Til AU's hovedside

venstrekort.gif (814 bytes)

Referater
Gruppearbeid - Arendal 2009


Utlån/ fjernlån/depotlån | Katalog/Innkjøp | Websøk/Norgeslån | Brukertjenester | Portaler | Skolebibliotek  | Markedsføring | Viderutvikling (ansattefokusert)

 

Utlån/fjernlån/depotlån

DEPOT:

Tore sin presentasjon av depotløsninga på brukermøtet:

http://www.arbeidsutvalget.no/brukermote2009/Biblioteksystemer/tore_depot.pdf

Spørsmål og avklaringer om depotløsninga:

- Løsningen kan brukes internt ved depotutlån til institusjoner, barnehager o.s.v.

Følgebrevet kan brukes som en oversikt for institusjonen.

- Man velger linje i depotlista og ser innholdet. «Vis innhold i depot» foil nr.9 i presentasjonen.

- Biblioteket kan bestille for skolebibliotek

Bruker skolens nasjonal nummer.

- Mottak på skolebiblioteket.

Depotet skal egentlig mottas via innlån.

Hvis skolen ikke klarer å motta via innlån vil eksemplarer kunne lånes ut uten mottak og dermed bli mottat automatisk.

- Man angir lengde på utlånstida sjøl ved bestilling av depot eller av eierbiblioteket ved utlån av depot.

- Depotpostene vil skille seg fra andre innlånsbøker.

- Vil ikke få spørsmål om retur til eierbiblioteket før depottida er gått ut.

- Boken kommer / Lånt bok fra før..... lagring av historikk

Bør kunne velge om historikken skal brukes eller ikke ved bestilling av depot.

- RFID vil inneholde biblioteksnummeret og  ikke bli noe problem i praksis.

Depotønsker:

- Mulighet for plasseringskode ?

Velge plassering ved mottak av depot.

- Aust Agder sitt innvandrerdepot - en utfordring - må registreres – har ikke strekkoder.

Det vil komme mulighet for å motta et depot som ikke er bestilt

Registrer depot ved å skanne strekkode – og dermed hente katalogposten.

 

ANDRE SAKER SOM BLE DISKUTERT:

- Klarere returdato ved innlån - status. Utvide kolonne hvis du viser returnerte.

Ønsker å kopiere bestillinger ved innlån.

Kopiere lånenummer fra utlån og over til Bibsys eller andre steder.

- En del diskusjon rundt MicroMarc NILL, LII, Norgeslån, 

- Innlevering overalt / Norgeslån / Fjernlån levert annet sted d.v.s. på et tredje bibliotek. Katalogposten blir ikke fjerna fra lokal base. «D E D som itj funke.....»

http://problem.bibsyst.no/cgi-bin/bugzilla/show_bug.cgi?id=9744

- Norgeslån og nasjonalt lånekort....beskjed ved bruk av lokalt kort..... og forslag.

Tydligere søk i nasjonalt lånekort. Det er tungvint i dag. Gjøre dette litt mer snertent.

Knytting av nasjonalt kort – til flere lokale nummere ?

- Kombinasjonsbibliotek....ønsker å sende regning med en gang.

- Biblioteksnummeret øverst på kvittering som standard.

- Bedre søking i låneregisteret kommer. Forbedring av tegnsettet ved søking.

- Beregning av purregebyr – problemstillingene ligger på BibliofilWiki

http://wiki.bibliofil.no/mediawiki/index.php/Purregebyrer

- Personnumere i regningsoverføring til Agresso.

Personnummere blir muligens synlige i utlånsmodulen.

- Små lapper og kvitteringer. Ønske om kvitteringer med teksten ”Retur avdeling NN” og ”Reservert avdeling NN”

http://problem.bibsyst.no/cgi-bin/bugzilla/show_bug.cgi?id=9260

- Hurtiglånsmateriale bør merkes fysisk. Derfor var det ingen stor stemning for automatisk endring av utlånstid ved antall reserveringer

http://problem.bibsyst.no/cgi-bin/bugzilla/show_bug.cgi?id=11001

- Krydder som er sendt på epost ser veldig grisete ut. Her er det muligheter for forbedring.

