Til AU's hovedside

venstrekort.gif (814 bytes)

Referater
Gruppearbeid - Dag 1

 

Fjernlån folkebibliotek | Fjernlån fylkesbibliotek | Ide-bank | Mappami |
Statistikk | Søk | Utlån | Videreutvikling av Bibliofil


FJERNLÅN FOLKEBIBLIOTEK

Referent: Lill Bjørvik

DEPOT

Det som var av størst interesse var en gjennomgang av den skisserte løsningen for depot fra et bibliotek til et annet (altså ikke deponering internt i biblioteket).

Løsningsforslaget fra fagutvalget virker greit. Det var ingen negative kommentarer til selve strukturen, men det var et par punkter som vakte diskusjon.

Hvor skal depot-titlene legge seg? Skal de ligge sammen med Innlån, eller bør de heller ha et eget fanekort? Det er fordeler og ulemper med begge ordninger.

INNLÅN

Listen over innlånte bøker er allerede svært lang. Man kan miste oversikten. Lang liste kan avhjelpes ved kolonne med depotsymbol  eller depotfarge (sjokkrosa :-) ble foreslått). Avkrysningsboks på toppen.

Er det meningen at selve bestillingen, f.eks. "20 bøker på russisk" skal ligge som én linje, og så skal feltet utvides med høyreklikk og alle de sendte titler skal vises? Eller er det meningen at de eksakte titlene vises på hver sin rad i tillegg? Eller er det meningen at det bare er selve titlene som skal ligge på hver sin linje?

Alle innlån av forskjellig slag befinner seg på ett sted.

FANEKORT:

Enklere å forholde seg til, mer oversiktlig.

Ulempe å måtte huske på å sjekke to steder.

Diskusjonen gikk friskt, men det ble ingen entydig konklusjon.

MOTTAK AV DEPOT

Diskusjon om det var ønskelig å kunne "motta alle" og dermed gi alle eksemplarer status "På hylla", eller om det var nødvendig å skanne eksemplarer inn for å gi samme status. Det ble gitt mest uttrykk for at det var nødvendig med den kvalitetskontrollen det innebærer at man skanner bok for bok.

STREKKODE/LØPENUMMER

Rogaland fylkesbibliotek (kan kanskje være flere) sender ut fremmedspråklig litteratur som bare har løpenummer på strekkoden. Det gjør det svært vanskelig å beholde oversikten over hva man har mottatt og lånt ut når man ikke skjønner hverken bokstaver eller språk.

Hadde det i slike tilfeller vært ønskelig med et slags depotløpenummer? Noe a la "depot nr. 1, post nr. 1"?

Ingen konklusjon.

ALARM

Forskjellige alarmsystemer er vel en sårbar "greie" for depoter?

INNLEVERING AV UTLÅNTE DEPOTBØKER

Personale i utlånet har ikke blikket festet på skjermen. De er absolutt avhenging av en pipelyd for å bli oppmerksom på at deponert bok innleveres.

Meldingen må kunne avsluttes med mellomromstasten (som vanlig).

DEPOTVISNING I OVERSIKTEN OVER UTLÅNTE BØKER

Det må klart fremgå av oversikten over utlånte bøker til en låner at en tittel er lånt fra depot.

PURRING

Det må være mulig å purre bare deponerte titler og en bestemt depotsamling.  Parameterstyring av antall dager til purring.

UTSKRIFTER

Det må være mulig med utskrift av en gitt depotsamling.

RETURNERT DEPOT

Returnert depot må ikke slettes før etter 6 måneder, men da kan det skje automatisk.

SAMMENSLÅING DEPOT/KLASSESETT

Gruppen kunne ikke helt se for seg dette. Heller ikke klassesett er lenger hva det en gang var. Det er ikke uvanlig at klassen leser svært ulike ting.

Det var stemning for at alle eksemplarer i et klassesett burde ha egen strekkode. Mottak av klassesett nå var ikke enkelt fordi visning i eget bilde ser ut som  én tittel.

*********

Det ble også kommentert et par momenter som har vært oppe tidligere:

  • Studieringer. Det er ønskelig å få til en bedre ordning enn dagens. Kan depotordningen brukes til dette?
  • Gruppen konkluderte ikke. Tiden begynte å renne ut.
  • Mottak av innlån. Reserveringsmeldinger som skal sendes med sms eller epost feiler.
  • Får ikke søkt opp felleslånenummer i Innlån.
  • Kopibestillinger i innlån mangler data.


FJERNLÅN FOLKEBIBLIOTEK

Referent: Inger B. Narmo

Status 2006

FJERNLÅN/INNLÅN

 

NILL-status 

 Innlån med NILL i

 

Samsøk

OK til Bibliofil-bibliotek

OK til Aleph-bibliotek. NILL-skjema finnes nå
- testet Gjøvik og Stavanger april/mai -06)

 

OK til Bibsys ASK - er nå lenket opp  mot Samsøk

Sambok

 

BIBSYS

OK til Bibliofil og Bibsys 

 

 OK fra Bibsys ASK

 

 

 Innlån uten NILL   i

 

Samsøk

 

 

IKKE i orden til MikroMarc-bibliotek
Kan bestille via lenke til Websøket (Best.skjema uten NILL)

Deretter kopiere post og lime inn i ”Ny bestilling”. + Lagre post.  
Tidemann ikke testet.

 

IKKE i orden

Bestille i Sambok. Deretter kopiere post og lime inn i ”Ny bestilling”. + Lagre post. 

Aleph og Mikromarc har NILL-skjema, men ikke NILL-logo. - Det fungerer ikke mot vårt Innlån (Aleph/Gjøvik 21.4.06)

Tidemann ikke testet.

