Bibliofil-brukermøte  10.-11. juni 1999

Rica Park Hotel, Sandefjord


Referenter: Dögg Hringsdóttir, Siv Kirsten Johansen, Gunvor Melhus, Sigrid Sætre og Grethe Vollum, alle fra Deichmanske bibliotek
 

Torsdag 10. juni

Møtet startet kl. 12.00 med lunsj.

Carol van Nuys fra arbeidsutvalget (AU) ønsket velkommen til brukermøtet.

Hans Gjerløw, biblioteksjef i Sandefjord ønsket deltakerne velkommen til Sandefjord.  Han fremhevet at i Sandefjord satset man mye på kultur, byen ble utnevnt  Årets kulturkommune i 1998 og at bystyret ser nå på mulighetene for et nytt bibliotek i sentrum.
 

"Bibliotekene, som skapt for informasjonssamfunnet"

 ved Anders Kluge, forskningssjef ved IMEDIA, Norsk regnesentral

Anders Kluge innledet foredraget med å tilstå at tittelen nok var valgt av hensyn til forsamlingen. Det skulle i hovedsak dreie seg om teknologi, teknologiutvikling og trender, og mindre om bibliotek. Men han la vekt på bibliotekenes rolle som gode forvaltere av informasjon i en tid med økende krav til systematisering, struktur og gjenfinning.
Nye medier utgjør et stort og til dels kaotisk område. Vi fikk en oversiktlig presentasjon under følgende overskrifter:

     - Bransjer og teknologier konvergerer
     - Hva er nye medier?
     - Hva kjennetegner Internett
     - Datamaskinen som medium
     - Medieuavhengig publisering?
     - Grunnleggende trender i dag
     - Grunnleggende trender framover
     - Tjenestekanaler - integrering av trådløst utstyr
     - Information appliances
     - Også her vil informasjons- og kommunikasjonsteknologi bli viktig
     - Nye medier om 2 år
     - ... og om 5 år

Oppsummering:

Forskjellige bransjer og teknologier smelter sammen, "konvergerer".  Kringkasting - Publisering - IT - Telekommunikasjon.  Informasjons- og kommunikasjonsteknologi = IKT.
De nye mediene er interaktive og grensesprengende, og tas i bruk på nye måter på stadig flere områder.
"Alt som kan bli digitalt vil bli det" (N. Negroponte).
Trådløse informasjonstjenester integreres og kan tilbys i samme nett.
Internettet har ennå ikke funnet sin form. Teknologien har gått raskere enn utviklingen av selve mediets form, innhold og nyttefunksjon. Nye media skaper nye konvensjoner, også på innholdssiden.
Datamaskinen blir viktig som publiseringsmedium. Publisering vil kunne skje gjennom ulike medier og formater ; et innhold, men mange kanaler ut til publikum og brukere.
Mediauavhengig publisering blir ikke bra nok.  Det er et økende behov for tilrettelegging for forskjellige medier og teknologier.
Mobiltelefonen får flere funksjoner og blir et viktig medium for datakommunikasjon og interaktive tjenester.
Fjernsynet forventes å gå fra å være analogt via digitalt til interaktivt TV.
Spesialiserte informasjonshjelpemidler vil bli enklere å bruke - og billigere.  PC'er er blitt alt for kompliserte.  Nærmest ubegrenset billig båndbredde om fem år.
"Alle" vil kunne lage tjenester for mobilt utstyr. Det blir viktig å være innholdskritisk og se på kildene.
 

"Rikets tilstand", BS om 5 år, lisens- og serviceavtaler.

 ved Torkel Hasle og Per Magnus Henriksen, Bibliotek-Systemer AS.

Torkel Hasle hadde en presentasjon med lysark som dessverre ikke er tilgjengelige her.

Status:
2 nye stillinger i BibliotekSystemer, tilsammen 15 medarbeidere fra 1. september i år.  Dette er et konkret tiltak i den konkrete satsningen på å jobbe med restansekøen.
Mål som det jobbes mot:  Kvalifisert respons når problem meldes inn og få ned responstiden.

