Til AU's hovedside

venstrekort.gif (814 bytes)

Referater
Gruppearbeid - Dag 2

 

Fjernlån folkebibliotek | Mappami | Skole
Statistikk | Søk | Utlån | Videreutvikling av Bibliofil | Webmin


Fjernlån folkebibliotek

Satus 2006

FJERNLÅN/INNLÅN

 NILL-status 

 

Innlån med NILL i

 

Samsøk

OK til Bibliofil-bibliotek

OK til Aleph-bibliotek. NILL-skjema finnes nå
- testet Gjøvik og Stavanger april/mai -06)

 

OK til Bibsys ASK - er nå lenket opp  mot Samsøk

Sambok

 

BIBSYS

OK til Bibliofil og Bibsys 

 

 OK fra Bibsys ASK

 

 

 

Innlån uten NILL   i

 

Samsøk

 

 

IKKE i orden til MikroMarc-bibliotek
Kan bestille via lenke til Websøket (Best.skjema uten NILL)

Deretter kopiere post og lime inn i ”Ny bestilling”. + Lagre post.  
Tidemann ikke testet.

 

IKKE i orden

Bestille i Sambok. Deretter kopiere post og lime inn i ”Ny bestilling”. + Lagre post. 

Aleph og Mikromarc har NILL-skjema, men ikke NILL-logo. - Det fungerer ikke mot vårt Innlån (Aleph/Gjøvik 21.4.06)

Tidemann ikke testet.

Sambok

 

Gjelder
MikroMarc og Aleph

Fjernlån med NILL fra

 

 

Bibliofil

Aleph

Mikromarc

OK

OK

OK   m/bestillingsrutine via (MappaMi – også for
          andre   medietyper enn bok)
         (test: Løten, Stange,  mars/april 2006)


(IKKE i orden når bestillende MM-bibliotek ikke bruker MappaMi ved best. av CD'er og annet som ikke har noen unik identifikasjon [bestiller via klipp og lim i MM], Tore 20.3.06)

 

 

 

NILL-status
Andre biblioteksystemer: Sammendrag
    

Aleph

OK 

 

MikroMarc

Fjernlån  OK   (hovedtrekk)              

Innlån     IKKE OK

Bisys Ask

 

OK

 

 

  • Bestille  uten NILL  fra ”Ny bestilling” gir tom post (uten forf. eller tittel)
  •  Lagre post i ”Ny bestilling”. OK, men gir bare forf. + tittel   

 

 

INNLÅN

  •  Depotløsning           - prioritert sak   

 

Delløsning så langt:
* I innlån er det nå mulig å bruke strekkoden på det innlånte materialet!

 

Vi (Tore Morkemo og Fagutvalg for Utlån) tenker oss i hovedtrekk depotløsningen slik:

 

  • Det opprettes en ny type bestilling: "Depot" (i tillegg til dagens "Lån" og "Kopi").
    Vi tenker oss at skjemaet "Ny bestilling” brukes. Her merker man av for ”Depot”

  • Vi sender én bestilling som generer NILL-epost til eierbiblioteket.
    Bestillingsskjemaet vi får opp, må inneholde felter for emne, språk, nivå, antall bøker,
    låners navn + kommentarfelt (tilsvarende Deichmans skjema)

  • Når fjernlånet behandles (i eierbiblioteket), skanner eier inn strekkodene til bøkene som skal ut i depot, det sendes NILL-kvittering på hver enkelt tittel til låntagende biblioteks Innlån.
    De enkelte eksemplarer knyttes til depotbestillingen, gjerne slik at bare den opprinnelige bestillingen vises i utgangspunktet, men at det er mulig å ekspandere slik at alt som er knyttet til depotbestillingen vises.

  • For ikke-BIBLIOFIL-bibliotek vil det bli mulig å bestille depot via et webskjema i MappaMi.

  • Bestillende bibliotek mottar tilbake fra eierbiblioteket én post for hver sendte tittel.

    Hver post må vise tilhørighet til depotet som er bestilt, f.eks. ”Type: Depot”.
    Det vil bli mulig å motta automatisk via vanlig innlevering (strekkode på hver bok brukes) istedenfor via innlånsbildet

  • Ved Utlån brukes eierbibliotekets strekkode. Man må kunne låne ut til enkeltlånere.

  • Ønske om at "Til låner" i Innlån viser hvilken låner som pt har boken, ikke slik som i dag hvor det viser hvem som opprinnelig bestilte den. Eller ingen låner, mens boka er i depot. (Låner kan søkes opp ved tnr= i TkSøk)

  • Ved retur/innlevering av depot skannes strekkode på hvert enkelt eksemplar inn (vanlig innlevering).
    En samlerapport viser status: tilbakesendt, gjenstående/fortsatt lånt ut til låner X osv.

  • Vi antar at det er ønskelig med et CCL-søkefelt i Fjernlån.
    Vi må kunne søke opp titler i depot. 
     
  • Utskrifter (kravspesifikasjoner foreligger fra eierbiblitoek og bestillende bibliotek)

  • Klassesett.
     
    Fagutvalget diskuterte hvorvidt skissert depotløsning kunne brukes lokalt til å håndtere klassesett.