Sambok

 

Gjelder
MikroMarc og Aleph

Fjernlån med NILL fra

 

 

Bibliofil

Aleph

Mikromarc

OK

OK

OK   m/bestillingsrutine via (MappaMi – også for
          andre   medietyper enn bok)
         (test: Løten, Stange,  mars/april 2006)


(IKKE i orden når bestillende MM-bibliotek ikke bruker MappaMi ved best. av CD'er og annet som ikke har noen unik identifikasjon [bestiller via klipp og lim i MM], Tore 20.3.06)

 

 

 

NILL-status
Andre biblioteksystemer: Sammendrag
    

Aleph

OK 

 

MikroMarc

Fjernlån  OK   (hovedtrekk)              

Innlån     IKKE OK

Bisys Ask

 

OK

 

 

  • Bestille  uten NILL  fra ”Ny bestilling” gir tom post (uten forf. eller tittel)

 

  • Lagre post i ”Ny bestilling”. OK, men gir bare forf. + tittel   

 

 INNLÅN

 

  •   Depotløsning           - prioritert sak   

 

Delløsning så langt:
* I innlån er det nå mulig å bruke strekkoden på det innlånte materialet!

Vi (Tore Morkemo og Fagutvalg for Utlån) tenker oss i hovedtrekk depotløsningen slik:

  •  Det opprettes en ny type bestilling: "Depot" (i tillegg til dagens "Lån" og "Kopi").
    Vi tenker oss at skjemaet "Ny bestilling” brukes. Her merker man av for ”Depot”

  • Vi sender én bestilling som generer NILL-epost til eierbiblioteket.
    Bestillingsskjemaet vi får opp, må inneholde felter for emne, språk, nivå, antall bøker,
    låners navn + kommentarfelt (tilsvarende Deichmans skjema)

  • Når fjernlånet behandles (i eierbiblioteket), skanner eier inn strekkodene til bøkene som skal ut i depot, det sendes NILL-kvittering på hver enkelt tittel til låntagende biblioteks Innlån.
    De enkelte eksemplarer knyttes til depotbestillingen, gjerne slik at bare den opprinnelige bestillingen vises i utgangspunktet, men at det er mulig å ekspandere slik at alt som er knyttet til depotbestillingen vises.

  • For ikke-BIBLIOFIL-bibliotek vil det bli mulig å bestille depot via et webskjema i MappaMi.

  • Bestillende bibliotek mottar tilbake fra eierbiblioteket én post for hver sendte tittel.

    Hver post må vise tilhørighet til depotet som er bestilt, f.eks. ”Type: Depot”.
    Det vil bli mulig å motta automatisk via vanlig innlevering (strekkode på hver bok brukes) istedenfor via innlånsbildet

  • Ved Utlån brukes eierbibliotekets strekkode. Man må kunne låne ut til enkeltlånere.

  • Ønske om at "Til låner" i Innlån viser hvilken låner som pt har boken, ikke slik som i dag hvor det viser hvem som opprinnelig bestilte den. Eller ingen låner, mens boka er i depot. (Låner kan søkes opp ved tnr= i TkSøk)

  • Ved retur/innlevering av depot skannes strekkode på hvert enkelt eksemplar inn (vanlig innlevering).
    En samlerapport viser status: tilbakesendt, gjenstående/fortsatt lånt ut til låner X osv.

  • Vi antar at det er ønskelig med et CCL-søkefelt i Fjernlån.
    Vi må kunne søke opp titler i depot. 
  •  
  • Utskrifter (kravspesifikasjoner foreligger fra eierbiblitoek og bestillende bibliotek)

  • Klassesett.
     
    Fagutvalget diskuterte hvorvidt skissert depotløsning kunne brukes lokalt til å håndtere klassesett.

 

Kommentarer fra gruppa:

 Gruppa mente at eierbiblioteket ikke har behov for å se et depot samlet.

Derimot må bestillende bibliotek kunne se en oversikt; se returnerte, gjenstående lån osv.

  

  • Innlån på eksemplar-nivå/ Innlån av flere eks. av samme tittel fra samme eierbibliotek.

OK nå? Dette bør være løst nå når vi kan bruke eierbibliotekets strekkode ved mottak og utlån. (Eksemplarnummer ”teller med” – ikke bare tittelnummer).

 Kommentarer fra gruppa:

Selve utlånet og innleveringen er OK, men diskusjon om hvilken bestillingsmåte som er best:
1) Man bestiller via én post med melding om antall eksemplarer. Da kommer bare det ene eksemplaret med som innlånsbestilling. Fungerer bare hvis samme person skal ha alle eks. Lokal melding om antall eks. må vises i ”Ekstra info”.

2) Bestiller én post for hvert eksemplar og til hver enkelt låner (unødvendig mye jobb hvis eierbiblioteket har de ønskede eksemplarene)

3) Man kan bestille via depotløsningen: én post sendes – flere poster i retur. - Er dette beste løsning? Gruppa kom ikke fram til noen konklusjon.


- Noen rapporterte om feil (av og til?) hvis det ble sendt flere like bestillinger (poster) på samme bok: De andre postene forsvinner når første post blir behandlet. De aktuelle bibliotekene sender inn feilmelding hvis dette skjer igjen. 

 

De øvrige punktene under ”Status Innlån” rakk vi ikke å gå igjennom i gruppa, men kopi av lista ble delt ut til alle:

 

  • Meldingsfelt: Alle meldinger,  både de lokale, meldinger fra eierbibliotek og bestillende bibliotek bør følge posten i "Vis info-" hele veien - både i Fjernlån/Innlån og i Utlån.  De lokale meldingene mangler.

 

  •  Treghet  ved skifting mellom vis-grupper.. Det er blitt mye bedre siste året. Vi er fornøyd i Ringsaker. Ingen motsatte signaler mottatt.

 

·        Avviste bestillinger

Framtidsønske i 2005:  idéelt sett skulle man via menyvalget fra den avviste posten ha gått direkte inn i Samsøk/Bibsys eller andre  med tittelen/ISBN og søkt opp denne på nytt.

Ønsket er oppfylt!!!