Problemer/ utfordringer:
Det har vært uakseptabelt lange responstider inntil nå.  TH beklager at de siste månedene har de ikke vært i stand til å ta seg godt nok av eksisterende kunder.  Nye kunder har kommet for konsentrert (tidligere Media-bibliotek), men BibliotekSystemer valgte å ta i mot (selge Bibliofil til) alle interesserte bibliotek og ikke avvise noen.  Konverteringen til Linux har vært arbeidskrevende, men vil gi mer rasjonalle rutiner, som er en fordel for framtida. BibliotekSystemer har tatt fatt, konkret, i de sakene som ligger.  Dette er ikke bare prat. Og man har erkjent nødvendigheten av å utvide kapasiteten med flere medarbeidere, men det tar 1/2 til 1/1 år før en ny medarbeider kan jobbe selvstendig!
Klare meldinger fra brukerne på møtet:  Gi tilbakemeldinger!  Vi kan akseptere at ting tar tid, hvis vi vet at det arbeides med saken.  BibliotekSystemer har et internt rapporteringsverktøy for oppfølging av saker.  Arvid Hoff spør om dette ikke kan også brukes i forhold til kundene? TH forsikrer at BibliotekSystemer jobber mot mer ryddig behandling av problem og tilbakemeldinger.

Nye ansikter:
To nye stillinger.  Vidar Ringstrøm i Systemavdeling og Thomas Weholt i Teknisk avdeling.  Det man ønsker å oppnå med nyansettelsene er bl.a.:
- å frigjøre systemfolkene fra driftsstøtteproblematikk og slik få mer kapasitet til utvikling.
- å avlaste systemkonsulentene ved å legge oppgaver fra systemavdelingen til teknisk avdeling.
For øvrig satser man på å starte tidligere med styrking av teknisk service ved engasjement av sommervikar (Odd Arne Rusti).

BS organisasjon:
Organisasjonskart: 3 avdelinger, Systemavdel., Teknisk avdel. og Salg/økonomiavdel.

Overgang til Linux:
Det er et paradigmeskifte at store kommersielle aktører nå tar Linux til seg, det er blitt stuerent.  Men det var et dristig valg den gang BibliotekSystemer valgte Linux.  (Mellvik-rapporten - nå med spesialrapport om Linux.)

År 2000:
BibliotekSystemer garanterer Linux og Bibliofil.  Begge er testet.
Det vil være strømforsyningen som vil være kritisk ved årsskiftet.  Anbefalingen er å slå av server-strømmen om en frykter at elektrisitetsforsyningen vil svikte. Det kan også bli problemer med gamle PC-er.
Kommentar fra salen angående Uniflex og år 2000-problematikken: Informasjon om dette burde kommet fra BibliotekSystemer og ikke fra leverandøren.  Flere bibliotek har oppfattet Bibliofil som en totalinstallasjon.  Og siden BibliotekSystemer en gang har formidlet slikt som Uniflex som en del av leveransen, var oppfatningen hos de brukerrepresentantene som tok ordet, at BibliotekSystemer hadde en informasjonsforpliktelse.  E-post til Forum ble nevnt som metode.

Melding til problem:
Ved å bruke skjemaet som ligger på http://www.bibsyst.no/cgi-bin/problem tvinges den som melder problemet til å detaljbeskrive dette - noe som er svært ønskelig.  TH oppfordret til å bruke de søkbare arkivene for FORUM og PROBLEMSVAR for å se om en løsning evt. finnes allerede.
BibliotekSystemer har tatt tiltak for å stoppe "spam" til deltakerne på postlistene (forum, problemsvar).

Ansvarsfordeling
BibliotekSystemer har ikke kapasitet til å drive med brukerstøtte på PC-er og Windows - dette er et lokalt ansvar.  En del henvendelser om dette skyldes manglende kunnskap.  For øvrig advares det mot å forsøple PC-er med mye rar programvare, f.eks. tatt ned fra nettet.