 

Kommentar fra gruppa:

- Eget fanekort for depot: ingen spesielle ønsker om det. Derimot kan vi tenke oss at depot får egen ”vis-gruppe”: ”Vis depot” er til vanlig skjult, dvs. uten hake. Når vi ønsker å søke blant depot-bøker, hakes denne av og vi kan søke hver for seg eller i alle grupper samlet.

Fordelen ved ei vis-gruppe er at man kan ha felles søking i alle eller utvalgte grupper, mens ved et egen fanekort vil man måtte søke opp på nytt hvis en vil ha med depot.

Mulig ulempe er at i vis-gruppa kommer alle status-grupper med, men ved å sortere på kolonneoverskrifter bør dette være oversiktlig nok likevel. Det er dog begrenset hvor mye bøker et bibliotek har i depot til enhver tid.

-         CCL-søkefelt i Fjernlån:  Det var ingen som hadde spesielt ønske om dette.

-         Selve bestillingsposten, for eksempel ”10 bøker på somalisk” bør kunne flyttes over i ”Returnerte” når hele depotet er levert. Blir ellers liggende igjen. Dette bør skje automatisk. Mulig?

  

  • Innlån på eksemplar-nivå/ Innlån av flere eks. av samme tittel fra samme eierbibliotek.

OK nå? Dette bør være løst nå når vi kan bruke eierbibliotekets strekkode ved mottak og utlån. (Eksemplarnummer ”teller med” – ikke bare tittelnummer).

Kommentar fra gruppa:

- Lesesirkelvarianten! OK med bruk av eierbibliotekets strekkode, men hvordan skal vi bestille? En del mener at depotfunksjonen kan brukes. Til nå har vel de fleste sendt én e-post med beskjed i meldingsfeltet om antall eks.

Noen sender ønsket antall poster. Noen fylkesbibliotek svarer da at når første post er behandlet, så forsvinner de gjenstående poster (ikke helt ulogisk inntil nå - i og med at bare tittelnummer har vært brukt).

- Bestilling av flerbindsverk fra Samsøk eller Bibsys: f.eks. b. 3 av et verk: Postene er mangelfulle. I dag må vi bruke meldingsfeltet for å gi beskjed om hvilke bind som ønskes. Bedre løsning etterlyses.

 

  • Meldingsfelt: Alle meldinger, både de lokale, meldinger fra eierbibliotek og bestillende bibliotek bør følge posten i "Vis info-" hele veien - både i Fjernlån/Innlån og i Utlån.  De lokale meldingene mangler. 
  •  Treghet  ved skifting mellom vis-grupper. Det er blitt mye bedre siste året. Vi er fornøyd i Ringsaker. Ingen klager på hastighet mottatt nå. 
  • Avviste bestillinger

Framtidsønske i 2005:  idéelt sett skulle man via menyvalget fra den avviste posten ha gått direkte inn i Samsøk/Bibsys eller andre  med tittelen/ISBN og søkt opp denne på nytt.

Ønsket er oppfylt!!!


Dette fungerer fint, men vi mangler oppfølgningen:

 Den nye bestillingen burde blitt lagret over den gamle.(Det lagres nå en ny post). Lånenummeret bør følge med.  

 

Også viktig: Alle meldinger - også fra den opprinnelige bestillingen bør henge med i "Ekstra info-" f.eks. "Boka er avvist fra x bibliotek, dato, år". (På sammen måte som i ”Opprinnelig bestilt”)

 

Det har vært stilt et ønske om å kunne endre eierbiblioteket lokalt. Vi tror det kan være like greit å slette lokal post og lagre ny i stedet for å lage

et system for å endre eier på posten.

 

OBS! Lånenummeret ved ”Avvist bestilling” må ikke forsvinne.
Det må hvis mulig følge med over på den nye bestillingen.
Se Bugzilla 575 ”Sende med lånernummer til Samsøk fra Innlån”:

Posten må henge med på låneren selv om den er avvist – inntil den er bestilt på nytt eller blir slettet. (Dette er avhenging av at lånenummer ikke blir slettet)

 

  • Utskriftsmulighet ved avvist bestilling kan det fortsatt være greit å få.
  • Vis avviste: Ønske om å kunne bruke posten igjen hvis boka blir funnet og kan sendes likevel. Mulighet for tilbakestill-knapp for status her også? (ønske - Brukermøtet 2005) – Saken støttes ikke av fagutvalget for Utlån.
  • Innlån satt opp for flere avdelinger: I Innlån ser man ikke andre avdelingers innlån pr. i dag. Det er ønske om tilsvarende valgmulighet som i Fjernlån (ved å velge annen avd. i valgboks). Det kan være tungvint å finne ut om hvor en innlevert bok er innlånt fra.
    Se Spørsmål fra Ullensaker til Bibliotek-Systemer, brukermøtet 2005.  
    (Hos oss i Ringsaker ser vi bestillinger foretatt av annen avdeling der hvor det er brukt ”Ny bestilling” + ”Lagre”. Disse har status ”Bestilt, MMDD” i motsetning til vanlige NILL-bestillinger som har status ”Kvittering mottatt”).
  • Kopibestillinger via Bibsys Ask og Samper (22.2.06) har nå navn på tidsskriftet i posten i ”Ekstra info”,
    og  ”Type: Kopi” - OK
    Men år, volum, nr, sidetall + artikkelens forfatter og tittel mangler. 
    Se Bugzilla 61
     

Men: i lagret kopipost i ”Ny bestilling” er år, volum, heftenr og sidetall med. Artikkelens forf. og tittel mangler her også.