- I neste versjon av utlån vil epostadressen bli avaktivisert «sjekk epostadresse» når lånerkategorien endres automatisk fra barn til voksen

http://problem.bibsyst.no/cgi-bin/bugzilla/show_bug.cgi?id=12083

Gruppeleder og stikkordsreferent.
Ola Sørlie
Deichmanske bibliotek

 

 

Katalog/innkjøp 

Gruppeleder: Inger Moss, Bærum bibliotek

Fra Biblioteksystemer: Ola Thori Kogstad  

KATALOGMODULEN:

Etter en presentasjon av deltakerne tok vi for oss spørsmålene som var sendt deltagerne på forhånd.

Hvordan fungerer katalogmodulen

Ingen hadde mye å klage på i katalogmodulen, bortsett fra at hjelpetekstene ikke var helt tilfredsstillende og bør oppdateres.

Biblioteksystemer ville gjerne ha konkrete tilbakemeldinger. 

Det ble også pekt på at henvisningene ikke fungerer helt tilfredsstillende.

Hvordan kan vi få en mer enhetlig katalogisering

Ved at Biblioteksystemer nå innfører unike ID-nummer på hver post til erstatning for ISBN mener de at vil føre til at vi får en mer enhetlig katalogisering.  Denne løsningen vil komme i løpet av høsten.

Det er tre kilder i katalogmodulen en kan bruke til hjelp i katalogiseringsarbeidet.  Eksternbasen, bestillinger og slettede.

Det ble fremsatt et ønske om et ferdigformulert personlig notefelt, slik at noter en bruker jevnlig bare kan klikkes opp så en slipper å skrive dem hver gang.

Erfaring med registrering av nettressurser, trenger vi flere koder enn idag

I dag har vi registrering av nettressurser i 856$u.

Det ble ytret ønske om at en kunne trenge tagger for å registrere e-bok og e-tidsskrift

Det ble også påpekt av nettressurser kan legges inn i taggen for dokumenttyper (019$b)

Det kan bli behov for mer utstrakt registrering av nettressurser på sikt.

Biblioteksentralens nye praksis for katalogisering av geografiske emneord

Her vil det bli en endring .  Geografiske emneord vil bli lagt i 651-taggen istedenfor som nå i 650.  Alle som nå ligger i 650 og som er knyttet opp mot et dewey-nummer vil automatisk bli konverter fra 650 til 651.  De resterende må legges over manuelt.  De som blir liggende i 651 vil bli søkbare med kvalifikator GE.

Flerspråklighet i postene. Hvordan kan vi utnytte dette?

Det ble ikke tid til å snakke så mye om dette, bare opplyst fra Biblioteksystemer at orginalspråk nå kan legges i flere 100 tagger med språkfelt i undertag $9, slik at posten kan tas opp på flere språk.


INNKJØPSMODULEN

Her ble det påpekt.

For at regnskapsmodulen skal fungere må det registreres en bestillingspost for hver enkelt tittel, dette er ikke tilfredsstillende.  Det bør bli mulig å endre budsjettert beløp uten at det blir knyttet opp mot en bestillingspost.

Det bør også være mulig å endre avdeling på et eksemplar uten at det automatisk endrer seg fra status bestilt til status ny.

Det ble også påpekt at når en lager en ny leverandør må en gå helt ut av modulen for at denne leverandøren skal komme med.

Det ble sagt fra Biblioteksystemer at det ikke er umiddelbare planer om å gjøre endringer i Innkjøpsmodulen.

Innstillinger

Flere mente at det ikke alltid er like lett å finne ut på hvilket nivå og under hvilke fanekort de forskjellige parametrene blir satt, det blir ofte mye leting rundt i programmene.

 

Websøk/Norgeslån

Gruppeleder: Eirik Gaare
Fra Bibliotek-Systemer AS: Odd Arne Jensen
Referent: Randi Hausken

Oppgaver:

1. Hvordan er erfaringene med det nye standard søkebildet i websøk, med nedtrekksmeny på medier?
Burde søkebildet i websøk og samsøk synkroniseres bedre, eller er det et poeng å skille søkemetodene fra hverandre slik det er nå?
Har vi god forståelse for forskjellen på søkemetodene i websøk og samsøk?