Dette fungerer fint, men vi mangler oppfølgningen:

 Den nye bestillingen burde blitt lagret over den gamle.(Det lagres nå en ny post). Lånenummeret bør følge med.  

 

Også viktig: Alle meldinger - også fra den opprinnelige bestillingen bør henge med i "Ekstra info-" f.eks. "Boka er avvist fra x bibliotek, dato, år". (På sammen måte som i ”Opprinnelig bestilt”)

 

Det har vært stilt et ønske om å kunne endre eierbiblioteket lokalt. Vi tror det kan være like greit å slette lokal post og lagre ny i stedet for å lage

et system for å endre eier på posten.

 

OBS! Lånenummeret ved ”Avvist bestilling” må ikke forsvinne.
Det må hvis mulig følge med over på den nye bestillingen.
Se Bugzilla 575 ”Sende med lånernummer til Samsøk fra Innlån”:

Posten må henge med på låneren selv om den er avvist – inntil den er bestilt på nytt eller blir slettet. (Dette er avhenging av at lånenummer ikke blir slettet)

 

  • Utskriftsmulighet ved avvist bestilling kan det fortsatt være greit å få.

  • Vis avviste: Ønske om å kunne bruke posten igjen hvis boka blir funnet og kan sendes likevel. Mulighet for tilbakestill-knapp for status her også? (ønske - Brukermøtet 2005) – Saken støttes ikke av fagutvalget for Utlån.
     
  • Innlån satt opp for flere avdelinger: I Innlån ser man ikke andre avdelingers innlån pr. i dag. Det er ønske om tilsvarende valgmulighet som i Fjernlån (ved å velge annen avd. i valgboks). Det kan være tungvint å finne ut om hvor en innlevert bok er innlånt fra.
    Se Spørsmål fra Ullensaker til Bibliotek-Systemer, brukermøtet 2005.  
  • Kopibestillinger via Bibsys Ask og Samper (22.2.06) har nå navn på tidsskriftet i posten i ”Ekstra info”,
    og  ”Type: Kopi” - OK
    Men år, volum, nr, sidetall + artikkelens forfatter og tittel mangler. 
    Se Bugzilla 61
     

Men: i lagret kopipost i ”Ny bestilling” er år, volum, heftenr og sidetall med. Artikkelens forf. og tittel mangler her også.

I sendt kopipost fra ”Ny bestilling” er år, volum osv. med. Også forf. og tittel. Vertsdokumentet er med i ”Opprinnelig best”. Bortsett fra dette  siste, som blir litt merkelig, altså OK. – Prioritert sak           

                                                                         

  • Dato på "Sendt fra eier" ønskes. – Når låner spør og når boka lar vente på seg på grunn av for eksempel sen postgang. (Vi har fått dato på ”Vis sendte” i Fjernlån, men ikke ”Sendt fra eier” i Innlån.). Se Bugzilla 69

 

  • Dato på purring (fra utlånsbiblioteket) av utlånte innlånsbøker ønskes i ”Ekstra info-”.                                                                                                                         

Kjekt å ha når vi får purring via e-post fra eierbibliotek og vi må søke opp tittel i Innlån (Bugzilla 62)
 (Dato på purring fra bestillende bibliotek er med)

 

  • Sett tilbake status: Spesielt ved ”Motta innlån”: En slags angreknapp eller knapp med ”Ikke motta/Tilbakestill status” for å endre status tilbake til den forrige hadde vært fint. - Hvis man ved en feil klikker på ”Mottatt innlån” får man nå ikke gått tilbake for å rette opp. Man må dra med seg feilen hele veien (mulig løsning ved bruk av ”slette siste status”?)

 

  • ”NILL-bestilling mottatt”. Kommer nå som e-post fra eierbibliotek i Bibsys. Arbeidskrevende hvis man skal sjekke mot innlånsbasen. Bortkastet hvis man bare klikker vekk. – Ofte ikke samme person som behandler e-posten som har bestilt tittelen.
    Ønske: Mottatt-melding kommer som svar i innlånsmodulen, enten som statusendring eller som melding i meldingsfeltet.
    Eller: holder det ikke egentlig med ”Status: kvittering mottatt”? Er ikke denne meldingen til å stole på???
     
  • Returnert eier. Lånenummeret skal slettes automatisk, men henger igjen på noen av bøkene som er returnert. Ser ingen fellestrekk for disse som kan forklare noe (Inger).
  • Ved oppstart av Innlån kan fokus (markør) med fordel være satt i CCL-søkefeltet.  Oftest starter vi i CCL-feltet.
  •  ”Ny bestilling”: ønsker mulighet til å rette skrivefeil i lagret bestilling. Har man først lagret en skrivefeil, må man dra med seg den hele veien. Posten kan bli umulig å søke opp. Løsning med valg ”Endre tekst”?
  • Hurtigtaster mangler noen steder. For eksempel ved ”Nullstill” i Innlån og ”Søk i alle”.

 

 

Saker som ikke haster:

 

·        Ved reservering nr. 2 på en innlånt tittel, får vi ikke melding om dette. En melding ”OBS. Låner nr. 2” eller lignende ønskes.  – Mulig? – Slik at vi ikke sender tilbake ei innlånt bok som vi har flere på venteliste på.
Se Bugzilla 71 ”Videre res. av innlån”. Hvis boka allerede er returnert i basen, men ikke fysisk: mulig løsning ”Tilbakestill status”. Deretter kan låner endres. (Ikke høyt prioritert sak).

 

  • Katalogkrydder: mulighet for utskrift herfra ønskes. Ville for eksempel vært fin å sende med låner som skal lete etter purret bok. Haster ikke.

 

 FJERNLÅN

  •  Depotløsning - prioritert sak. Se Innlån.
     