I sendt kopipost fra ”Ny bestilling” er år, volum osv. med. Også forf. og tittel. Vertsdokumentet er med i ”Opprinnelig best”. Bortsett fra dette  siste, som blir litt merkelig, altså OK. – Prioritert sak           

                                                                   

  • Dato på "Sendt fra eier" ønskes. – Når låner spør og når boka lar vente på seg på grunn av for eksempel sen postgang. (Vi har fått dato på ”Vis sendte” i Fjernlån, men ikke ”Sendt fra eier” i Innlån.). Se Bugzilla 69

 

  • Dato på purring (fra utlånsbiblioteket) av utlånte innlånsbøker ønskes i ”Ekstra info-”.                                                                                                                        

Kjekt å ha når vi får purring via e-post fra eierbibliotek og vi må søke opp tittel i Innlån (Bugzilla 62)
 (Dato på purring fra bestillende bibliotek er med)

 

  • Sett tilbake status: Spesielt ved ”Motta innlån”: En slags angreknapp eller knapp med ”Ikke motta/Tilbakestill status” for å endre status tilbake til den forrige hadde vært fint. - Hvis man ved en feil klikker på ”Mottatt innlån” får man nå ikke gått tilbake for å rette opp. Man må dra med seg feilen hele veien (mulig løsning ved bruk av ”slette siste status”?)

 

  • ”NILL-bestilling mottatt”. Kommer nå som e-post fra eierbibliotek i Bibsys. Arbeidskrevende hvis man skal sjekke mot innlånsbasen. Bortkastet hvis man bare klikker vekk. – Ofte ikke samme person som behandler e-posten som har bestilt tittelen.
    Ønske: Mottatt-melding kommer som svar i innlånsmodulen, enten som statusendring eller som melding i meldingsfeltet.
    Eller: holder det ikke egentlig med ”Status: kvittering mottatt”? Er ikke denne meldingen til å stole på???

  •  Returnert eier. Lånenummeret skal slettes automatisk, men henger igjen på noen av bøkene som er returnert. Ser ingen fellestrekk for disse som kan forklare noe (Inger).

 

Kommentar fra gruppa:
Dette varierer: Mange hos noen, ingen hos andre.

  

  • Ved oppstart av Innlån kan fokus (markør) med fordel være satt i CCL-søkefeltet.  Oftest starter vi i CCL-feltet (Ringsaker)

    Kommentar fra gruppa:
    Ingen protester, men mange tenkte ikke spesielt over hvor markør står.

  

  • Ny bestilling”: ønsker mulighet til å rette skrivefeil i lagret bestilling. Har man først lagret en skrivefeil, må man dra med seg den hele veien. Posten kan bli umulig å søke opp. Løsning med valg ”Endre tekst”?

  

  • Hurtigtaster mangler noen steder. For eksempel ved ”Nullstill” i Innlån og ”Søk i alle”.

 

Ønske  fra gruppa:

·        Adresselapp ved innlevering. Vi kan parameterstyre om vi vil ha adresselapper på bøker vi skal returnere. På denne utskriften ønskes biblioteknummeret til eierbiblioteket (nasjonalt lånenummer). De som bruker ”Norsk bibliotektransport” o. l.  ønsker adresselapp med stor skrift. Ønske: Mal for adresselapper. (Mulig at dette har vært sak tidligere)

 

Saker som ikke haster:

 

·        Ved reservering nr. 2 på en innlånt tittel, får vi ikke melding om dette. En melding ”OBS. Låner nr. 2” eller lignende ønskes.  – Mulig? – Slik at vi ikke sender tilbake ei innlånt bok som vi har flere på venteliste på.
Se Bugzilla 71 ”Videre res. av innlån”. Hvis boka allerede er returnert i basen, men ikke fysisk: mulig løsning ”Tilbakestill status”. Deretter kan låner endres. (Ikke høyt prioritert sak).

  

  • Katalogkrydder: mulighet for utskrift herfra ønskes. Ville for eksempel vært fin å sende med låner som skal lete etter purret bok. Haster ikke.

  

FJERNLÅN  

  • Depotløsning - prioritert sak  Se Innlån.
     
  • Res. global og avdelinger: Vi får ikke ”tak i” avdelingenes eksemplarer når hovedbibliotekets eks. er ute. Bør vi ha ”res global” tilgjengelig fra meny i Fjernlån, og med mulighet for sending av epost til avdeling  – slik som i TkSøk? Slik det er i dag, får vi en del manuell jobbing når vi skal ha tak i avdelingenes eksemplarer: Vi fakser i dag over utskrift av bestilling. Fungerer, men ikke helt maksimalt.

  • Søkeboks i Fjernlån. Flere mener at dette trengs? (tilsvarende den i Innlån). Gjenfinning av post vil bli raskere hvis man kan slippe å gå om vis-boksene. – (Ønske fra Brukermøtet 2005).

 

Kommentar fra gruppa:
Ingen følte spesielt behov for denne.

