer
- Hva er nye medier?
- Hva kjennetegner Internett
- Datamaskinen som medium
- Medieuavhengig publisering?
- Grunnleggende trender i dag
- Grunnleggende trender framover
- Tjenestekanaler - integrering av trådløst utstyr
- Information appliances
- Også her vil informasjons- og kommunikasjonsteknologi bli
viktig
- Nye medier om 2 år
- ... og om 5 år
Oppsummering:
Forskjellige bransjer og teknologier smelter sammen, "konvergerer".
Kringkasting - Publisering - IT - Telekommunikasjon. Informasjons- og
kommunikasjonsteknologi = IKT.
De nye mediene er interaktive og grensesprengende, og tas i bruk på nye måter på stadig
flere områder.
"Alt som kan bli digitalt vil bli det" (N. Negroponte).
Trådløse informasjonstjenester integreres og kan tilbys i samme nett.
Internettet har ennå ikke funnet sin form. Teknologien har gått raskere enn utviklingen
av selve mediets form, innhold og nyttefunksjon. Nye media skaper nye konvensjoner, også
på innholdssiden.
Datamaskinen blir viktig som publiseringsmedium. Publisering vil kunne skje gjennom ulike
medier og formater ; et innhold, men mange kanaler ut til publikum og brukere.
Mediauavhengig publisering blir ikke bra nok. Det er et økende behov for
tilrettelegging for forskjellige medier og teknologier.
Mobiltelefonen får flere funksjoner og blir et viktig medium for datakommunikasjon og
interaktive tjenester.
Fjernsynet forventes å gå fra å være analogt via digitalt til interaktivt TV.
Spesialiserte informasjonshjelpemidler vil bli enklere å bruke - og billigere.
PC'er er blitt alt for kompliserte. Nærmest ubegrenset billig båndbredde om fem
år.
"Alle" vil kunne lage tjenester for mobilt utstyr. Det blir viktig å være
innholdskritisk og se på kildene.
ved Torkel Hasle og Per Magnus Henriksen, Bibliotek-Systemer AS.
Torkel Hasle hadde en presentasjon med lysark som dessverre ikke er tilgjengelige her.
Status:
2 nye stillinger i BibliotekSystemer, tilsammen 15 medarbeidere fra 1. september i
år. Dette er et konkret tiltak i den konkrete satsningen på å jobbe med
restansekøen.
Mål som det jobbes mot: Kvalifisert respons når problem meldes inn og få ned
responstiden.
Problemer/ utfordringer:
Det har vært uakseptabelt lange responstider inntil nå. TH beklager at de siste
månedene har de ikke vært i stand til å ta seg godt nok av eksisterende kunder.
Nye kunder har kommet for konsentrert (tidligere Media-bibliotek), men BibliotekSystemer
valgte å ta i mot (selge Bibliofil til) alle interesserte bibliotek og ikke avvise
noen. Konverteringen til Linux har vært arbeidskrevende, men vil gi mer rasjonalle
rutiner, som er en fordel for framtida. BibliotekSystemer har tatt fatt, konkret, i de
sakene som ligger. Dette er ikke bare prat. Og man har erkjent nødvendigheten av å
utvide kapasiteten med flere medarbeidere, men det tar 1/2 til 1/1 år før en ny
medarbeider kan jobbe selvstendig!
Klare meldinger fra brukerne på møtet: Gi tilbakemeldinger! Vi kan akseptere
at ting tar tid, hvis vi vet at det arbeides med saken. BibliotekSystemer har et
internt rapporteringsverktøy for oppfølging av saker. Arvid Hoff spør om dette
ikke kan også brukes i forhold til kundene? TH forsikrer at BibliotekSystemer jobber mot
mer ryddig behandling av problem og tilbakemeldinger.
Nye ansikter:
To nye stillinger. Vidar Ringstrøm i Systemavdeling og Thomas Weholt i Teknisk
avdeling. Det man ønsker å oppnå med nyansettelsene er bl.a.:
- å frigjøre systemfolkene fra driftsstøtteproblematikk og slik få mer kapasitet til
utvikling.
- å avlaste systemkonsulentene ved å legge oppgaver fra systemavdelingen til teknisk
avdeling.
For øvrig satser man på å starte tidligere med styrking av teknisk service ved
engasjement av sommervikar (Odd Arne Rusti).
BS organisasjon:
Organisasjonskart: 3 avdelinger, Systemavdel., Teknisk avdel. og Salg/økonomiavdel.