  • Res. global og avdelinger: Vi får ikke ”tak i” avdelingenes eksemplarer når hovedbibliotekets eks. er ute. Bør vi ha ”res global” tilgjengelig fra meny i Fjernlån, og med mulighet for sending av epost til avdeling  – slik som i TkSøk? Slik det er i dag, får vi en del manuell jobbing når vi skal ha tak i avdelingenes eksemplarer: Vi fakser i dag over utskrift av bestilling. Fungerer, men ikke helt maksimalt.

Kommentarer fra gruppa:

I tillegg til denne muligheten til å sende e-post, hadde det vært bra å ha et meldingsfelt i e-posten: Det kan av og til være behov for å sende med en melding, f.eks. ”Hovedbibliotekets eksemplar ikke på plass” e. l. (dette gjelder også ved res. i TkSøk)

  

  • Søkeboks i Fjernlån. Flere mener at dette trengs? (tilsvarende den i Innlån). Gjenfinning av post vil bli raskere hvis man kan slippe å gå om vis-boksene. – (Ønske fra Brukermøtet 2005).

 

Kommentarer fra gruppa:

CCL-søkefelt i Fjernlån: Fagutvalget antok at behovet ble større på grunn av depotløsningen. Men fylkesbibliotekgruppa ga ikke uttrykk for at denne var savnet eller at det ville bli større behov. Konklusjon: Ikke spesielt behov, men skader ikke.
Det er pr i dag mulig å søke opp titler i TkSøk ved hjelp av posttyper, for eksempel: ”posttyper=fjernlån” og ”posttyper=innlån”

  

  • Kan man vise antall nye bestillinger i header til fanekort Fjernlån?

F.eks. at det står "Fjernlån (4)" slik at det er lett å se om det er noe nytt.

Kommentarer fra gruppa:

Fanekortet kan i tillegg være aktivt (svart tekst) når det finnes nye fjernlånsbestillinger her. Fint for dem som ikke får inn så mange bestillinger og ikke har faste nok rutiner på sjekking. 

 

Nytt forslag fra gruppa:

  • Statistikk ved fjernlånsbestillinger via telefon og fax:
    Biblioteket mottar ofte bestillinger via telefon og fax. Ved utsendelse av bøker ved slike forespørsler, får ikke eierbiblioteket registrert disse utlån i fjernlånsmodulen. Statistikk blir vel heller ikke ført under Fjernlån. Gruppa kunne tenke seg en tilsvarende mulighet som for ”Ny bestilling” i Innlån, hvor man kan søke opp et bestillende bibliotek og lagre en bestilling fra dem. Dette fjernlånet kan da behandles videre som et vanlig fjernlån. Kan for eksempel kalles ”Ny fjernlånsbestilling”

  

  • Reserver til bestillende bibliotek (et av valgene av kommentarfelt under ”Behandle fjernlån”
    Idéelt sett kunne denne meldingen hadde gått automatisk til bestillende bibliotek som NILL-melding og lagt seg i ”Status”-feltet i Innlån med tekst ”Reservert dere, MMDD”.
    Status nå sier ”Reservering ønskes”. (Er bestillingen virkelig behandlet da?) Se Bugzilla 898

 

Vidar: Dette krever en utvidelse av NILL-protokollen

  

2   MappaMi- saker:

 

  • Hvis bestillende bibliotek sletter ”Reserveringer” i MappaMi (som låner med nasjonalt lånernummer), slettes ikke bestilling i fjernlånsmodulen hos eierbiblioteket. Fylkesbibliotekene sitter derfor ofte igjen med bestillinger som egentlig ikke skal sendes.

Sletting i MappaMi bør derfor slette i Fjernlån i eierbiblioteket -? (Sak meldt fra Hamar)

                Kommentarer fra gruppa:

Noen mente at dette fungerer nå. Det gjør det likevel ikke (Lill). Det er ikke forbindelse mellom MappaMi og Fjernlån. Inntil dette fungerer, bør det komme opp en melding i MappaMi som sier ”Slett reserveringen i Innlån ved Slett bestilling med melding til  eierbiblioteket”.
Som hovedprinsipp bør vel bibliotek slette reserveringer fra Fjernlånsmodulen.

  

  • Bestilling fra NILL-skjema i MappaMi: Her mangler ofte beskjed om reservering selv om reservering ønskes. Noen fylkesbibliotek praktiserer å sende boka uansett.

En mulig løsning er å legge inn sperre på å sende hvis man har glemt å hake av for ”reservering ønskes /ønskes ikke”. Da må vi eventuelt få en boks til her: en for hvert valg. Dette blir på samme måte som sperringen som allerede fungerer hvis lånenummer er glemt.

 

Kommentarer fra gruppa:

Flere hadde samme praksis med å sende uansett. Men svært ofte ønsker bestillende bibliotek å bestille fra andre som har boka inne. Det ble diskutert beste måte å løse dette på. Hvis vi har to valgbokser, og vi har haket av i den ene, får vi ingen ekstraspørsmål. Hvis hake er glemt, kommer spørsmål: ”Ønskes reservering?”

 

  •  Problem med fjernlån fra Mikromarc 2 fjernlånsmodul (Sak fra Finmark, mars 2006):

 

Ikke i orden fra MikroMarc sin side når bestillende MM-bibliotek ikke bruker MappaMi ved best. av CD'er og annet som ikke har noen unik identifikasjon [bestiller via klipp og lim i MM's fjernlånsmodul], Tore 20.3.06
 
Sak fra Finnmark: Er det fler enn oss som har problemer med fjernlånsønsker  fra bibliotek som
benytter Mikromarc 2 fjernlånsmodul i stedet for MappaMi når de bestiller lån?
Fjernlånsønskene fra disse bibliotekene ser i utgangspunktet greie ut, men Bibliofil klarer ikke å utnytte informasjonen i NILL-meldingen til å hente ut bestandsinfo, slik at behandlingen av fjernlånsønskene ikke går like glatt.        