BS om 5 år
5 år er laaang tid!
Ad mindre fokus på maskiner - "tidligere var det isenkram'en som kostet".
Ellers ser BibliotekSystemer for seg en videreutvikling av eksisterende teknologi, ikke ny løsning fra bunnen av.

Lisens- og serviceavtaler - Per Magnus Henriksen

BibliotekSystemer har ryddige avtaler, basert på statens standardkontrakter for kjøp og drift av IT.  Prisstrukturen bygger på at funksjonalitet er det en abonnerer på.  Det vil være én bruksrett uansett hvor mange funksjonaliteter en har - dette er nytt.
Alle bruksretter teller likt innenfor biblioteket, også publikumsterminaler.  Antall samtidige brukere som kan bruke systemet samtidig.
Funksjonaliteter: Katalogisering, søking, utlån, tilvekst.
Annet: Operativsystem støtte (OS) + e-post, fjernlån, Bibliostrek (utskrift av strekkoder til HP laser standard), tidsskriftmodul, boken kommer, web-hotell, web-overbygning, Internett-støtte.
Prising av disse tjenestene er uavhengig av tilgang.

Den tekniske serviceavtalen er komponentbasert og bygger på servicepoeng.  Prinsippet er veiing av komponenter i forhold til pris, og indeksregulering hvert år.  Dette er hovedprinsippet.  Det er nå en tendens blant kundene til å ta ut komponenter fra avtalen, og BibliotekSystemer vurderer nå å sette en nedre grense for å inngå serviceavtale.  Beløpet 3000 kr. pr. bruksrett pr. år ble nevnt.
 

16.15-18.00
Gruppearbeide med utgangspunkt i AU/BS-protokollen og Anders Kluges stikkord over teknologiske muligheter om henholdsvis 2 og 5 år.
Ønsker, fordeler og ulemper i det daglige arbeidet med Bibliofil:  Hva krever vi av Bibliotek-Systemer AS og Bibliofil om 2 og 5 år?
(Hver gruppes meninger og ønsker føres i en protokoll. Gruppene lager transparenter over viktige punkter som presenteres i plenum på fredag.) Et systematisert oversikt over gruppenes meninger finnes her.

19.00 Festmiddag

21.00  Omvisning i Sandefjord bibliotek.  Lette forfriskninger og kulturinnslag.
 

Fredag 11. juni

 

Statistikk - en presentasjon av BS statistikkprogrammer og prosedyrer.

Muligheter, begrensninger og framtidsvyer.

Tore Mørkemo, Bibliotek-Systemer AS.

(Denne delen av programmet ble presentert uten noen innholdsfortegnelse eller oversikt, og ble derfor litt usammenhengende og vanskelig å notere fra.)
Mye endringer i statistikk-programmet i de siste årene.
Fylkesbibliotekstatistikken kan ikke tas ut av systemet som det er nå, men når nye felles lånernumre for bibliotek blir standardisert og tatt i bruk så blir det mulig.  Numrene vil ha "innbakt" informasjon om type bibliotek.
Hver gang noe skjer med et eksemplar blir det registrert.  Indekseres om natten.
Ingen planer om å utvikle en grafisk (Windowsbasert) statistikkmodul.
I bestandsstatistikken er det kun mulig å ta ut statistikk til Bibliotektilsynet.  Det er foreløpig ikke mulig å ta ut bestandsstatistikk på enkelte kategorier/søkebegrep, men de har planer om å innføre det, slik det er allerede mulig i utlånsstatistikken.
Alle søk i Websøket blir logget, det er mulig å se om brukerne får treff eller ikke.
Postnummer logges i utlånsstatistikken, gjør det mulig å få ut statistikk på geografisk fordeling av lånere.
Mye informasjon om lånere blir lagret i utlånsøyeblikket, s.s. kjønn, alder o.l. men den er ikke tilknyttet lånernummer, det er ulovlig.
Planer om å koble bestands- og utlånsstatistikk mer enn nu er gjort, men ingen konkrete tidsplaner foreligger.