Fra "Brukertjenester-gruppa":
Endre utseende på websøk. Hvordan kan man gjøre websøk mer brukervennlig?
Tre nivåer:
a. Søkeside
b. Treffliste
c. Eksemplarvisning

2. Nye funksjoner i søke og treff
Hvordan vil vi slippe lånerne til med sine erfaringer/meninger i katalogene gjennom websøk?
Erfaringer med lenking til data fra andre kilder?

3. Hvordan er erfaringene med Norgeslånet som integrert del av websøk og samsøk?
Er vi fornøyd med designet på Norgeslånet?
Forstår kundene forskjellen på henteavdeling, hentebibliotek og eierbibliotek?
Fungerer lokale begrensninger i fjernlånspolitikken slik vi/kundene forventer?

4. Er det behov for å forenkle parameterstyringa (dvs. økt standardisering) i websøket slik at publikum lett kan svitsje fra
bibliotek til bibliotek? På hvilke måter kan vi forenkle?

Fra gruppearbeidet:

Vi brukte mest tid på det første punktet, men hadde også en kort meningsutveksling  på punktene 3 og 4.

Websøk / regionale samsøk

Det var enighet i gruppa om at søk i websøk og i regionale samsøk bør samordnes bedre og bli mer likt. Dette gjelder  funksjonalitet, sp. avgrensningsmulighetene. At sidene har ulik design er ikke noe problem så lenge måten man søker på er gjenkjennelig fra det ene søket til det andre.
Den nåværende versjonen av websøket har en lang nedtrekksliste i tillegg til en søkeboks. De fleste i gruppa var misfornøyd med denne måten å avgrense søket på. Lista blir for lang og det virker både forvirrende og rotete at en her kan avgrense på så mange ulike kriterier samtidig (tittel, forfatter, isbn, emner, fysisk form med underinndelinger osv) Vi ønsker en løsning som er mer lik samsøket - fritekst som standard og de ulike avgrensningskriteriene hver for seg. Avgrensning på fysisk form/medietype er mye etterspurt og bør komme tydelig fram.

Det er fremdeles rom for forbedringer i design. Forenklinger og prioriteringer er viktige stikkord her. De viktigste funksjonene på de enkelte sidene bør komme klarere fram. På søkesiden i websøket kan søkeboksen bli enda mer framtredende. Ikke all informasjon trenger å vises i første omgang.

Begrepsbruken i websøk og regionale samsøk bør samordnes bedre. I dag brukes f.eks. "Detaljert søk" i websøket mens det i regionale samsøk brukes "Flere søketyper" og "Flere søkevalg"


De ulike regionale samsøkene har litt forskjellige avgrensningsmuligheter, og det ble stilt spørsmål ved hvor fornuftig dette er. Når brukerne våre i større grad enn før bruker flere bibliotek, øker behovet for standardisering.

Trefflista i websøket
Fasettert søking og karusellen tar mye plass slik at selve trefflista kommer langt ned på siden. Trefflista bør komme høyere opp på siden.
Vi vil gjerne ha fasettert navigering, men diskuterte om det fantes bedre måter å presentere dette på enn dagens løsning. Forslag:

  • Færre fasetter/kategorier (f.eks. at de ulike emnetypene kunne slås sammen)
  • Mulighet for å vise noen få fasetter og ha mulighet for å utvide visningen til flere ved behov.
  • Flytte visningen fra toppen av siden til venstre side av trefflista

Postvisning
Valg for reservering "Jeg vil låne denne" bør komme tydeligere fram. Odd Arne Jensen hadde allerede planer for dette og det vil komme i neste versjon av websøket.

Norgessøket
De fleste bibliotekene melder at brukerne har problem med å finne ut hvordan de skal gå fram ved bestilling. Det er absolutt rom for forbedringer. Mange blander henteavdeling, hentebibliotek og eierbibliotek og skjermbildene må bli enklere og tydeligere her. Færre valg pr. side og mer trinnvis bestilling ble nevnt. Vi snakket også litt om å ha "mitt hentebibliotek" og hvordan dette kunne løses.