Men OK når bestillende MM-bibliotek bruker MappaMi  for bestilling

 

Kommentarer fra gruppa

Kan noen – BS eller fylkesbibliotekene - sende en oppfordring til Mikromarc om å forbedre egen fjernlånsmodul, alternativt at de bruker MappaMi?


IDE-BANK

Refereter: Anne Børnes og Arnhild Tveikra

Gruppa hadde fått en lang liste med spørsmål/temaer knyttet til alle modulene. Vi rakk ikke å gå gjennom alt, men nedenfor nevnes ting som ble trukket fram:

Gode tips

- Bugzilla - både Bibliotek-Systemer og brukerne er fornøyd med den. I prinsippet skal alle feilmeldinger dit. Meldingene blir administrert sentralt, og blir distribuert videre til rette vedkommende i Bibliotek-Systemer.  Meldingene bør kanaliseres fra bestemte personer i bibliotekene, fortrinnsvis de med systemansvar. Ikke nøl med å bruke Bugzilla!  Gode overskrifter letter gjennfinning og senere søk i meldingene.

- Videresend nyttige installosjonsmeldinger til kollegene

- Oppstilling etter løpenummer for reserverte bøker fungerer veldig bra. Neste skritt er å få lånerne til å hente bøkene sine selv.

- Flere bibliotek hadde tatt i bruk integrerte løsninger i tilknytning til utlån. E-brev for reserveringer og purringer via kommunens system.

- SMS-reservering - fornøyde lånere. Mobilnummeret er mer stabilt enn e-postadresser. E-post er gratis, SMS koster 95 øre, brev er dyrest. Forhandle om bedre pris hos leverandør i Trondheim ved større volum.

- Felles base for lokalhistoriske analytter starter i Møre og Romsdal

- Exlogg - er en veldig bra funksjon for å vise historikken på eksemplaret. Brukes mye

- Innlevert i dag - en nyttig funksjon for å lette gjenfinning av boka

- Søk i posttyper i Tksøk, f.eks. posttyper innlån for å søke i innlånsbestillinger

- Marc-søk i Tksøket. Nyttig spesielt for å søke opp tagger/felter som ikke er gjort søkbare.f.eks. 490.

- Interne e-postlister (finne løsninger, søke i tips)

- "Nyheter 2005, 2006, osv" først i innholdsfortegnelsen i brukerhåndbøkene.

- Tipshjørnet i InfoBrevene

 - Universalråd: Hvis du står fast, prøv høyre musetast. Da vil det alltid komme opp en meny som er relevant i forhold til der du står.

Opplæring

- Husk mulighet for kurs av erfarne kursledere i Bibliotek-Systemer.

- Grunnleggende opplæring i PC-bruk kan være nyttig mange steder

- "Lathund" (sv) ("latmannshjelp") : Lage enkle veiledninger i ulike sammenhenger

- "Stopp en halv" : halvtimestips medarbeidere imellom

Ønsker (som selvfølgelig også kom fram):

- Ønske om bedre dokumentasjon i håndboka. Den kan av og til være tvetydig. Det er en stor utfordring å få til en god brukerveiledning.

- Installasjonsmeldingene fra Bibliofil. Det hadde vært fint å kunne søke i dem. Hvordan er de arkivert? Mulighet for fritekst indeksering og modulvis presentasjon?

- Ønske om samlet oversikt over hurtigtaster

- Innkjøpsmodulen, tungvint i bruk, mange bilder å åpne. Forbedring her?

- Marc-søk i katalogmodulen var ønsket fra Bergen. Et slikt søk mest nyttig i katalogdelen i forbindelse med gjennomgående rettinger i et felt. Bibliotek-Systemer stilte spørsmålet om gjennomgående rettinger burde gjøres tilgjengelig for alle. Det var det stor interesse for.

Og spørsmål:

- Mange opplevde problem i forhold til hotmail-adresser - postkassa blir fort full (selv om kapasiteten er utvidet), og folk bytter ofte adresser. Bør man si nei til bruk av hotmail?


MAPPAMI

Referent: Inger Moss

I hvor stor grad blir MappaMi brukt, og hvilke tilbakemeldinger får bibliotekene fra brukerne?

To av bibliotekene representert i gruppa har ennå ikke tatt MappaMi i bruk, men bibliotekene som bruker MappaMi har fått positive tilbakemeldinger fra sine brukere. Veksten har ikke vært så sterk som antatt på forhånd, men den er jevn. Interessemail øker raskest. Noen lånere benytter MappaMi veldig mye og sikrer seg nyhetene med en gang. Ikke alle lånere klarer å spesifisere søkene sine slik at de får full nytte av interessemail. Noen bibliotek opplever at bruken av interessemail må demonstreres for at lånerne skal ta funksjonen i bruk.

MappaMi gir lånerne en mulighet til å oppdage feil som biblioteket gjør.

Roger Niva, Biblioteksystemer: MappaMi er ikke så mye brukt som vi har trodd. 4000 personer har logget seg på mer enn 100 ganger. 100.000 har e-post og passord. 31.000 personer har 10 eller flere innlogginger

Hvor godt fungerer innloggingen? Hvilke ønsker har vi til forbedringer?

Det er tungvint å registrere fødselsdato: ”Dersom du ikke har noe PIN-kode så kan du bruke fødselsdatoen (d/m/å, eks: 20/8/1978) i stedet”. Fødselsdatoen bør kunne registreres uten skråstreker. Det er for mye tekst på innloggingssiden før man kommer til feltene for lånernr. og passord. Innloggingen bør komme øverst på siden. Annen informasjon kan evt. stå ved siden av disse feltene eller som eget fane-kort? Det kom forslag om å gjøre innloggingen mer lik nett-bank. Muligheten for å endre passord kommer også for langt nede på siden. Det bør angis at det skal være 4 siffer. Det er forvirring mellom begrepene PIN-kode og passord. Det er dårlig pedagogikk at informasjon om tjenesten og om innloggingen blandes sammen. Ang. feilmeldinger fra brukerne: Grunnen til en del av problemene er at noen e-postservere lar e-post ligge på vent.