Spørsmål som Bibliofil-kunder kunne stille i forkant av møtet ble svart på her i prgrammet.  Spørsmålene og svarene finner du  her.
 

Plenumspresentasjon av gruppearbeidene. Diskusjon

Ialt 8 grupper presenterte resultatene av sitt arbeid.  Arbeidsutvalget har laget en protokoll med oppsummering av resultatene, som skal brukes i en videre dialog med BibliotekSystemer AS.  Les en sammenfatning av gruppenes notater. Se gruppenes stikkord.
 

"Bokas og lesningens fremtid"

Eirik Newth, forfatter

Presentasjonen var morsom og livlig, bl.a. ble det vist frem en E-BOK av typen RocketBook.  E.N. mener at de er fortsatt ganske primitive, men at de representerer begynneslen på en revolusjon!
 

Hvordan ser våre bibliotek ut i det neste århundrede?

Eirik Newth og Torkel Hasle sitter i panelet.

E.N. er uenig med Trond Øgrim, som mener at det er forgjeves å kjempe mot  tjuvkopering, og at staten vil kopiere opp alle tekster.  E. N. mener at Pappa Stat ikke vil ordne alt.
Problemet med opphavsrett er løsbart: Det brukes "digitale penger", eller det betales for kopi.

T.H.  tror ikke at de teknologiske endringene vil komme så raskt som det E.N. tror. Han tror at bøker i trykt form vil dominere de neste 10-20 år.  Vil bøkene selges med katalog-chip?
Mange medier er kortlivede. Markedets interesse er å få oss til å kjøpe noe nytt hele tiden.  Jfr. det som har skjedd med 78-platene.  Spesielt er elektroniske medier kortlivede. CD-ROM er på vei ut.  DVD (digital versatile disk) er "neste generasjon" av optisk lagringsmiddel, men hvor lenge består den?  Boka har den fordelen at den ikke trenger noen "dings" for å benyttes. T.H. er usikker på digitale bøker.
Men mye av det som E.N.  snakker om i sitt foredrag, mener T.H. likevel er praktikabelt:
Boka ligger på diskett som legges inn på PC og skrives ut. Men kan velge språk , hvis det ikke stilles for store  krav til språk-kvaliteten. En elektronisk bok kan lese seg selv opp.

Hva er teknologisk mulig? - Hva stopper?
E.N.: Bevaringsproblemer med lagringsmedia, papir og film har ikke evig liv.  Syrefritt og ikke-syrefritt papir. Det er meningen at pocket-bøker skal brukes kort tid.  Tendensen er i retning digitalisering av alle media.
- Det er velkjent at det kjempes om en standard, og at man får monopol.

Innlegg fra salen  (Arvid Hoff):  Hva med forutsetningene for biblioteket når de digitale medier overtar?  Bibliotekene mister den  fysiske kontrollen med mediene. Konsekvensen av dette er:
1. Folkebibliotket som møteplass kommer i fokus
2. Vårt fagområde:  å ordne og formidle informasjon,  blir begrunnelsen for vår eksistens.

Newth påpekte viktigheten av å forvalte den lokale informasjonen og at bibliotekene holdt seg oppdatert når det gjelder den tekniske utviklingen.

Det ble mer diskusjon om elektroniske dokumenter kontra trykte:  Boka har kvaliteter som det elektroniske dokumentet ikke har - noen mener at det er lettere å tilegne seg stoffet på papir. Grethe Vollum mente at menneskelig sansing er viktig når man skal tilegne seg kunnskap, hun spurte om ikke skjermen ble for en-dimensjonal, var det ikke viktig å kunne understreke - bearbeide?   E.N. har sagt opp abonnementer på  papir-tidsskrifter og erstattet  dem med elektroniske. T.H. har beholdt sine.  E.N. mente at dette mye dreiede seg om generasjonsmotsetninger.

Grethe Vollum påpekte at bibliotekene også skal ta vare på informasjon om det som var,  f.eks. de lovene som gjaldt for 50 år siden.