Parameterstyring
Vi var enige om at det er behov for forenkling av parameterstyringen. Begrunnelsen for dette er todelt:

  • Når brukerne benytter flere ulike bibliotek og søker i flere bibliotekbaser blir behovet for mer standariserte løsninger større. Lokale tilpasninger bør derfor være færre enn i dag.
  • Antall parametre i websøket er blitt så høyt at mange bibliotekarer har problemer med å beholde oversikten og finne fram.

Vi fikk ikke diskutert dette i detalj, men ett konkret forslag var å fjerne fanekortet for søkestrategi og ha standardløsninger for måten å søke på (trunkering, permutering, kombinasjonssøk...)

 

Brukertjenester

Oppgave 4 BERIKELSE AV KATALOGEN

Veldig bra med Wikipedia og Store Norske leksikon som ekstra kilder på treffene.

Det blir mye info på hver enkelt post. Det vesentligste bør framheves og komme først på siden. Bestandsinfo er av stor interesse og bør komme høyere opp. Opplysninger om for eksempel tittelnummer og ISBN-nummer er uinteressante for de fleste.

Hva med å lage fanekort hvor en kan klikke for å få mer info om annet som gjelder boka, mens første oppslag kun gir forfatter, tittel, år og bestandsopplysn.

Lyd- og blindeskriftbiblioteket

For dette  biblioteket er derimot tittelnummer viktig å ha med, mens Wikipedia er ubrukelig for svaksynte. Deres lydbøker ligger inne med lydkutt i basen, som brukerne av Lydbiblioteket kan høre på. Det kan også bibliotek som bruker MappaMi hos lydbiblioteket, men ikke andre enkeltlånere som bruker MappaMi og SamleMappa.

Lydbiblioteket skal etter hvert legge ut bøker i fulltekst og hele lydbøker for sine brukere.

Fint hvis vi kan få lenker til podkast. Lenker til E-bøker som i BIBSYS er også bra. Lenker til musikk-kutt er interessant, men reiser opphavsrettslige problemstillinger. Mulig at musikk.online kan trekkes inn for norske innspillinger, med mulighet for 30 sek. lydkutt.’

Deichman undersøker muligheten for å lenke til filmklipp fra Norgesfilm, og Mikromarc 3 skal kunne tilby denne muligheten. Det må Bibliofil også….

Anmeldelser, terningkast etc. er også interessant. En kan tenke seg ”Bøker som ligner”

Oppgave 3 DER LÅNERNE ER

Et viktig aspekt ved katalogen er å gjøre den tilgjengelig andre steder enn bare i Websøket.

Der folk er – for eksempel på Google, bør katalogene våre være. (Google books)

Twitter: Bibliofil tilbyr automatisk twitring fra katalogen, men det kan selvsagt også gjøres manuelt. Fint til meldinger om lokale nyheter, for eksempel.

Facebook:  kan brukes til å reklamere for bøker, men gruppa mente at bibliotekene her burde stå fram som en enhet, heller enn å fronte det enkelte biblioteks tilbud.

På sikt ønsker man seg SRU (en klient-tjenerbasert protokoll for søking mot databaser, først og fremst bibliotekdatabaser. Protokollen dekker stort sett samme funksjonalitet som Z39.50, men bygger på en web services-arkitektur.) Inntil videre brukes Z39.50 av alle systemleverandørene i Norge.

Generelt sett bør Bibliofil kunne lage tilpasninger til det som skjer på web-fronten.

Oppgave 2 SLIPP LÅNERNE TIL!

Bibliofil-ID kommer før sommeren, vil gjør det mulig å krydre katalogposter uten ISBN-nummer. Dette blir en stor dugnadsjobb, som vil berike katalogen enda mer. Det vil bli mulig  å legge anmeldelser, tagge, legge inn musikk- og bildekutt etc.  Kobling mot den nye Litteratursida.no og Ønskebok.no.

Muligheten for lånerne til å legge inn anmeldelser vil muligens kreve en redaktørjobb (?) for å sikre en viss kvalitet på innholdet. Best er det vel at folk må logge inn i MappaMi for å kunne anmelde og kaste terning.

Det er viktig å trekke brukerne med ved utforming av websøket! De søker på til dels helt andre måter enn bibliotekarene gjør.