Det er pr i dag mulig å søke opp titler i TkSøk ved hjelp av posttyper, for eksempel: ”posttyper=fjernlån” og ”posttyper=innlån”

 

  • Kan man vise antall nye bestillinger i header til fanekort Fjernlån?

F.eks. at det står "Fjernlån (4)" slik at det er lett å se om det er noe nytt.

 

  • Reserver til bestillende bibliotek (et av valgene av kommentarfelt under ”Behandle fjernlån”
    Idéelt sett kunne denne meldingen hadde gått automatisk til bestillende bibliotek som NILL-melding og lagt seg i ”Status”-feltet i Innlån med tekst ”Reservert dere, MMDD”.
    Status nå sier ”Reservering ønskes”. (Er bestillingen virkelig behandlet da?) Se Bugzilla 898

 

2   MappaMi- saker:

 

  • Hvis bestillende bibliotek sletter ”Reserveringer” i MappaMi (som låner med nasjonalt lånernummer), slettes ikke bestilling i fjernlånsmodulen hos eierbiblioteket. Fylkesbibliotekene sitter derfor ofte igjen med bestillinger som egentlig ikke skal sendes.

Sletting i MappaMi bør derfor slette i Fjernlån i eierbiblioteket -? (Sak meldt fra Hamar)
  
 Kommentarer fra gruppa:

Stemmer: sletter ikke i Innlån – ikke forbindelse (Lill). Hvis noen prøver å slette en reservering herfra, ønskes en melding om at det ikke lar seg gjøre. Man bør henvises til å slette fra Innlån med: ”Slett bestilling med melding til  eierbiblioteket”.

- Flere syntes forholdet mellom ”Reservering” og ”Fjernlånsbestillinger” var uklart.

 

  • Bestilling fra NILL-skjema i MappaMi: Her mangler ofte beskjed om reservering selv om reservering ønskes. Noen fylkesbibliotek praktiserer å sende boka uansett.

En mulig løsning er å legge inn sperre på å sende hvis man har glemt å hake av for ”reservering ønskes /ønskes ikke”. Da må vi eventuelt få en boks til her: en for hvert valg. Dette blir på samme måte som sperringen som allerede fungerer hvis lånenummer er glemt.

 

Kommentarer fra gruppa:

Avhaking for ”Res. ønskes” og ”Res. ønskes ikke”: Når en av disse er valgt, kommer ingen boks med spørsmål. Spørsmål, hvis glemt. Noen kunne tenke seg parameterstyring angående ønske om beskjed.

  • Problem med fjernlån fra Mikromarc 2 fjernlånsmodul (Sak fra Finmark, mars 2006):

 

Ikke i orden fra MikroMarc sin side når bestillende MM-bibliotek ikke bruker MappaMi ved best. av CD'er og annet som ikke har noen unik identifikasjon [bestiller via klipp og lim i MM's fjernlånsmodul], Tore 20.3.06
 
Sak fra Finnmark: Er det fler enn oss som har problemer med fjernlånsønsker  fra bibliotek som
benytter Mikromarc 2 fjernlånsmodul i stedet for MappaMi når de bestiller lån?
Fjernlånsønskene fra disse bibliotekene ser i utgangspunktet greie ut, men Bibliofil klarer ikke å utnytte informasjonen i NILL-meldingen til å hente ut bestandsinfo, slik at behandlingen av fjernlånsønskene ikke går like glatt.        

Men OK når bestillende MM-bibliotek bruker MappaMi  for bestilling.


MAPPAMI

Referent: Hilde Ljødal

Vi tok først utgangspunkt i oversendt status-liste fra fagutvalg for utlån og gikk gjennom de fleste punktene og spørsmålene. Noen spørsmål synes vi angikk mer innlån/fjernlån og disse gikk vi ikke inn på. Gjennomgangen av oversendte saker/spørsmål fra utlånsgruppa førte også til at vi også kom til å berøre de fleste spørsmålene som var satt opp til diskusjon. Følgende ble diskutert:

Passord/PIN-kode:

Det er en del inkonsekvens i språkbruk, for eksempel passord/pin-kode. Dette skyldes at enkelte bibliotek har lokale varianter av MappaMi og disse har ikke blitt rettet opp ved nye versjoner. Tore skal se over/endre der det trengs.

Pålogging:

Ønske om mer intuitiv pålogging. Lånenummer er for langt, men lengden er det ikke noe å gjøre med. Imidlertid kan man kanskje i fremtiden lage en videosnutt som viser hvordan man skriver inn/logger seg på/bruker MappaMi. Kanskje det kan legges en ”rutine” som informerer låneren via en standard e-post om MappaMi. Førstesiden til MappaMi bør skille mer på hjelp om systemet, for eksempel hvordan lage PIN-kode og på innholdet – dvs. hva MappaMi omfatter. Et klart ønske er en bedre strukturert side med et enklere brukergrensesnitt og et bedre design.

Siden for Lånerinformasjon:

er uoversiktlig/ litt rotete. Det ønskes bedre struktur på siden. Noen steder i oppsettet er det brukt tabeller andre steder ikke. Alle registrerte data som er lagt inn i Låneregister bør vises i MappaMi, for eksempel alle telefonnummer. Ønske om at også meldingsfeltet fra Låneregisteret bør vises… (Jfr. Bruker skal ha innsynsrett), men dette feltet må i så fall ”vaskes” først, fordi det kan stå ”uheldige” opplysninger her. Dette tas til etterretning/skal sees på iflg. Tore.

