Bibliofil - det komplette EDB-system

Spørsmål til brukermøtet i Haugesund, 21.-22. mai 2001

Bibliotek-Systemers svar med grønn skrift

Spørsmål 1: 
Kan Bibliotek Systemer AS tilby interesserte kunder en grafisk
Bibliofil-løsning som kan kjøres på tynne klienter mot en kommunal-
eller fylkeskommunal server?

Bakgrunnen for spørsmålet er at flere bibliotek etterhvert blir nødt til
å holde seg med en dobbel oppsetting av PCer for å få tilgang til både
det administrative nettverket og til Bibliofil fra en og samme
arbeidsplass. Om kundene selv kunne velge hvilken Bibliofil-løsning de
hadde behov for, ville dette spare dem både for plass på skrivebordet og
penger.

Om svaret til mitt spørsmål blir "nei", stiller jeg et spørsmål til:

Hva kommer Bibliotek Systemer AS til å gjøre for å imøtekomme kunder som
kommer i en vanskelig situasjon når kommuner/fylkeskommuner krever
innføring av tynne klienter og dette anses å være ønskelig?

Med vennlig hilsen
Carol van Nuys
Østfold fylkesbibliotek

Den nye Bibliofil-løsningen som ble tatt i bruk fra årsskiftet 2000/2001, er en såkalt klient/tjener-løsning. Dvs. at oppdatering av databasen gjøres på en tjener som kjører Linux (Bibliofil-serveren). Klientprogrammet kjører enten Linux eller Windows, og kan f.eks. være TkUtlån, TkKatalog osv.

Ved å ta i bruk tynne klienter, er det klientprogramvaren som legges inn på en felles Windows NT Terminalserver. Bibliofils programmer kan kjøres på denne måten, og det gjøres allere ved et par installasjoner. 

Bibliofil har et avansert system for oppdatering av klientprogramvaren, slik at brukeren slipper å foreta seg noe i den sammenheng. Det er en forutsetning for en stabil løsning og hurtig feilretting at oppdateringen av programvaren fungerer perfekt.

Når man tar i bruk tynne klienter, er det som regel slik at den enkelte bruker får begrensinger når det gjelder tilgang til filer og mapper. Dette kan skape vansker for den automatiske oppdateringen. Vi vil se næremer på hva som skal til for å få den automatiske programoppdateringen til å fungere. 

Hvis dette ikke lar seg løse, vil vi ikke kunne anbefale overgang til tynne klienter. Vi anser en manuell oppdateringsrutine for tungvint og lite pratisk.
 

Spørsmål 2: 
Det brukerorienterte bibliotek

Trondheim folkebibliotek viser til spørsmål nr 6 på brukermøtet i fjor "Brukerprofiler", hvor man ble oppfordret til å komme med mer detaljering av hva man tenker seg at en brukerprofil skal inneholde. Våre ønsker er bl.a. som følger:

1 - Mulighet for å la bruker definere egen webside i biblioteket. Jfr. "Mitt bibliotek" prosjekt ved UBIT,jfr. "My Netscape" og tilsvarende sider.

Vi jobber med den siste finpussen på vårt weblaan-program (kom gjerne med forslag til annet navn). Vi håper medlemmene i arbeidsutvalget for utlån skal få denne i løpet av et par uker.

I denne versjonen legger vi inn følgende funksjoner:

  • Liste over lånte bøker med mulighet til å fornye lån.
  • Liste over reserveringer og mulighet til å slette disse
  • Vise hvilke opplysninger biblioteket har om låneren.
  • Mulighet til å legge inn interesseområder som man blir varslet om via epost ved endringer.

I første versjon vil vi ikke legge inn mere funksjonalitet enn dette.

2 - Selvbetjent fornying, reservering og liste over lånte bøker. Dette venter vi på spesielt!

Dette kommer i første versjon av weblån.

3 - Mulighet for bruker å legge inn interesseområder og bli varslet pr epost når biblioteket får inn nye bøker om emnet.

Dette kommer også i weblaan. Det blir mulig å lagre søkebegrep. Når disse søkebegrepene gir treff på titler som låneren ikke har fått beskjed om før vil det bli sendt epost til låneren om dette.

4 - Mulighet for varsling via SMS: Nye bøker, reserveringer, purringer.

Dette er noe vi ser på en løsning for. Foreløpig ser vi oss rundt etter hvordan dette kan gjøres billigst mulig.

5 - Skreddersy tilvekstlister for den enkelte bruker ut fra interesser, jfr. Amazon

Se pkt. 3. Dette blir vel omtrent det samme.

6 - Etablere funksjon: "Andre som lånte denne boka, lånte også disse bøkene ...", jfr. Amazon. Vi ser klart at en slik funksjon kan få pussige konsekvenser som: "Andre som lånte denne kvantefysikk-boka lånte også Albert Åberg", men vår ide er at en slik liste kan være generert innenfor det samme emneområdet som den aktuelle boka.

Dette er noe vi så på mye for ei tid tilbake, og som vi muligens kommer til å ta opp igjen. Forrige gang vi vurderte dette kom vi til at dette krevde mye diskplass og at vi bør ta kontakt med Datatilsynet for å vurdere lovligheten.

7 - I websøk, dersom den aktuelle boka er utlånt, vise en knapp som gir "Oversikt over tilsvarende bøker som er INNE".