Overgang til Linux:
Det er et paradigmeskifte at store kommersielle aktører nå tar Linux til seg, det er
blitt stuerent. Men det var et dristig valg den gang BibliotekSystemer valgte
Linux. (Mellvik-rapporten - nå med spesialrapport om Linux.)
År 2000:
BibliotekSystemer garanterer Linux og Bibliofil. Begge er testet.
Det vil være strømforsyningen som vil være kritisk ved årsskiftet. Anbefalingen
er å slå av server-strømmen om en frykter at elektrisitetsforsyningen vil svikte. Det
kan også bli problemer med gamle PC-er.
Kommentar fra salen angående Uniflex og år 2000-problematikken: Informasjon om dette
burde kommet fra BibliotekSystemer og ikke fra leverandøren. Flere bibliotek har
oppfattet Bibliofil som en totalinstallasjon. Og siden BibliotekSystemer en gang har
formidlet slikt som Uniflex som en del av leveransen, var oppfatningen hos de
brukerrepresentantene som tok ordet, at BibliotekSystemer hadde en
informasjonsforpliktelse. E-post til Forum ble nevnt som metode.
Melding til problem:
Ved å bruke skjemaet som ligger på http://www.bibsyst.no/cgi-bin/problem tvinges den som
melder problemet til å detaljbeskrive dette - noe som er svært ønskelig. TH
oppfordret til å bruke de søkbare arkivene for FORUM og PROBLEMSVAR for å se om en
løsning evt. finnes allerede.
BibliotekSystemer har tatt tiltak for å stoppe "spam" til deltakerne på
postlistene (forum, problemsvar).
Ansvarsfordeling
BibliotekSystemer har ikke kapasitet til å drive med brukerstøtte på PC-er og Windows -
dette er et lokalt ansvar. En del henvendelser om dette skyldes manglende
kunnskap. For øvrig advares det mot å forsøple PC-er med mye rar programvare,
f.eks. tatt ned fra nettet.
BS om 5 år
5 år er laaang tid!
Ad mindre fokus på maskiner - "tidligere var det isenkram'en som kostet".
Ellers ser BibliotekSystemer for seg en videreutvikling av eksisterende teknologi, ikke ny
løsning fra bunnen av.
Lisens- og serviceavtaler - Per Magnus Henriksen
BibliotekSystemer har ryddige avtaler, basert på statens standardkontrakter for kjøp
og drift av IT. Prisstrukturen bygger på at funksjonalitet er det en abonnerer
på. Det vil være én bruksrett uansett hvor mange funksjonaliteter en har - dette
er nytt.
Alle bruksretter teller likt innenfor biblioteket, også publikumsterminaler. Antall
samtidige brukere som kan bruke systemet samtidig.
Funksjonaliteter: Katalogisering, søking, utlån, tilvekst.
Annet: Operativsystem støtte (OS) + e-post, fjernlån, Bibliostrek (utskrift av
strekkoder til HP laser standard), tidsskriftmodul, boken kommer, web-hotell,
web-overbygning, Internett-støtte.
Prising av disse tjenestene er uavhengig av tilgang.
Den tekniske serviceavtalen er komponentbasert og bygger på servicepoeng.
Prinsippet er veiing av komponenter i forhold til pris, og indeksregulering hvert
år. Dette er hovedprinsippet. Det er nå en tendens blant kundene til å ta
ut komponenter fra avtalen, og BibliotekSystemer vurderer nå å sette en nedre grense for
å inngå serviceavtale. Beløpet 3000 kr. pr. bruksrett pr. år ble nevnt.
16.15-18.00
Gruppearbeide med utgangspunkt i AU/BS-protokollen og Anders Kluges stikkord over
teknologiske muligheter om henholdsvis 2 og 5 år.
Ønsker, fordeler og ulemper i det daglige arbeidet med Bibliofil: Hva krever vi av
Bibliotek-Systemer AS og Bibliofil om 2 og 5 år?
(Hver gruppes meninger og ønsker føres i en protokoll. Gruppene lager transparenter over
viktige punkter som presenteres i plenum på fredag.) Et
systematisert oversikt over gruppenes meninger finnes her.
19.00 Festmiddag
21.00 Omvisning i Sandefjord bibliotek. Lette forfriskninger og
kulturinnslag.
Tore Mørkemo, Bibliotek-Systemer AS.
(Denne delen av programmet ble presentert uten noen innholdsfortegnelse eller oversikt,
og ble derfor litt usammenhengende og vanskelig å notere fra.)