Ref.: Astrid Aase Thorstensen

 

Portaler (Joomla)

Rigmor Haug – gruppeleder

Knut Hellum, referent 

Presentasjonsrunde med status for Joomla blant deltagerne:

Finnmark fylkesbibl.- jobbet med nye sider siden desember 2008. http://www.fm.fylkesbibl.no/websider/

Larvik – blir lansert i løpet av dagen 12.05.2009

http://www.larbib.no/

Haugesund - ikke brukt eller sett.

Harstad - kjøpt Joomla av Bibliofil i høst.

http://hstdbib.harstad.folkebibl.no/joomla/

Det flerspråklige bibliotek - skal bruke Joomla før sommeren.

http://www.dfbside.com/

Akershus - utvikler en portal for 7 bibliotek, Romerrike + bokbuss. Klar ganske snart. http://www.bibliotekrom.no/

Moss  – kjøpt ny server med Joomla fra Biblioteksystemer.

Nordland fylkesbibl - installert Joomla som skal være felles for Nordland + Ofoten

Tønsberg - vurderer å bytte til Joomla – dagens løsning er for lite fleksibel og koster for mye.

Horten – Nesten ferdig, publiseres i løpet av noen uker.

http://htnbib.horten.folkebibl.no/joomla/

Templatene(malene) til Joomla kan veldig enkelt byttes, men dessverre så er det mange som ikke passer allikevel. Det finnes masse gratis på nettet – men kvaliteten kan da være litt tvilsom mange ganger. Det er derfor veldig viktig å ha en plan for hvordan en vil at sidene skal se ut før en velger mal. Det kan lønne seg å velge en template som koster noen kroner i innkjøp – større sjanse for at det er bedre kvalitet.

Joomla har mange muligheter for utvidelser og tilleggsprogrammer (plugins) For å få disse til å passe inn i siden så vil det ofte kreve litt kunnskap innen html-koding, litt kjennskap til stilark og litt om php.

Du få kjøpt et eget program for å lage din egen template her: http://www.artisteer.com/  - koster ca. 50 dollar. (Finnmark bruker dette programmet). Finnmark anbefaler denne boken: Building websites with Joomla! 1.5 : the best-selling Joomla! tutorial guide updated for the final release / Hagen Graf

Vidar + Det flerspråklige bibliotek anbefaler denne:

Joomla! 1.5: A User's Guide: Building a Successful Joomla! Powered Website by Barrie M. North

Hvem som skal få lov til lå gjøre hva på hvilke sider, dvs. skrivetillatelse/publiseringstilgang er ikke helt bra i nåværende versjon. Den nye versjonen 1.6 (som kommer snart) skal visstnok ha en bedre løsning på dette.  

Det som er den store fordelen med Joomla vises kanskje først når sidene er på plass. Da er det veldig enkelt å publisere og definere hvor det skal vises og hvor lenge det skal vises. 

Viktige momenter før en bestemmer layout/template:

Øverst på venstre side - viktigste info.

Bruke bilder på forsiden - for å fange oppmerksomheten.

Viktig å huske på at sidene også skal vises i f.eks. iphone.

Testing av sidene på: http://validator.w3.org/

Veien videre:

Biblioteksystemer har allerede en wiki som bør kunne brukes til Joomla:

http://wiki.bibliofil.no/mediawiki/index.php/Hovedside  - Vi håper at Vidar sørger for at det opprettes en eget område for Joomla på denne wikien.

Det finnes en egen e-postliste: joomla@bibsyst.no for de som er interessert i utviklingen av Joomla. Vidar har allerede sørget for at medlemmene på møtet er registrert på denne listen.

I dagens situasjon så selger Biblioteksystemer en basisløsning som kun inneholder en bibliofil-template og de standard templatene som alltid følger med når en laster ned Joomla.

Det er et sterkt ønske fra gruppen at Biblioteksystemer utvikler minst 2 til 3 forskjellige templates. Disse må inneholde de nødvendige rammene slik at Websøk, mappami, safarisøk/veiviser og samsøk fungerer optimalt. I følge Vidar så vil det bli jobbet med dette fremover mot sommeren. En faktor som vil ha stor betydning for arbeidet videre er ”bibliofil.id”-nummer – som straks er klart for lansering.