Funksjonalitet og design. Hvordan kan dette forbedres/videreutvikles?

Ingen kommentarer til dette punktet.

Hvilke erfaringer har vi med å bruke MappaMi i fjernlånsarbeidet? Fungerer Samlemappa godt nok? Forslag til forbedringer?

Fjernlån må bli mer synlig, evt. ved å bruke eget ikon.Programmet kan være tungt å laste ned. Det er ønske om et eget felt for å angi saksbehandler. Dette feltet skal da følge med inn i innlånsmodulen.

Samlemappa blir lite brukt ved bibliotekene som var representert i gruppa.

Parameteroppsettet. Hvordan fungerer det og hvordan ønsker vi at det skal være?

Roger Niva, Biblioteksystemer: Når et parameter skal settes i flere programmer skal det ha samme verdi i alle disse programmene. Unntak er angivelse av reserveringstak som har ulik verdi i MappaMI og Utlån.

Noen bibliotek opplever at parameteroppsettet blir brukt for lite til at de kan få oversikt. De savner informasjon om hva som MÅ settes opp for at oppsettet skal tilpasses egen samling. Kan evt. noe av oppsettet skjules for mindre bibliotek, som standard? De savner også mer informasjon om hva som ligger i valg av nivå: global, base osv.

Roger Niva, Biblioteksystemer: Det er mange ønsker og stort spenn i type bibliotek. Det gjør oppsettet fleksibelt, men vanskelig. Det er viktig med valgmuligheter.

Ett detaljspørsmål: hvordan kan enkelte grupper av bøker unntas fra fornyelse. Eneste måte er å opprette en ny dokumenttype for dem.

Meldinger på SMS? Hva er erfaringene så langt. Hvordan kan det gjøres bedre?

Dette punktet hører inn under utlån.

Ønsker om videreutvikling/forbedringer settes i prioritert rekkefølge

  1. Enklere innlogging
  2. Enklere å endre passord
  3. Videreutvikling, f.eks. en betalingstjeneste for overdagspenger osv.

Roger Niva, Biblioteksystemer: Løsning fra Payex har blitt diskutert.


STATISTIKK (begge dager)

Referent: Ove Graathaug

Det store flertallet av gruppedeltakere begge dager var der for å lære mer om statistikkmulighetene som en tror Bibliofil gir. En del av tiden gikk forsøksvis til dette.

En har det inntrykk at Bibliofil ligger foran de fleste brukerne når det gjelder muligheter for rapporter, sånn at behovet for opplæring, EVT. en konkret eksempelsamling kanskje kunne være på sin plass.

Biblioteksystemer understreker nødvendigheten av og ønsker om innspill når det gjelder hva slags rapporter som bør ligge ferdig/ha ferdig oppsett).

Den webbaserte statistikkmodulens mulighet for egendefinerte rapporter er både god og skrekkinngytende. Her blir det mye prøving og feiling før de fleste får ut presentasjonen sånn som de vil. Husk at det er to sett av parametersettinger her. En for innhold og en for form. Er det mulig å lagre lokalt utforma søk for gjentatt bruk? (en for utvalg (innhold) og en for presentasjon (form)?)

Det anbefales alle å se igjennom/gjøre bruk av den ukentlige rapporten som blir sendt til aliaset "jobbstatistikk" for å se hva de egentlig savner i driftsstatistikken. Her ligger det veldig mye informasjon.

I presentasjonen av Kikkhullstatistikken, mest utlånte, var det et ønske om å få presentert antall eks. pr tittel og dermed også utlånsfrekvens pr eks.

Websøkstatistikken er "tilsynelatende" komplisert å lese og å skjønne hva du må endre – dersom du synes du har avvikende behov. Kan det være mulig å lage en ukentlig standardrapport for Webstat /og besøk, likt for alle (bibliofil)bibliotek etter et sett med kriterier som brukerne kan relatere seg til. (det betyr: som de syns de har bruk for)?


SØK

Referent: Kristin Flo

I tillegg til de som allerede var satt opp i gruppa, deltok Solveig Moen fra Steinkjer bibliotek.

Randi Hausken informerte kort om hva som har skjedd det siste året i fagutvalg for søk. Det skal være møte i fagutvalget for søk i uke 20.

I websøk er tips og søkeforslag samt mulighet for RSS blitt implementert.

Bibliotek-Systemer har innhentet og framlagt forslag til nytt design som fagutavalget har kommentert.

Inger Moss (fagutvalget) og Ola Kogstad ( B-S) har vært på møte med Biblioteksentralen hvor innholdsnoten i 520-tagen har vært diskutert. Konklusjonen på dette møtet har vært at det skal startes et prosjekt med sikte på å komme fram til at omtalene som blir brukt i 520-tagen skal bli gode nok for biblioteka og at de kan implementeres i krydderløsningen. I tillegg skal det nokså snart lages et filter som gjør at man slipper å slette opplysningene i 520 på postene for de som ikke ønsker å ha dem.

Regionalt samsøk:

Det er kommet flere regionale samsøk i år. Disse har vært opprettet som en blåkopi til det vanlige samsøket for publikum. På forrige brukermøte ble det satt ned en ad-hoc-gruppe som skulle se mer på et samsøk og komme med forslag til hvordan det kunne bli mer brukervennlig. Denne gruppen har hatt et møte i Larvik.

I gruppa diskuterte vi problemstillingene som var satt opp. Synspunktene er forsøkt referert nedenfor.

Fra diskusjonen:

Vi opplever ofte at publikum ikke klarer å skille f.eks mellom de ulike fysiske former. De finner ikke i biblioteket det de har funnet på skjermen. Vi må hjelpe dem og gjøre jobben på nytt. Hvor ting er plassert bør komme godt fram.. Det er viktig å få synliggjort det viktigste på postene.