Mye endringer i statistikk-programmet i de siste årene.
Fylkesbibliotekstatistikken kan ikke tas ut av systemet som det er nå, men når nye
felles lånernumre for bibliotek blir standardisert og tatt i bruk så blir det
mulig. Numrene vil ha "innbakt" informasjon om type bibliotek.
Hver gang noe skjer med et eksemplar blir det registrert. Indekseres om natten.
Ingen planer om å utvikle en grafisk (Windowsbasert) statistikkmodul.
I bestandsstatistikken er det kun mulig å ta ut statistikk til Bibliotektilsynet.
Det er foreløpig ikke mulig å ta ut bestandsstatistikk på enkelte
kategorier/søkebegrep, men de har planer om å innføre det, slik det er allerede mulig i
utlånsstatistikken.
Alle søk i Websøket blir logget, det er mulig å se om brukerne får treff eller ikke.
Postnummer logges i utlånsstatistikken, gjør det mulig å få ut statistikk på
geografisk fordeling av lånere.
Mye informasjon om lånere blir lagret i utlånsøyeblikket, s.s. kjønn, alder o.l. men
den er ikke tilknyttet lånernummer, det er ulovlig.
Planer om å koble bestands- og utlånsstatistikk mer enn nu er gjort, men ingen konkrete
tidsplaner foreligger.
Spørsmål som Bibliofil-kunder kunne stille i forkant av møtet ble svart på her i
prgrammet. Spørsmålene og svarene finner du her.
Ialt 8 grupper presenterte resultatene av sitt arbeid. Arbeidsutvalget har laget
en protokoll med oppsummering av resultatene, som skal brukes i en videre dialog med
BibliotekSystemer AS. Les en sammenfatning av
gruppenes notater. Se gruppenes stikkord.
Eirik Newth, forfatter
Presentasjonen var morsom og livlig, bl.a. ble det vist frem en E-BOK av typen
RocketBook. E.N. mener at de er fortsatt ganske primitive, men at de representerer
begynneslen på en revolusjon!
Eirik Newth og Torkel Hasle sitter i panelet.
E.N. er uenig med Trond Øgrim, som mener at det er forgjeves å kjempe mot
tjuvkopering, og at staten vil kopiere opp alle tekster. E. N. mener at Pappa Stat
ikke vil ordne alt.
Problemet med opphavsrett er løsbart: Det brukes "digitale penger", eller det
betales for kopi.
T.H. tror ikke at de teknologiske endringene vil komme så raskt som det E.N.
tror. Han tror at bøker i trykt form vil dominere de neste 10-20 år. Vil bøkene
selges med katalog-chip?
Mange medier er kortlivede. Markedets interesse er å få oss til å kjøpe noe nytt hele
tiden. Jfr. det som har skjedd med 78-platene. Spesielt er elektroniske medier
kortlivede. CD-ROM er på vei ut. DVD (digital versatile disk) er "neste
generasjon" av optisk lagringsmiddel, men hvor lenge består den? Boka har den
fordelen at den ikke trenger noen "dings" for å benyttes. T.H. er usikker på
digitale bøker.
Men mye av det som E.N. snakker om i sitt foredrag, mener T.H. likevel er
praktikabelt:
Boka ligger på diskett som legges inn på PC og skrives ut. Men kan velge språk , hvis
det ikke stilles for store krav til språk-kvaliteten. En elektronisk bok kan lese
seg selv opp.
Hva er teknologisk mulig? - Hva stopper?
E.N.: Bevaringsproblemer med lagringsmedia, papir og film har ikke evig liv.
Syrefritt og ikke-syrefritt papir. Det er meningen at pocket-bøker skal brukes kort
tid. Tendensen er i retning digitalisering av alle media.
- Det er velkjent at det kjempes om en standard, og at man får monopol.
Innlegg fra salen (Arvid Hoff): Hva med forutsetningene for biblioteket
når de digitale medier overtar? Bibliotekene mister den fysiske kontrollen
med mediene. Konsekvensen av dette er:
1. Folkebibliotket som møteplass kommer i fokus
2. Vårt fagområde: å ordne og formidle informasjon, blir begrunnelsen for
vår eksistens.
Newth påpekte viktigheten av å forvalte den lokale informasjonen og at bibliotekene holdt seg oppdatert når det gjelder den tekniske utviklingen.
