Til AU's hovedside

 

Referat fra møte i fagutvalget for skole 17.11.2008


Til stede:
Bára Björgvinsdóttir, leder
Marianne Dahle
Inger Mehus Due
Anders Haukaas fra Arbeidsutvalget
Lill Bjørvik fra Bibliotek-Systemer
Ola T. Kogstad fra Bibliotek-Systemer

Sted: Bibliotek-Systemer AS i Larvik

Referent: Bára Björgvinsdóttir

Fagutvalget hadde sitt første møte med nytt styre i Larvik 17.11.2008. Anders Haukaas, forrige leder av fagutvalget, deltok i møtet. Det ble, før møtet, ikke satt opp en saksliste. 
Møtet begynte med at Ola T. Kogstad orienterte om fagutvalgets rolle. Fagutvalget er tenkt som et bindeledd mot de andre skolebibliotekarene. Bibliotek-Systemer AS ønsker å få tilbakemeldinger om hvor viktige de ulike tiltakene er. Vi fikk orientering om arbeid/tilpasninger som er på gang og vi drøftet ulike utfordringer og problemstillinger som angår skolebibliotekene. Skole er nå blitt Bibliofils største kundegruppe med 33 vgs og 657 grunnskoler. Det kommer stadig nye skoler til. Målet er at Bibliofil skal være et godt system for skolene. Det jobbes ikke med noen konkrete prosjekter/oppgaver som går på skolebibliotek. Forandringer som gjøres gjøres tilgjengelige for alle bruker og kan komme mange til gode. 

Anders Haukaas var den som i sin tid ”sparket” fagutvalget for skolebibliotek i gang. Nå sitter han i Arbeidsutvalget (som velges av Brukermøtet). Anders påpekte at skolebibliotekarer i små stillinger sliter mye. Selv oversikten med de nødvendigste listene og rapportene under Skolejobber kan oppleves som kompliserte. Det samme gjelder meldingen for overskridelse av lisenser. Er det mulig å skreddersy utlånet til hvert enkelt skolebibliotek med parameteroppsetting? Lar det seg gjøre at de skolejobber som en skolebibliotekar pleier å bruke får en annen farge og slik blir lettere å finne fram til? 

Skolebibliotekene har et stort spenn fra små skoler til svære videregående skoler med rundt 1000 elever. Skolebibliotekarene har tilsvarende ulike tidsressurser, fra et par, tre t/u til fulle stillinger. Skolebibliotekene har derfor svært ulike behov. Skoler med svært små ressurser har behov for et system som er enklest mulig å betjene. Store skoler/videregående skoler kan benytte seg av flere funksjoner i systemet, som f.eks. utlån av lærebøker, og disse bibliotekene ligner i grunn mer på folkebibliotekene. 

Spørsmålet er hva som skal til for at Bibliofil skal være et godt system for alle skolebibliotekene? Er det ev. behov for et eget fagutvalg for de videregående skolebibliotekene? 

Bibliotek-Systemer AS har utarbeidet Publikumsveiledninger som de ønsker respons på (heftene ligger under Brukerstøtte – Nedlasting). 

Skoleforum:
Under møtet drøftet vi hvordan fagutvalget kan dra i gang diskusjoner og et aktivt skoleforum, http://www.bibsyst.no/kunder/bibliofil/skoleforum/.  Pr. i dag er det svært lite aktiviteter der. Ingen på møtet hadde oversikt over hvor stor del av skolebibliotekarene er med på postlisten. 
I Bergen har samtlige skolebibliotek Bibliofil. Skolenes baser ligger på en server hos Bergen off. bibliotek. Slik nyter skolene godt av folkebibliotekets ekspertise ved drift av basene. En av spesialkonsulentene på Oppvekstkontoret har ansvaret for skole-bibliotekene og er bindeleddet mellom skolene og Bibliotek-Systemer AS. Det er også fungerende en ressursgruppe med 3-4 skolebibliotekarer som holder ulike 3-timers kurs og hjelper til med å svare på henvendelser fra skolene (drar på skolebesøk ved behov). Henvendelser fra skolebibliotekaren som ressursgruppen ikke klarer å svare på blir meldt inn i Bibliofil Problemkasse. På kommunens nettsted har skolebibliotekarene eget nettsted som oppdateres jevnlig. Spesialkonsulenten tar seg av klasseflytting og import av nye elever / klasselister i sommerferien. Ved skolestart prøver spesialkonsulenten å få oversikt over og komme i kontakt med nye bibliotekarer ute på skolene. Disse tilbys ”skreddersydde” begynnerkurs for, fort, å komme i gang med katalogisering og utlån. Før årsstatistikken skal leveres inn tilbys skolebibliotekarene et statistikkurs.
https://www.bergen.kommune.no/tema/personalrommet?sectionId=1613  og https://www.bergen.kommune.no/tema/personalrommet?articleId=12770&artSectionId=1613&sectionId=1613

Fagutvalget drøftet om en Bergensmodell vil kunne få fart på Skoleforumet? 

For å synliggjøre den stadig voksende kundegruppen oppfordres skolebibliotekarer til å delta på brukermøtet i Bibliofil 2009 som blir lagt til Arendal tirsdag 12. mai og onsdag 13. mai.

Andre saker som ble tatt opp på møtet:
Skolebibliotekene har lov til å bruke fødselsnummer. De vises kun når elevene lastes inn i basen. Deretter er feltet sladdet.

Det nasjonale lånekortet = felles lånekort. Disse kortene er dyre og det er viktig å finne en samordning for bruk av de i en kommune. Oppvekstkontoret og folkebiblioteket må komme fram til en enighet før et skolebibliotek kan ta slikt lånekort i bruk. Naturlig at en starter med ungdomsskolene.