Design kan kanskje gjøre noe med dette slik at det blir tydeligere hvor ting er plassert.

Et synspunkt var at folk ønsker å vite hvorfor de får treff på f.eks bi-innføsler. Det bør utformes et fullstendig format som er publikumsvennlig slik at folk skjønner hvorfor de får treff. Fagutvalget ser nærmere på det.

Publikum har også problemer med å vite hvilken avdeling materialet befinner seg på. Kan det være mulig å avgrense websøket på avdeling?

Det ble også en diskusjon om omtalene i 520-tagen og hvor dårlige de er. De fleste sletter disse fra postene og er ikke fornøyd med dem. De er laget for å fremme salg.

Det ble en diskusjon om emneordene som kommer på 650-taggen på postene. Vi diskuterte om systemet burde gi treff både på nynorsk, bokmål og engelsk. Det finnes systemer som oversetter. Nytt norsk marcformat skal ta høyde for dette. Dette er ting som bør løses på systemnivå og som vi bør ha på sakslista framover.

Ros:
Søkeforslagene i websøket er en fin funksjon.

Det bør lages en link fra websøket til forslag slik at publikum kan foreslå ting innkjøpt.

Dette jobbes det med i fagutvalg for katalog og søk.

Regionale samsøk for publikum:

Samsøket må støtte de ulike biblioteksystem. I Østfold har de testet og fått ulikt treff ved søk i samme felt fra de forskjellige system.

Design:

Odd Arne viste fram de ulike designforslaga som er hentet inn.

Det bør være mulig å tilpasse websøket bibliotekets hjemmesider og fleksibilitet er viktig.

Startsiden på søket bør være enkel, nøytral og ha god funksjonalitet.


UTLÅN

Referent: Signe Hansen

Vi gikk gjennom de fleste av punktene i statusrapporten for utlån:

Nasjonale lånekort: de fleste i gruppa brukte andres, og hadde tydelig info i biblioteket, men gikk ikke spesielt ut med dette foreløpig. I barneavdelinga i Bærum hadde man laget to infoskriv i forbindelse med nasjonale lånekort for barn: ett til bruk når barna kom alene (info til foresatte), og ett for skoleklasser. Institusjonslånere må ha lokale lånekort. Det ser ut for noen at det tar tid når man må endre på noe i de nasjonale lånekorta, dette ser ut til å være et lokalt problem, og Biblioteksystemer ser mer på dette. Man får ei samlemappe, hvis man er låner på flere Bibliofilbibliotek.

  1. Purregebyrer: det kan bli samme tekst på flere varsler, fordi systemet sender ut 1. og 2. varsel sammen (for å spare papir og porto). Kan være problem når man har mange avdelinger, da det kan være vanskelig å få ut riktig avdeling.
  2. Erstatningskrav og priser: noen ønsker standardisering av dette, men man må ha mulighet for lokale varianter. Bergen hadde ikke satt opp kontonr., for at låneren ikke automatisk kunne betale seg ut (vi vil jo helst ha boka tilbake). De fleste tok gebyr i tillegg til bokprisen, og hadde også maxpris for purring.
  3. Toveiskommunikasjon i Komfakt: Ingen i gruppa brukte dette systemet.
  4. Til avhenting: (for å legge av bøker som ikke er res.) Ønske om å kunne knytte disse til låner på en enkel måte uten å få ut reserveringsbrev. (Se Bugzilla 3132). Man kan endre status på boka til: ”til henteavdeling”. Noen brukte dette. Men den er da ikke knytta til låner. Noen ønska å kunne sende e-post direkte til en annen avdeling i systemet når man så at ei bok var inne der.
  5. Plass i res-kø/Vis res egen avd.: Reserveringene i lista over utlånte bøker ønskes skilt på avdeling (noe tilsvarende som i TkSøk med ”Vis res rho” eller ”Vis res rmo” – ifølge Tore vanskelig å få riktig. Men vi har for eksempel fått ”Endre henteavdeling”. Hva med høyreklikk på posten for å velge ”Vis res rho” eller ”Vis res rmo”? Noe slikt er likevel raskere enn å gå til TkSøk og søke opp posten helt på nytt. Det holder med ”Vis res egen avd.”. Flere i gruppa brukte ”res global”, og hadde da ikke problemet. Unntaket var for nye bøker.
  6. Utskrift fra lånerregistrering: Se Bugzilla 85. Ingen i gruppa så dette som noe problem, MEN det var ønske om å kunne ta utskrift av katalogskjemaet, spesielt til bruk i opplæring.
  7. Utlånskvittering: en mer utfyllende ønskes, som viser gamle og nye lån, + bøker til avhenting. Og hvilken avdeling boka er lånt på. Skal være spesielt nyttig ved bruk av utlånsautomater. (Se Bugzilla 3140). ”Til avhenting” står ikke på utlånsautomatene. Man kan parameterstyre, slik at låneren blir bedt om å gå til skranken.
  8. PIN-kode på utlånsautomater: er nå installert i Asker. Det var enighet om at det bør være PIN-koder for å hindre misbruk av andres kort. Noen steder blir kortet sperra automatisk etter x antall sekunder. Dette i tilfelle noen glemmer igjen kortet i automaten, slik at ikke andre da kan bruke det.
  9. Hurtiglån: korttidslån for 1 uke, purres umiddelbart, titler unntatt fra res.kø. Trondheim ønsker en bedre løsning. Dette kan også ordnes fysisk fra katalogavdelinga, usikkerhet om dette er en bedre løsning.

Da kom vi ikke lenger i gruppa, da vi hadde noen punkter fra noen i gruppa:

  1. I utlånsbildet for ”Innlån”: Når det kommer opp en boks for å skrive dato, må det gjøres 2 ganger nå ved noen bibliotek. Dette skal være en feil. Biblioteksystemer undersøker.
  2. Til avhenting + Reservering: noen lurte på hvorfor boka står begge steder. Det står slik til boka er utlånt på låner.
  3. Ved innlån: Posten  ser ikke ut til å legge seg inn ved bestillinger fra SAMKAT. Dette gjelder noen  bibliotek, og Biblioteksystemer undersøker dette.
  4. Kopiere fra utlånsbilde: mulighet til å kunne gjøre dette ved å høyreklikke, for å sende det over i e-post, ønskes.