Det ble mer diskusjon om elektroniske dokumenter kontra trykte: Boka har kvaliteter som det elektroniske dokumentet ikke har - noen mener at det er lettere å tilegne seg stoffet på papir. Grethe Vollum mente at menneskelig sansing er viktig når man skal tilegne seg kunnskap, hun spurte om ikke skjermen ble for en-dimensjonal, var det ikke viktig å kunne understreke - bearbeide? E.N. har sagt opp abonnementer på papir-tidsskrifter og erstattet dem med elektroniske. T.H. har beholdt sine. E.N. mente at dette mye dreiede seg om generasjonsmotsetninger.
Grethe Vollum påpekte at bibliotekene også skal ta vare på informasjon om det som var, f.eks. de lovene som gjaldt for 50 år siden.
Konklusjon på debatten: Bibliotekenes utfordring er informasjonsformidling.
Bibliotekene kan bli mer sentrale når det gjelder opplæring. - Bibliotekarene som
"kaos-piloter".
15.15-16.00
AU har fått hjemmesider hvor diverse info er lagt inn. Lenket fra "Kundeinfo" på BibliotekSystemer sitt nettsted. CVN går igjennom innholdet på sidene. De ligger på serveren i Østfold fylkesbibliotek foreløpig.
CVN presenterte også protokollen fra møtet mellom AU og BibliotekSystemer AS d.
12.02.1999. Protokollen finner du her.
Kataloggruppa v/Ola Thori Kogstad: TkKatalog er nå installert hos alle som kan ta det i bruk. De jobber med henvisninger i Websøket, men det er en kjempekomplisert sak. Kataloggruppa har ikke hatt noe møte siden siste brukermøte, men planlegger et møte i løpet av sommeren.
Periodikagruppe v/Tore Morkemo: (Denne gruppa har ikke vært aktiv). Testfase for den nye Windowsbaserte periodikamodulen i løpet av sommeren. Tore planlegger å innkalle til et møte i gruppen.
Tilvekstgruppa er helt sovende.
Søkegruppa v/Ola Thori Kogstad: Ny versjon av Websøket er nesten ferdig. Informasjon om parameterstyring m.m. sendes ut i løpet av kort tid.
Utlånsgruppa v/Tore Morkemo: Gruppa hadde møte på onsdag, diskuterte bl.a.
selvbetjening i utlån m. PIN-kode. Låneren skal ha innsynsrett i den informasjon
som ligger lagret om vedkommende. Oppbygging av lånerprofiler ønsket.
Diskuterte grafisk utlånsmodul, prototype finnes men mer utvikling trengs for at den skal
bli bedre enn en linjebasert modul. Gruppa ønsker seg muligheter for å dra på
studietur for å se på andre systemer.
-For å effektivisere AUs arbeide foreslår AU at bibliotekene (om ikke pengene kan
fåes noe annet sted) finansierer to til tre møter pr. år:
Dette forslaget ble støttet, men ingen konkrete tiltak ble nevnt på brukermøtet.
-For å holde kostnadene nede foreslår AU at AUs medlemmer velges fra samme region i
landet og at en ny region velges annet hvert år:
AU valgte å trekke dette forslaget, etter at responsen fra salen tilsa at man heller
ønsket at AU-medlemmer skulle velges etter type bibliotek.
- AU foreslår videre at mandatet forandres for å tillate disse endringene:
Ønsket om at AU-medlemmer skulle velges etter type bibliotek bør komme til uttrykk
i mandatet. AU bør arbeide med dette i kommende periode.
- AU foreslår å opprette to nye fagutvalg - en for periodika og en for statistikk:
Periodikagruppe eksisterer allerede. Positiv respons fra salen om å opprette en
statistikkgruppe. Turid Johansen i Fredrikstad er interessert i å være med i den.
- AU foreslår å slå sammen fagutvalgene for katalog- og søking:
Positiv respons fra salen om å slå sammen gruppene. Betyr ikke at det blir færre
medlemmer. Gunvor Melhus mener at gruppen må være stor for å kunne representere
mangfoldet av funksjoner.
Leif Hansen og Vidar Ringstrøm går nå ut av AU. Forslag om at de erstattes med Kristin Flo og Randi Hausken. Vedtatt med applause! AUs medlemmer finner du her.
Som valgkomite ble valgt Leif Hansen, Hanne Ottoson Øhre og Ove Gaathaug. Valgkomitéen finner du her.
16.00
Møtet avsluttes med at Carol van Nuys takker for oppmøte, deltakelse og arbeidsglede.