Engelsk versjon av MappaMi:

En del inkonsekvens i språket. Noe norsk språk henger igjen. Dette skal også gjennomgås/rettes av Biblioteksystemer på sikt. Noen har reagert på forkortelsen DIY – Do It Yourself. Tore med flere mente at dette er et velkjent begrep blant engelsktalende og at man bør bruke dette.

Fornyelser i MappaMi:

Ønsker om lettere fornyelsesmulighet i forhold til Fjernlån. Hamars ønske om at plass i reserverings må vises, må skyldes en feil hos Hamar (Tore tar kontakt ).

Interessemail:

Det blir problemer i forhold til interessemail, når man foretar rettelser i katalogbasen for eksempel i forhold til Dewey. Lånere kan da miste sine ferdige definerte interesseområder. En delvis løsning er å bruke se-henvisninger i mellom gamle nye emneord. Ellers kunne man for eksempel ta ut rapporter for å få lister over emner/interessefelt som ikke har ”slått til” for eksempel på et år. Tore hadde ikke andre umiddelbare løsninger på dette problemet.

Reserveringer:

Et ønske om å reservere flere eksemplar av samme tittel. Dette er spesielt ønsket fra lånere som er med i lesesirkler (Trondheim bibliotek)

Kikkhullet:

Et ønske om å kunne reservere ”nybestilte” bøker direkte via MappaMi (Voss bibliotek).

Betaling av gebyrer via MappaMi:

Et ønske fra Trondheim om at publikum bør ha mulighet til å betale gebyrer via MappaMi. Biblioteksystemer har sett på dette, men har ingen konkrete planer om å gjøre noe med det i nærmeste fremtid.

Samlemappa for lånere med nasjonalt lånenummer:

Det arbeides med dette i forbindelse med et nytt uviklingsprosjekt – Lånerinitiert innlån (LII). Jfr. presentasjon Ola T. Kogstad - Brukermøtet 12.mai, 2006.

Konklusjon fra gruppearbeidet til videreutvikling og forbedring av MappaMi:

i prioritert rekkefølge:

1. Ønske om en bedre strukturert informasjon/startside med et enkelt brukergrensesnitt og et enkelt design

2. Bedre struktur på Lånerinformasjonssiden

3. Mulighet for bruk av betalingskort for å betale gebyrer


SKOLE

Referent: Kjellaug Ellingsen 

600 skoler bruker i øyeblikket BIBLIOFIL

Fagutvalg for skolebibioteks mål er å forenkle modulene og tilpasse dem skolebibliotekenes krav.

Flere mente at forbedringer i det selvbetjente utlånet var et stort skritt i riktig retning!

Kort diskusjon:
Fordeler ang. lånekort:

  • at eleven selv tar vare på sitt lånekort: fleksibelt og tidsbesparende og sikkert utlån uten tastatur fremme
  • at lærere har kortene for utdeling: kontroll og lite svinn av kort
  • at man har en perm med alle strekkodene klassevis som ligger ved lånemaskinen: billig og rasjonelt men med klar mulighet til lett å låne på andre enn seg selv

Kort diskusjon ang. overgangen fra passord til pinkoder.

Mange skoler synes pinkoder var et tilbakeskritt fordi pinkoder er vanskeligere å huske for elever enn passord (som ofte er "bamse", "rød" og andre enkle ord). Man lurte på om det var mulig å få tilbake passord for skolene (kanskje spesielt barneskolene).

Hvorfor går man fra passord til PIN-kode?

Det har med fjernlånsprotokollen å gjøre – i forbindelse med felles lånekort

Hvorfor må man logge på hver morgen eller kan vi få en automatisk pålogging etter at systemet er logget av?

Forklaring v/ Ola Kogstad:

All sikkerhetskopiering foregår om natten. Man stopper alle prosesser om natten. Det er en grunnleggende måte å holde systemet oppe å gå. Lisensrydding forgår.  Det er ikke mulig å svare på om man kan få automatisk pålogging etter dette.

Hvordan ordner man det praktisk på den enkelte skole for å få logget på utlånsmaskinen om morgenen?

  • Kontorpersonalet
  • Låsbart skal med samme nøkkel som andre skap på skolen slik at alle lærere kan åpne opp og logge på
  • Elever logger på

Kan man få fjernet låneinstitusjoner i låneregisteret?

Under skolejobber er de nasjonale lånekategoriene fjerna på de fleste rapportene/jobbene. Men når man er i utlånsbildet og gjør et oppslag på låner, vil man få de nasjonale lånerne. Når en skriver noen få bokstaver, gjøres det oppslag i hele lånerregisteret, inkludert de nasjonale lånerne. Mange skoler
mente dette var tungvint, og at det tok lengre tid å finne ønsket låner.