Gruppen var også enig i at det er sterkt behov for kurs!!

 

 

Skolebibliotek

-Omvisning på Hisøy skole, ein utradisjonel skule, barnetrinnet hadde ”normal løysing ”med klasserom, mellomtrinnet hadde delvis open løysing, medan ungdomstrinnet hadde heilt open løysing med integrert bibliotek.  Personalet delte sine røynsler med oss på dette området og vi stilte spørsmål til løysinga.  Personalet , inkludert skulen sin bibliotekar sa seg svært nøgd med løysinga, som ikkje var meir enn to-tre  år gamal. Skulen er framleis under ombygging.

- Vi var ti personar med varierande bakgrunn på gruppearbeid (vgs, kombbibl.  og grunnskule) Bibliotek -Systemer AS var representert med R. Bjerkseth.

Diskusjonen heldt seg til utsendt skriv for gruppearbeidet.

To problemstillingar:

-Dei som låner…

- Dei som betjenar..

Leiaren i gruppa tok opp den pedagogiske bruken. Påpeika skilnaden på eldre og yngre generasjon. Satte fokus på LESINGog  WEBSØK.

Ønsker fra leiar;

-          Sjølbetjent utlån; ønske om annleis sjølbetjent utlån. Bibliofil foreslår endringar, men presiserar at det er sjølbetjent utlån og ikkje det automatiske det dreiar seg om.

-          Biletet i sjølbetjent utlån er for komplisert for dei minste lånerane,vanskelege ord og symboler.

-          - Ønsker meir fargar , større faner, det blir foreslått eige utlånsbilete for dei små.

-          Forslag:   Eit sjølbetjent bilete til brukerane og eit eige til dei små elevane og eit til dei større, altså ei tilpassing, ei anna utforming. Kanskje ta vekk funksjonar?

-          Går det an å bruke både lånekort og pin-kode? Ja, det går an.

-          Lånekort? Ulike ordninger her, og ein del spørsmål blei avklara, vanleg med felles lånekort for skule og folkebibliotek.

-          Nasjonalt lånekort frå 15år, god erfaring med felles lånekort. Men det var ulike ordninger med purringar og leveringar.Det blei diskusjon rundt det om nasjonale lånekort kan samkjøres med lokale lånekort,

WEBSØK:  - Pos. Med websøk og bilete.Ønsker om ein nasjonal base med bokmeldingar, dette må     kvalitetssikrast og BibliofilID er naudsynt for dette.

-          Onske om at”leselystprosjektet” skal inn i websøket i ei n felles base, eller til lenking.

-          Ønske om fleire lenker(får Store Norske)

-          Diskusjon rundt samsøket , kva er naturleg for biblioteket?

KRYDDER:

-          Ulik erfaring, viktig med rett katalogisering, emneord er viktig. Emnesøk kjem opp seinare på møtet.

-          Bergenserane er flinke til å krydre, ifølge Bjerkseth(men det visste me jo frå før…..)

MAPPA MI:

-          Supert når du har nasjonalt lånekort, samlemappe +lokal tilknyting

-          Pos. med interesseområder og pos. røynsler med utveksling med bøker, god transportordning  må til når det er fleire bibliotek.

DEPOT:  Orientering frå Bjerkseth: Ny ordning som kjem, katalogposten kjem med når du låner boka.

HJARTESUKK>

Kva gje rein n[r ein berre har to/tre timar i veka

Forslag om årshjul: -Klasseflytting

                                     - Nye lånekort

                                    -Purring

                                        

                                                      -Skoleslutt osv

Send forslag  som kan spelast in til skuleforum!!!!!!!!!!

PURRINGAR.

/-  Skulejobbar er blitt utbetra

/-Skriveproblem knytta til purringar.dette skulle iflg. Bjerkseth bli sett fokus p og retta på i løpet av brukarmøtet.Purringane forsvinn sjølv om dei ikkje vert skrivne ut!

Tida gjekk og me måtte  rusha for å rekka ein usedvanleg vakker overfart til Tyholmen hotel og ein god middag på Arendal gamle rådhus.