Selvbetjent utlån: 
  Innføringen av selvbetjent utlån varierer mye fra kommune til kommune men også av skoleslag og om biblioteket er betjent hele skoledagen eller ikke. 
En del videregående skoler som har et betjent skolebibliotek bruker ikke lånekort men ber elevene om legitimasjon eller skolebevis. 
Noen skolebibliotek har god erfaring med å la tastaturet ligge framme og har latt elevene lære lånenummeret utenatt. 
I Bergen har Oppvekstkontoret konsekvent gått inn for bruk av lånekort på grunnskolene. 
I de kommuner hvor innføringen av selvbetjent utlån har tatt lang tid har det gått mye på kommunikasjon. 
  Flere av bergensskolene ønsker en annen lay-out av skjermbildet som er bedre tilpasset grunnskoleelever (spesielt de på de laveste trinnene). Permanente farger på fanekortene, f.eks. blå for innlevering, grønn for utlån og rød for Avslutt låner. Tidsinnstilling for en bruker (overskrides tiden avsluttes låneren automatisk). 
Er det mulig å forenkle Start-menyen for selvbetjent utlån ved kun å ha utlån og katalogkrydder?
Forenkle driften av selvbetjent utlån med bruk av SMS og e-post til brukerne.
Direkte oppstart av selvbetjent utlån, Håndbok for skolebibliotekansvarlige: 4.2 (s. 19-20). http://www.bibsyst.no/kundeinfo/dokumentasjon/web/skole/bare_modul.html
Kan denne oppskriften gjøres enklere (lavere terskel for brukerne) ved at det legges inn skjermbilder? 

Skolejobbene i utlånsmodulen. Ideen med skolejobbene var å samle det som var aktuelt på et sted. Er det nødvendig å ta en gjennomgang? Er skolejobbene uoversiktlige? Er de for mange? Parameterstyring? Kan vi velge ut det som kun er aktuelt? Innføring av farge på de jobber skolebibliotekar bruker mest?

Import av klasselister og klasseflytting. Fungerer operasjonene? Fungerer importen av klasselisser bra? Bør vi tilby kurs? Vise hvordan dette gjøres. Hvis det brukes personnummer da slipper man dubletter i basen. Bibliotek-Systemer AS ønsker å få vite om klasselistene fungerer og ev. hvor dette stopper. Ser veiledningen grei ut? Hvordan er det å bruke den?

Hvordan varsle elevene om "boken er kommet" / forfall? Det virker som elevene ikke leser skole e-posten sin. Hvor kan vi få elevene til å lese viktige meldinger fra skolebiblioteket? SMS meldinger? Kan læringsplattformene (It's Learning og Fronter) brukes til dette?

Bokanmeldelser: Før brukerne kan få tilgang til bokanmeldelser i Bibliofil må "bibliofilidentifikasjon" på plass. Alle postene blir unike med unik identifikasjon. Dette vil erstatte ordningen med gjenfinning av postene med ISBN. Bokanmeldelser og katalogkrydder har høy prioritet hos Bibliotek-Systemer AS. Mange vil ha stor glede av dette. Mange bidrar til katalogkrydder og dette fører fort til et stort volum.

Depot-løsning: Dette er en prioritert oppgave hos Bibliotek-Systemer AS og det jobbes med en designløsning. Denne ligner på fjernlån. Med den nye løsningen vil en slippe midlertidige strekkoder. Bøkene skannes inn og går rett inn i samlingen. Bøkene kan dermed lånes ut. Varsel til biblioteket i god tid før bøkene skal leveres tilbake igjen. For skoler med mange språklige minoritetselever vil denne ordningen bli en viktig nyvinning. De vil kunne låne inn bøker, på morsmålet, til denne elevgruppen både fra Deichmanske bibliotek og folkebiblioteket. Skoler i samme kommune kan låne fra hverandre når de trenger f.eks. et gruppesett til et undervisningsopplegg.

Innlevering overalt: Det er god erfaring med denne løsningen.

Mangel på lisenser: Uerfarne brukere klarer ikke å håndtere lisensmeldingene. Husker ikke prosedyrene. Kan dette løses?

Overstyring av sperringer: obs-koder, purringer, "regning er sendt"

Klassesett: På skolene er det viktig å både ha oversikt over samlingene og hvor disse befinner seg på huset. Noen ganger må brukerne kunne låne med seg et eksemplar (eller en del av klassesettet). I praksis er utlån men særlig innlevering av klassesett, i selvbetjent utlån, tungvint/forvirrende for brukerne. Bibliotek-Systemer AS anbefaler ikke bruk av klassesett når deler av settet også må kunne lånes ut.

Ordninger for de videregående skolene: 
  Klasseflytting kan ikke brukes - elevene må importeres på nytt hvert år. 
  Det går kjapt å melde elevene inn i Felleslånekortet.
Sist sommer (2008) klargjorde Bibliotek-Systemer alternative strekkoder hvor en oppgi første nummer og deretter bestiller f.eks. 100 stk.)

➔ Mange skoler har etterlyst at skolenavnet/eiernavnet også skal stå på strekkodene. I januar/februar 2009 kommer det en annen og mindre skrivefont. Da vil det bli plass til også eiernavnet (skolens navn og avdeling) på strekkodene.


Bára Björgvinsdóttir

Til Biblioteksystemer AS hjemmeside

 |Brukermøter |  Arbeidsutvalget |  Fagutvalg |  Valgkomite |  Retningslinjer |

Sist oppdatert 08.05.06 av arbutvalg@bibsyst.no