Felles lånekort:

  • Man kan bruke det samme kortet på alle bibliotek
  • Problemet er at personnummeret må følge med.
  • Elever under 15 år må ha tillatelse fra foresatte
  • Man kan også ha felles lånekort lokalt med hoved- og filialbibliotek og så gå over til nasjonalt nivå når man kommer på vid. skole
  • 1. gang man logger på med felles lånekort, må man godkjennes på virtuelle bibliotek
  • man kan få klistremerkes som viser at kortet kun er til lokalt lån
  • se felles lånekort for mer informasjon

Innlån/fjernlån/depotlån:

  • I løpet av 2006: depotlån blir en del av innlån/fjernlån
  • depot er når man låner et sett med bøker mellom bibliotek
  • fjernlån er en og en bok
  • man kan få kasse fra for eksempel folkebiblioteket som kan lånes ut på vanlig måte på skolebiblioteket
  • det må meldes at den tilhører depotlån på skjermen slik at boken ikke havner på hyllen
  • varsling må fungere godt slik at man blir obs god tid i forveien slik at man kan samle inn bøkene
  • rapport må gi kontroll over settet
  • Deichmanske er med i en gruppe som arbeider med dette
  • Se utvalgenes side med referat fra møtene om depotlån når det kommer der

Er det mulig å få skolens navn på strekkode-etikketten?

  • Ola Kogstad: det arbeides med saken

Det er kommet et nytt parameteroppsett på at man kan fornye utlånet direkte på skjermen

Kan vi få purre-nummer (1. gangs purring, 2. gangspurring etc) på purrebrevet?

Veiledning på dette skal komme fra Vidar eller Lill

Ringelyd ved innlevering:

Svar i etterkant fra Lill Bjørvik:

3.2. Varslingslyd ved innlevering

 

For å få en varslingslyd ved meldinger om purregebyrer, regning sendt og reservering, trenger du høytaler til pc'en (innebygd eller ekstern) og lydkort. I windows velger du Start -> Innstillinger -> Kontrollpanel ->Lyder. Under Lyder> velger du - Utropstegn (denne må være aktiv).

Du kan også velge mellom ulike lyder og teste lyden ved å trykke på den lille play-pilen.

Kan vi få velge skriver?

Det må være en nettverksskriver og vi kan ikke velge dersom vi ikke har fått lagt inn flere valg.

Er det mulig å få skrevet ut forhåndsvarsel før regning sendes?

Svar fra Ola Kogstad: Brevmalene kan programmeres.

Brevmalene kan inneholde logikk som overflødiggjør behovet. Man kan ved siste gangs purring (2. gangs purring) f.eks. gjøre oppmerksom på at dette også er et regningsvarsel). Dette er mulig, men ikke særlig vanlig.
Mange bibliotek legger inn en generell melding i purrebrevsmalen, f.eks:
"Etter 2. varsel blir det sendt inkassovarsel/erstatningskrav med ekstra gebyr kr 50.00"

Diverse:

TKSøk er vanskelig for skolebibliotekarer:

Reservering av bøker er tungvint

Websøk er mye enklere enn Tksøk.

Man ønsker mulighet for reservering når man har boken oppe på skjermen

Og så en gjentatt oppfordring til å følge med på Fagutvalg for skolebiblioteks nettsider (under Arbeidsutvalget) og til å ta kontakt med utvalget dersom man har spørsmål og ønsker:

http://www.arbeidsutvalget.no/skole/Velkommen.html


SØK

Referenter: Randi Hausken

Problemstillinger:

Websøk
Hvordan kan vi gjøre katalogene våre mer spennende og nyttige for brukerne våre? Hva er viktigst å prioritere?

Regionale samsøk
Vi har fått mange regionale samsøk for publikum. Hva er det viktig å legge vekt på når design og funksjonalitet nå videreutvikles?

Websøk

Deltakerne ga positive tilbakemeldinger på den nye søkeforslags-funksjonen. Noen mente det var uheldig at trefflista kom på samme side som søkeskjemaet. Dette er forskjellig fra et ordinært søk (der trefflista kommer opp på en egen side).

Odd Arne Jensen fra Bibliotek-Systemer viste forslag til ny design for websøket. Tilbakemeldinger:

Gode standardløsninger som krever minst mulig tilpasning / parameterstyring på det enkelte bibliotek er viktig. Ikke alle bibliotek har kapasitet eller kompetanse til store endringer. For brukere som bruker flere bibliotek er det også viktig at websøket er mest mulig likt i de forskjellige bibliotekene.

Universell utforming/lesbarhet er viktig når ny design velges. I størst mulig grad må websøket passe inn i (eller kunne tilpasses) det  lokale bibliotekets nettsider og være en integrert del av disse. Bruk av bilder er ok hvis de ikke blir for dominerende. Det er selve  søkeskjemaet som er det sentrale på førstesiden.  Vi ønsker i tillegg  tydeligere lenker til MappaMi, Safarisøket (for voksne og barn) og Kikkhullet enn tilfellet er i dag. Vi diskuterte ikonbruken og var enige om at tekst er ønskelig i tillegg til bilder for å tydeliggjøre disse lenkene. Flere brukere gir negative tilbakemeldinger på navnet ”MappaMi”. Det er ikke intuitivt hva som ligger i dette valget. Derfor er tekst nødvendig i tillegg.