 Ref: Ruth-Audny Klungtveit      Sauda ungdomsskule

 

Markedsføring

Markedsføring av bibliotekets tjenester
Bibliofil Brukermøte 2009

Referat: Karen Sletten Henriksen, Sørum bibliotek

Gruppa forholdt seg ikke til de angitte oppgavene. Oppgave en og tre ble i liten grad berørt.

Generelt: Bibliotek og markedsføring
- Bibliotek er generelt dårlige på markedsføring.
Kanskje fordi det ikke prioriteres økonomisk.
- Å benytte profesjonelle byrå er dyrt, men kan skape et helhetlig uttrykk
- Bibliotekenes nettprofilering er ofte dårlig innholdsmessig
Kanskje fordi man fokuserer mye på design
- Bibliotek markedsfører seg i biblioteket, og glemmer markedsføring utenfor?
   
Forslag:
- Regionsamarbeid om felles nettportal, felles låneregler, profilartikler.
- Samarbeid med lokale aktører eks. medielinje ved videregående skole
- Opprett markedsføringsplaner. Diskuter økonomiske rammer og samarbeidsformer
- Bli mer opptatt av ”Ikke-brukeren”

Oppgave 2: Hvordan nå lånere/brukere?
- Oppsøkende virksomhet også med utlån. Eks. på festivaler.
Ulike løsningsforslag:
1) Ta med bærbar oppkobling (bokbussløsning)
2) MappaMi løsning: ICE (ca 350 pr uke)
3) Mappami løsning: Mobil IP m/ USB brikke (ca 500 pr uke)

- MappaMi: Publiser arrangementer der. OBS: Må følges opp. Nyhetsbrev ligger som ”tom” overskrift hvis vi ikke legger inn informasjon.
- Facebook og Twitter: Ta i bruk nye verktøy for å nå nye brukere
- Blogg eller Forum: Samarbeidsforum for gode ideer.
- Digitale fotorammer: Benyttes til informasjon. Kan eks. henge i vinduet. Scann inn et program som kan rulle og gå. (Ca 2.900 for 15 tommer ramme)
- Banner: Bibliotekinformasjon i biblioteket eller plassert andre steder.
- Bibliotekets webadresse: Må stå på alt papir som spres fra biblioteket
- Bibliotekets brosjyrer: Spre til nye husstander via kommunens etablerte kanaler
- Nyhetsbrev: Samarbeid med andre kulturinstitusjoner om å gi ut nyhetsbrev.
- Purrebrevene: Skriv inn informasjon om arrangementer i biblioteket.
- Avisene: Send informasjon om alle arrangement og tiltak som finner sted.
- Websøkekurs: For ungdom, for eldre, for lærere
- Internettsøkekurs: For ungdom, for eldre, for lærere
- Litteraturformidlingskurs: For lærere, barnehagepersonale, foreldre
- Foredrag: I ulike yrkesforeninger, og i lag & foreninger
- Møter i biblioteket: Inviter lag & foreninger til å holde sine møter i biblioteket
- Leseombud: Opprett denne tjenesten i din kommune
- Bokgaver: Til alle ettåringer. Samarbeid m/ bokhandel, sanitetsforening.
- Barnehager: Inviteres til å pynte i biblioteket til jul, påske. Det trekker mange besøk

Oppgave 2: Hvordan nå ungdom?
- Bokprat og forfatterbesøk for målgruppen
- Spillkvelder. Delta i nasjonal spilldag i november.
- Prøv å satse på sosiale spill
- Utnytt tegneserier, tidsskrifter, lydbøker, film, musikk gjerne mer enn bøker
- Gjør noe med filmatisert litteratur

 

Videreutvikling (ansattefokusert)

Referat: Kjetil Monsen 

- 2.0 funksjoner integrert i modulene; Pop-up, Flash, for å unngå å 
navigere mellom moduler.

- Bedre kobling mellom moduler. F.eks. klikk fra bestand i Søk til 
Utlån, og fra Utlån til Søk.

- En mer oversiktlig Start-Meny, som en webleser med modulene som 
fanekort, Mikromarc viser det slik.