Konklusjon på debatten: Bibliotekenes utfordring er informasjonsformidling.  Bibliotekene kan bli mer sentrale  når det gjelder opplæring. - Bibliotekarene som "kaos-piloter".
 

15.15-16.00

 Hva har skjedd siden sist? Hva skjer i framtida?

Presentasjon av AUs arbeid v/Carol van Nuys:

AU har fått hjemmesider hvor diverse info er lagt inn.  Lenket fra "Kundeinfo" på BibliotekSystemer sitt nettsted.  CVN går igjennom innholdet på sidene. De ligger på serveren i Østfold fylkesbibliotek foreløpig.

CVN presenterte også protokollen fra møtet mellom AU og BibliotekSystemer AS d. 12.02.1999.  Protokollen finner du  her.
 

Presentasjon av fagutvalgenes arbeid:

Kataloggruppa v/Ola Thori Kogstad:  TkKatalog er nå installert hos alle som kan ta det i bruk.  De jobber med henvisninger i Websøket, men det er en kjempekomplisert sak.  Kataloggruppa har ikke hatt noe møte siden siste brukermøte, men planlegger et møte i løpet av sommeren.

Periodikagruppe v/Tore Morkemo:  (Denne gruppa har ikke vært aktiv).  Testfase for den nye Windowsbaserte periodikamodulen i løpet av sommeren.  Tore planlegger å innkalle til et møte i gruppen.

Tilvekstgruppa er helt sovende.

Søkegruppa v/Ola Thori Kogstad:  Ny versjon av Websøket er nesten ferdig.  Informasjon om parameterstyring m.m. sendes ut i løpet av kort tid.

Utlånsgruppa v/Tore Morkemo:  Gruppa hadde møte på onsdag, diskuterte bl.a. selvbetjening i utlån m. PIN-kode.  Låneren skal ha innsynsrett i den informasjon som ligger lagret om vedkommende.  Oppbygging av lånerprofiler ønsket.  Diskuterte grafisk utlånsmodul, prototype finnes men mer utvikling trengs for at den skal bli bedre enn en linjebasert modul.  Gruppa ønsker seg muligheter for å dra på studietur for å se på andre systemer.
 

AU presenterer noen forslag:

-For å effektivisere AUs arbeide foreslår AU at bibliotekene (om ikke pengene kan fåes noe annet sted) finansierer to til tre møter pr. år:
Dette forslaget ble støttet, men ingen konkrete tiltak ble nevnt på brukermøtet.

-For å holde kostnadene nede foreslår AU at AUs medlemmer velges fra samme region i landet og at en ny region velges annet hvert år:
AU valgte å trekke dette forslaget, etter at responsen fra salen tilsa at man heller ønsket at AU-medlemmer skulle velges etter type bibliotek.

- AU foreslår videre at mandatet forandres for å tillate disse endringene:
 Ønsket om at AU-medlemmer skulle velges etter type bibliotek bør komme til uttrykk i mandatet. AU bør arbeide med dette i kommende periode.

- AU foreslår å opprette to nye fagutvalg - en for periodika og en for statistikk:
Periodikagruppe eksisterer allerede.  Positiv respons fra salen om å opprette en statistikkgruppe.  Turid Johansen i Fredrikstad er interessert i å være med i den.

- AU foreslår å slå sammen fagutvalgene for katalog- og søking:
Positiv respons fra salen om å slå sammen gruppene.  Betyr ikke at det blir færre medlemmer.  Gunvor Melhus mener at gruppen må være stor for å kunne representere mangfoldet av funksjoner.
 

Valg av AU medlemmer, nye fagutvalgmedlemmer, valgkomitemedlemmer

Leif Hansen og Vidar Ringstrøm går nå ut av AU.  Forslag om at de erstattes med Kristin Flo og Randi Hausken.  Vedtatt med applause!  AUs medlemmer finner du  her.

Som valgkomite ble valgt Leif Hansen, Hanne Ottoson Øhre og Ove Gaathaug.  Valgkomitéen finner du  her.

16.00
Møtet avsluttes med at Carol van Nuys takker for oppmøte, deltakelse og arbeidsglede.