VIDEREUTVIKLING AV BIBLIOFIL

Referent: Rigmor Haug

Gruppa valgte å gå gjennom de spørsmålene vi hadde fått utdelt, men med en del sidesprang undervegs. Her er oppsummert hva vi diskuterte:

Min side og Bibliofil - hva skjer her?

  • den statlige "Min side" er foreløpig lagt på is, men det finnes kommunale prosjekter også f.eks i Bergen kommune. Finnes det noen planer for å håndtere dette i Bibliofil?
  • MappaMi + søkesiden er det som mest naturlig hører hjemme på en slik side

Tips: Høykom-prosjekt i Numedal (?) Husk at det finnes en del penger via Høykom...

Bibliofil fryser utviklinga fra 1. juni.

Design/lay-out:

Når kommer det nye designet på plass? Dette er fortsatt ikke helt bestemt.

Er dette med innlån av depot (fra f.eks Deichmanske) og videre utlån av disse, på plass?

Bibliotek 2.0

  • samhandling med publikum? JA
  • bokanmeldelser? ja takk
  • "likte du denne, liker du kanskje også denne" samme type bøker markedsføres i katalogen

Men så var det datatilsynet da...

Podcast - for lokalsamling og bokanmeldelser

Universell utforming av nettsider

Her kommer det krav. Hva gjør Bibliotek-Systemer med dette i forhold til nettjenestene (Websøk, MappaMi etc). Innfrir Bibliofil disse kravene? Tilgjengelighetsloven kommer inn her.

Tagging? Ja, det ønsker vi at publikum kan gjøre, men IKKE blande dette med våre emneord. Tagging gir ikke noe helhetlig bilde. Bibliotekene bør kanskje heller bli flinkere til å bruke gode emneord, både bokmål og nynorsk. Det var litt delte meninger om dette med tagging i gruppa.

To-veis kommunikasjon. Brukerne kan skrive inn bokanmeldelser. Problem: brannmurer i kommunene? Redaksjonelt ansvar. En form for godkjenning av anmeldelsene må til. Men brukermedvirkning er viktig. Noen gode løsninger på dette, som ikke vil gi biblioteket for mye ekstraarbeid?

Fjernlån - dette må være så enkelt at en person som bare gjør dette på fredager ikke får problemer... Dette har med bemanning i små bibliotek å gjøre. Det må være enkelt og greit å bruke.

Blogger - vi snakket litt om hva de kan brukes til i et bibliotek. De som har blogger bruker dem til informasjon fra biblioteket og til bokanmeldelser og bokomtaler. Problem med å få folk til å kommentere innlegg på blogger. Det er lite aktivitet.

Wiki - tanken om en lokalhistorisk wiki er spennende.

I gruppa var det enighet om at det er viktig for oss å følge med på Bibliotek 2.0 og på de nye trendene på nettet.

Tips: ta en titt på NCSU Library i USA, og katalogen deres. De utvikler en katalog der de har biblioteksystemet i bunnen og legger en søkemotor på toppen av denne. Se: http://www.lib.ncsu.edu/searchcollection/      Spennende.

Bruken av bibliotekenes websøk  - hvor stor er den? Ikke så stor jfr Brukerundersøkelse i BOB. Tilgjengelighet er viktig. Egne pcer i biblioteket til å søke i basen er en god måte å gjøre websøket mer tilgjengelig på.

 Skal det være utvikling av Bibliofil som er ansattfokusert eller brukerfokusert?

BRUKER

Vi ønsker oss et enda bedre websøk. Det vil frigjøre ressurser i bibliotekene.

Utlånsautomater er bra.

Vil gjerne ha enda bedre kobling mellom databasen og lokalene (hvor står boka). Vet vi har kart, men...

De forskjellige modulene:

tkkat - innkjøp

Ønsker restlister fra de forskjellige leverandørene

Betaling av gebyr og erstatninger direkte i MappaMi (så slipper man å oppsøke bibliotekets skranke)

Fornye fjernlån i samlemappa - kan vi få fornye i flere bibliotek samtidig?

Ønsker oss en enklere løsning for hurtiglån (1 ukes lån) istedenfor å bruke avvikende lånetid. Ny eksemplarstatus.

Purregebyrer og purrebrev...

Vi ønsker en bedre løsning på dette enn den som er i Bibliofil i dag. Vil ha muligheter til at bibliotekene kan velge forskjellige løsninger her. Ikke ha gebyrer basert på brev, men basert på eksemplarer og summering av gebyr. Dette bør vi sikkert forklare nærmere. Rigmor Haug, Vestfold fylkesbibliotek, kan se på dette.

Erstatningsetiketter - og filialer:

Eksempel: Øvre Eiker bibliotek har tre filialer. Når jeg registrerer meg inn med min ident i Bibliofil, representerer jeg Vestfossen filial. Alt jeg gjør blir derfor registrert på Vestfossen filial unntatt erstatningsetikett. (Dette er selvfølgelig mulig i tk-katalog men ikke i tk-utlån).

 Det hadde vært flott om erstatningsetikettene jeg ber om når jeg er registrert på Vestfossen, automatisk ble lagt i Vestfossen sin pulje og kom ut sammen med de andre etikettene. (Maria Årnes Bodilsen)

 Det var det gruppa fikk tid til å diskutere.

 

Toppen

Til Biblioteksystemer AS hjemmeside

 |Brukermøter |  Arbeidsutvalget |  Fagutvalg |  Valgkomite |  Retningslinjer |

Sist oppdatert 19.05.06 av arbutvalg@bibsyst.no