Dette er et spennende forslag som ikke nødvendigvis er så vanskelig å implementere. Det krever imidlertid at vi først finner ut av hvordan vi ut fra et søk kan gi fornuftige svar på hva som er "tilsvarende bøker".

8 - Automatisert melding til bokvalg/innkjøp når antall reserveringer på en tittel overskrider et visst antall,for å kunne reagere aktivt på lånernes etterspørsel til enhver tid.Jfr. innlegg på Forum 15.12.00, 8.1. og 22.2.01.

Dette vil bli implementert snart. Vi regner med at vi må se litt på hvordan forskjellige avdelinger skal håndteres.


For Trondheim folkebibliotek
Arnhild Tveikra / Bjørn Tore Nyland

Spørsmål 3: 
Radiobrikkemerking

Teknologien for radiobrikker var omtalt på forrige brukermøte.
Hva er status for internasjonal standardisering og utprøving av radiobrikker i Bibliofil?

For Trondheim folkebibliotek
Arnhild Tveikra / Bjørn Tore Nyland

Denne teknologien er forsatt i sin begynnelse. 

Vi var en stund i kontakt med et større amerikansk firma som hadde en komplett løsning for blbliotek, men kontaktpersonen forsvant, og siden er det blitt stille fra den kanten.

Det er installert et lite prøveprosjekt på Universitetsbiblioteket i Oslo, som opererer mot Bibsys. Løsningen virker svært primitiv, men fungerer.

Deichmanske bibliotek er i ferd med å starte et forprosjekt, bl.a. med det siktemål å finne ut i hvilken grad man kan få gamle og nye systemer til å fungere sammen.

Det største problemet med radiobrikker er kostnadene. På den annen side tror vi dette er fremtidens teknologi.

Standardiseringsarbeidet er igang, men langtfra fullført.
 

Spørsmål 4: 
Strekkoder og merking av medier

Arbeidet med strekkoder og merking er ressurskrevende.Selv om økonomisk og teknologisk gangbare løsninger for radiobrikker lar vente på seg, ser vi gjerne at det blir gjort andre forbedringer på dette området.Det gjelder:

1. Mulighet for direkte utskrift av enkeltvise strekkoder ved katalogisering.
- Det kunne spare inn to forsinkende ledd : dagens venting på strekkoder og sammenføringav bok og strekkode etter utskrift.

Vi har i huset en etikettskriver som vi tester på. Denne skriver ut etiketter fra rull. De etikettene vi har nå virker veldig solide, beskytter strekkoden godt og ser ut til å ha et godt lim på baksida. Vi jobber med tilpasning til denne og kommer tilbake når vi har en konklusjon.

2. Automatisk utskrift av ryggmerkingsetiketter.
- En viss utprøving var i gang for et par år siden hos Biblioteksystemer.
Bibsys har utviklet en løsning for dette:http://www.bibsys.no/teknisk/ryggm.htm

Vi vil ta kontakt med leverandøren av de etikettene som er nevnt i forrige spørsmål og komme tilbake med svar.

3. Ferdig laminerte strekkoder. Erfaringer? Holdbarhet? Limkvalitet osv?

De etikettene nevnt i svaret på spørsmål 1 virker veldig solide. Limet virker sterkt og skraping med f.eks. nøkler på strekkoden ser ikke ut til å skade denne. Vi har god tro på at dette er solide etiketter.

Hver enkelt sak ville representere en merkbar forbedret arbeidsgang.

Vil Biblioteksystemer tilby standardløsninger for dette?

For Trondheim folkebibliotek
Arnhild Tveikra / Bjørn Tore Nyland

Spørsmål 5: 
Hyllesignaturer og kategorisering i Bibliofil

Hyllesignaturer er i Bibliofil knyttet til hovedposten.Vi vil foreslå flytting av hyllesignaturer fra postnivå til eksemplarnivå.Jfr. Bibsys som har dette.Dette ville gi muligheter til ulike plasseringer på ulike avdelinger ogkunne åpne for å integrere kategorisering i Bibliofil på en smidigere måte enn vi kan se for oss i dag.Jfr. spørsmål 3 fra siste brukermøte.

Hvordan vurderer Biblioteksystemer & Fagutvalg for katalog og søking dette nå?

Problemstillingen ble behandlet på fagutvalgets møte 10. mai.
Konklusjon:
Denne endringen er ikke mulig å få til i øyeblikket. Underliggende struktur (utvidbart eksemplarregister) må på plass først.
Når dette blir mulig vil det bli gjort valgfritt for det enkelte bibliotek.



For Trondheim folkebibliotek
Arnhild Tveikra / Bjørn Tore Nyland

Spørsmål 6: 
Endring av status på eksemplar fra søkemodulen

Vi synes det bør være mulig (på en enkel måte) å endre status på eksemplarer direkte fra søkemodulen. Dette fordi det da bl.a. vil bli enklere å sette status "IPP" på bøker man ikke finner på hylla. Dette behovet har vært meldt tidligere. Kan en slik funksjon utvikles for søkemodulen snart?

Vi vil implementere dette i tksøk, det grafiske ekspertsøkeprogrammet.

For Trondheim folkebibliotek
Arnhild Tveikra / Bjørn Tore Nyland


Meldinger | Retningslinjer | Medlemmer | Referater / Protokoller | Brukermøter | Fagutvalg | Valgkomite
Sist oppdatert 25.06.01 av arbutvalg@bibsyst.no