Vi snakket også om navnet Websøk. Flere mente at dette ikke var klart nok, og at vi burde bruke litt tid på å finne en bedre betegnelse. Det kom fram et ønske om å skille tydeligere på hvor du søker (valg av database) og måten du søker på (type søk som enkelt/detaljert/ccl-søk). Dette er ikke godt nok i dagens websøk. Standard søkeskjema er ikke godt nok når det gjelder musikkmateriale. Flere bibliotek har laget spesielle tilpasninger for musikk-søk, men det burde finnes en standardløsning som kan brukes av alle bibliotek. Bibliotek-Systemer ønsker tilbakemelding på hvilke krav som stilles til et musikk-søk.

Regionale samsøk

Erfaringer til nå:

Regionalt samsøk brukes mest av bibliotekene. Trenger videreutvikling for å bli et godt redskap for sluttbruker/låner. Det har vært problemer med søk mot Micromarc-bibliotekene.

Til videreutviklingen:

Det er viktigst å prioritere et brukergrensesnitt for sluttbruker/låner. Også her trenger vi gode standardløsninger som krever minst mulig tilpasning. Søket bør være så enkelt som mulig – enklere enn i dag. Førstesiden skal inneholde det sluttbruker trenger. Søk mot databaser med andre systemer enn Bibliofil via Z39.50 kan bli bedre. Søkeskjemaet må kun inneholde felter/muligheter som fungerer mot alle system, ikke for eksempel ccl-søk. Skolenes baser bør ikke inngå i en standardløsning. De som allerede har tatt i bruk regionale samsøk må gi tilbakemeldinger om ønsker til videreutvikling.  

Prioriteringer: Det var enighet om at videreutvikling av brukergrensenitt/design i websøk og regionale samsøk burde prioriteres Det var et ønske at websøket og de regionale samsøkene må utvikles parallelt og sees i sammenheng med hverandre.


UTLÅN

Referent: Leif Hansen 

Nasjonale lånekort

Innføringen av disse har stort sett gått greit, og alle virket fornøyd med hvordan det fungerer i dag. Anbefaler at bibliotekene bare beholder det nye nasjonale lånekortet. Dersom det blir brukt som lokalt kort i dag, kan det gjøres om til felles lånekort seinere.

Asker viste fram et multilånekort (lånekort, adgangskort m.m.) som ……………..

Purringer

Spørsmål om evt. endring av hvordan satser for purregebyrer beregnes er så omfattende at det bør forberedes grundig og evt. tas opp på neste brukermøte.

Bestilling av fjernlån i MappaMi

Ved fjernlånsbestillinger praktiserer mange bibliotek i dag å legge en reservering på bestilt tittel dersom den ikke står på hylla. Det kom fram ønske om en  avkryssningsboks ”Ønsker ikke reservering”. (ved siden av ”Ønsker reservering?”

Til avhenting

Det har kommet opp ønske om å få en funksjon i utlånssystemet som håndterer bøker som legges til side for seinere henting (låner ringer og spør etter en bok som står på hylla, og som vi legger til side for låner).Be ikke betraktet som viktig. Kan vi ikke nøye oss med å endre statuskode til hentehylle (dette kan vi redigere sjøl) eller låne ut til egen låner, ”Til avhenting”?

Hurtiglån

Det har blitt etterlyst en ordning med hurtighylle (se http://problem.bibsyst.no/cgi-bin/bugzilla/show_bug.cgi?id=2567), altså en egen hylle for eksemplarer med kort lånetid (typisk en uke) og som ikke skal reserveres.  Det er i dag to muligheter for å ordne dette: det ene er å gi eksemplaret enn annen dokytyp, det andre er å tilordne det en anne avdelinbg.

Tore tenker videre.

Depotløsning

Tore gikk gjennom fagutvalgets forslag til depotløsning (se ref. http://www.arbeidsutvalget.no/utlaan/referat030506.html)

 Reservasjonsdato

Det kom fram ønske om at det kom med hentedato/forfallsdato på utskriften som kommer ved innlevering av reservert bok.

Biblioteksystemer lager en mal på hvordan det skal være i malen som skriver ut denne

 


VIDEREUTVIKLING AV BIBLIOFIL

Referent: Hugo W. Høymo

Bør det satses på å videreutvikle modulene med den funksjonalitet som finnes i dag eller bør det satses på stadig nye funksjoner?

Dette er ikke et enten eller – man må gjøre begge deler parallelt. Ferdigstilling må gjøres hele tiden, uavhengig av langsiktig utvikling.

Hva med tankene bak web 2.0/bibliotek 2.0?Kan man og vil man legge til rette for brukermedvirkning, tagging med mer i Bibliofilmodulene? Og i tilfelle hvordan?

 Følgende ble foreslått:

  • En lokalhistorisk wiki. En wiki er mer statisk enn en blogg (jfr Wikipedia). Den inneholder oppslag som mange kan lage endringer på. Trenger kvalitetssikring. 
  • I forbindelse med billedmodul - ønske om å kunne legge ut  bilder av personer og steder for å få direkte tilbakemeldinger og hjelp fra publikum til identifikasjon. 
  • En blogg der barn kan utfolde seg 
  • og en for å legge inn tips om nettressurser.

 

Det er en fare for at slike blogger blir lite brukt, det krever kanskje opplæring av brukerne – ellers blir dette bare for en engere krets av innvidde?