- Kobling til forslagskassen og Eksternbasen i Søk. Og/Eller søking i de 
basen fra Søk.

- Enklere å finne frem i parameterstyring.

- Større fleksibilitet i printervalg - man bør kunne bruke de som er 
koblet til pc-en. F.eks. ved å bruke “Follow me”, det kan brukes av de 
høgskole ansatte i Buskerud (Drammen), men ikke av folkebibliotekansatte 
som bruker Bibliofil. Eller en “hent skrivere” funksjon som i Microsoft.

- Referansenr. bør vises i eksemplarvisningen i Søk (parametersyrt?)

- Klikk fra lånernr. i Søk til Utlån, Pop-up? Navnet vises i dag når 
pekeren holdes over lånernr. men ønsket er et oppslag i Utlån.

- Hurtigtaster. Tab - Mellomrom - Esc. Bør brukes konsekvent. dvs. 
gjennomgående.

- Poster uten eksemplarer bør kunne unntas fra både søking og visning.

- I MappaMi har Interesseområder blitt til “Lagrede søker”. Der er et 
dårlig ordvalg, det bør gjøres om.

- Blogg-program på Bibliofil-serveren til intern kommunikasjon.

- Reserveringslister for de som venter på serieromaner (Sønnavind osv.). 
Reserveringene hentes da fra serien til nest innkjøpte tittel i rekken.

- Reservering på Innlån, det kan gjøres men fungerer ikke.

- Endring i reserveringsrekkefølgen der noen har mange bøker samtidig, 
klikk-og-dra?

- Ikke skille på små og store bokstaver i epostsøkefeltet i Utlån, 
lånerregistrering,

- Referansehåndtering; saksbehandlingsfunksjon i Utlån for jobbing med 
referansespørsmål. Noe som er bedre enn meldingsfeltet. Det bør også 
kunne brukes i forbindelse med regninger. Det må kunne håndtere 
behandlingen, status, arkiv, statistikk og rapporter. Det bør kanskje 
være en egen modul? Flere vil være med og utvikle dette; Leif Hansen, 
Bjørn Tore Nyland, Torgeir Bie Olsen.

- Regninger; kobling mot Folkeregisteret for adressevasking?

- Websøket; legge inn andre kilder enn Wikepedia (det viste seg å være 
møtets lille overraskelse!). Eller abonnementsbaser på ip-adresse 
(parameterstyrt?). Jo mer man kan søke i jo bedre, det beste hadde vært 
å søke på alle bibliotekets ressurser gjennom en søkeinngang.

- Avgrense søking på statuskoder

- Vise det nasjonale lånekortet i Utlån, istedenfor det lokale løpenr.

- Oppslag på nasjonalt lånekort, med valg videre om a taste inn fødselsnr.

- Mulighet for å slette flere eller alle avviste i Innlån

- Løsning for å håndtere manglende innhold ved innlevering, dvs. 
manglende cd-er ved levering i automatiske innleveringsanlegg. Infoex 
viser siste låner i 48 timer, men dersom materialet er reservert er den 
låneren den aktive, ikke den som leverte.

- Statuslistene som generes i Utlån bør kunne hentes opp i Søk for 
etterbestilling, tapt, ikke på plass osv.

- Bedre dokumentasjon på parameterstyring. Mer oversiktlig visning.

- Parameterinnstillinger er krevende. Det bør bli mer oversiktlig. Hvor 
settes innstillinger, og på hvilket nivå? Kanskje det bør samles i en 
egen modul? Kopiering av parameterinnstillinger til nye brukere, 
sammenligning av profiler. Upersonlige brukeridentiteter som Skranke og 
Katalogisering er kanskje bedre enn individuelle. Det bør fremgå hva 
konsekvensen blir av innstillingene man setter.

- Det må bli mulig å slette alle eller flere i historikken i Boken kommer.

- Gruppen avsluttet med samstemt Ros til vår lydhøre leverandør!

 

Til Biblioteksystemer AS hjemmeside

 |Brukermøter |  Arbeidsutvalget |  Fagutvalg |  Valgkomite |  Retningslinjer |

Sist oppdatert 03.06.2009 av arbutvalg@bibsyst.no