For Bibliofils del kan det være en blogg som er nært tilknyttet websøket -  med brukerkommentarer og anbefalinger av bøker.

Kanskje knytte Bibliofils katalogdata til Whichbook for å hente inn anmeldelser?

Flere samarbeidsprosjekt med andre institusjoner i ABM-sektoren (se trondheimsbilder.no).

Eksempler på brukermedvirkning: Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane, Haram folkebibliotek, Reaktor.

Skal utviklingen videre være ansattfokusert eller brukerfokusert?

Svaret er begge deler – det blir forskjellig fra modul til modul. Det er aktuelt å beholde Tksøk som et ekspertsøk selv om man kan søke ganske avansert i websøket.

Man må også ha et søk som bare er publikumsorientert. Dagens websøk er knyttet for mye til spesielle bibliotektekniske gjøremåter, det må bli mer publikumsvennlig.

Ønsker til utvikling modul for modul
Bibliotekansattes ønsker:

  • Dugnadsbase for tidsskriftanalytter. Må ikke ha for strenge regler for hva som skal inn.
  • FRBR-katalogisering. Kommer etter at Unicodekonverteringen er gjennomført.
  • Bibliofil-ID – unik identifikasjon på titler uten ISBN.
  • Webbaserte tjenester må kunne integreres i bibliotekenes websider. Begrepet MappaMi er utdatert. Navnet viser ikke intuitivt hva tjenesten går ut på. En del bibliotek har lagt ut søkerute for websøket og inngang til Kikkhullet direkte på egen nettside. Mange kommuner stiller krav om at nettsider skal følge en vedtatt mal og det er ønskelig at Bibliofils tjenester skal kunne integreres i denne.

 Publikums ønsker:

Mulighet for å legge ut et webspørreskjema for å finne ut hva folk ønsker seg av biblioteket.

F.eks. fjernlån/innlån har vært lite kjent blant publikum. Brukerne må kjenne til mulighetene for å kunne stille krav.

Kartvisning av bøkenes plassering på hylla kan gjøres mer brukervennlig, for eksempel kart med perspektiv (jfr. Stockholm stadsbibliotek)

 


WEBMIN

Referent: Trond Remme

Vidar Ringstrøm frå Biblioteksystemer var vår guide inn i Webminsfæren.

 Webmin er ein erstatning til ”skallet” i linux. Webmin er eit stort program, og Biblioteksystemer har ”renska” programmet til dei tenestene som er aktuelle for biblioteka. Webmin vert ikkje oversett til norsk.

 Kort fortalt er Webmin grei  å bruka til å administrera brukarar og utskrifter.

 Webmin har 4 modular.

TIPS:

    • For å få fram webmin må Biblioteksystemer setje opp 10000 porten for bruk.
    • For å bli hjelpen i bruken av webmin – søk på biblioteksystemer si heimeside www.bibsyst.no – her er det mykje dokumentasjon.

System

Endre passord 

  • ein kan på ein enkel måte endra passord til brukarar

Prosessar

  • brukarprosessar som hang seg opp med wyse terminalar er ikkje aktuelt lengre. Prosessane ligg no lokalt på maskin og forespør server når ein skal nytta dei.

Om det er store prosessar som går som ikkje treng å gå kan ein avslutta desse. (krev   kunnskap om kva prosessar som ein kan avslutta)

  • Kjøyre purrebrev, resbrev m.m.

Cron

  • At - Cronjobbar kan ein setje opp. Kjøyre reservering ei gong
  • Scedule – cronjobbar - Til dømes å ha faste dagar og tidspunkt ein kjøyrer reserveringsbrevjobb m.m.

Brukere/Grupper

  • Opprette – endre slette brukarar/grupper. Om ein  sletter brukarar i linux heng det att ein del filer i Bibliofil som må slettast, om alt skal vekk. Til dømes rettigheter m.m.

  

Servermodulen

  • Namnetjener
  • Filtjener
  • Lagar aliaser under postfix – NB: Ikkje administrer postfix
  • Lag alias som skal motta jobb-statistikk – fks. Kultursjef/rådmann etc.
  • Ein kan laga adresselister i alias fila elever: include: /terje/elevpost – då har terje laga ei liste med e-postadresser til elever under sitt lokale område.
  • Samba
  • Hovudsakleg nytta til billedbase – Samba deler filer og kataloger i nettverk.

 

Hardware – maskinvaremodul

  • Skriveradministrering (printeradm)
  • Klikk på printernamnet – klikk til høgre list – jobbnummer og størrelse m.m. vises og ein kan kansellere jobben. Ein kan og kansellere alle printerjobber. (cancel all print jobs)
  • Om ein arbeider i ”skallet” når ein printjobb med å gå til TMP mappa

 

Andre

  • Filutforsker – kan ein sjå filer – kopiere m.m. – nyttig verktøy.
  • Kommandoer – ping kommandoer – for å sjå om maskiner er på nettet, listlisens.tcl viser kva lisensar som er i bruk.

 

Toppen

Til Biblioteksystemer AS hjemmeside

 |Brukermøter |  Arbeidsutvalget |  Fagutvalg |  Valgkomite |  Retningslinjer |

Sist oppdatert 19.05.06 av arbutvalg@bibsyst.no