Til AU's hovedside

venstrekort.gif (814 bytes)

Svar fra Bibliotek-Systemer As

 

Spørsmålene til Brukermøte 2005 finner du her

- Ullensaker, Innlån:

SVAR:

Avdelinger/filialer som administrerer sitt eget innlån er registrert i Nasjonalbibliotekets base over norske bibliotek og har fått sitt eget nasjonale lånenummer. I parametersettingen for Utlån (fanekort Fjernlån/Innlån) registreres dette nasjonale lånenummeret på den brukeren som skal ha tilgang til å drive med fjernlån og innlån.

Det kan registreres ett eller flere lånenumre i dette feltet. Hvis biblioteket ønsker å se hva de andre avdelingene har bestilt, så noteres lånenumre for de aktuelle avdelingene.

- Ullensaker, Innlånte Depoter

SVAR:

Depotfunksjonen i BIBLIOFIL er beregnet på deponering innen biblioteket (andre avdelinger, kommunale institusjoner (barnehager, sykehjem o.l.) og ikke beregnet på administrasjon av innlånte bøker.

Deponering fra andre bibliotek (her Deichman) er å betrakte som innlån, og meningen er at man skal bruke denne funksjonen. Forveksling kan kanskje unngås ved å legge en melding i kommentarfeltet?

Mange bibliotek har tidligere brukt midlertidige strekkoder og synes at denne ordningen er så grei at de har valgt å fortsette med den. Det er mulig å søke opp midlertidig registrerte poster på tittelnummer, ordningsord eller ord i tittel. Se litt mer her:

http://www.bibsyst.no/kundeinfo/dokumentasjon/web/tksok/kommandomeny.html#midl

Det hadde vært ønskelig at innlånte bøkers egen strekkode kunne brukes i utlånet, men det er høyt opp og langt fram. Det er en god del ting som må på plass før vi er der. Men det kommer.

- Askøy, Deponere bøker fra egen samling

SVAR:

Jeg er redd for at vi kanskje kan ha snakket forbi hverandre når det gjelder muligheten for en depotløsning pr. idag. De mulighetene som finnes ble skissert i svar på spørsmål fra Ullensaker, nemlig:

1) Bruk av innlånsfunksjonen
2) Midlertidige strekkoder

Vi vil imidlertid prioritere en løsning av problemet, men vi har ikke anledning til å sette i gang før til høsten. Da vil vi skaffe oss en oversikt over alle ønsker i forbindelse med depot og deretter vurdere hvordan vi skal gripe saken an.

Det lar seg nok ikke gjøre å få til noen lokal tilpasning.

- Trondheim, Samsøk

SVAR:

Vi har satt ned prisen på fylkesdelt (regionalt) Samsøk, slik at nå foreløpig tre fylker har gått inn på avtale. Vi mener vi nå har en riktig pris og mener også at BIBLIOFIL Samsøk er det suverent beste produktet av løsningene som blir tilbudt. Det skjer også en stadig utvikling av Samsøk, og i løpet av våren har vi fått på plass en bedre løsning for viderekobling til poster i Mikromarcbibliotek.

Vi har i tillegg besluttet å sette sammen et adhoc-utvalg med brukerrepresentanter, som skal bidra til å komme fram til enda bedre brukergrensesnitt for de regionale Samsøk. Resultatet skal bli at publikum får løsninger som er spesielt tilrettelagt for dem , altså for "amatører" og ikke bibliotekarer.

Vår påstand er altså at fylkesdelt (regionalt) Samsøk er det beste produktet og til en riktig pris.

- Trondheim, Design

SVAR:

Dette er noe vi vil ta tak i etter sommeren. Tilbakemeldinger på brukermøtet tyder på at dette er et tema som opptar mange. Vi vil sørge for å innhente nødvendig kompetanse, slik at vi får et renere og tydeligere basisdesign. Utfordringene er mange, bl.a. kan det oppstå konflikter mellom ønsket om enkle brukergrensesnitt og ønsket om mange og avanserte funksjoner. Et ufravikelig krav er at et slikt basisdesign skal fungere godt i de mest brukte nettleserne.

- Trondheim, BIBLIOFIL og Mentor

SVAR:

BIBLIOFIL har utviklet en løsning for Mentor for noen år siden. Den ble laget over samme lest som bestillinger fra BS-online. Denne løsningen er imidlertid ikke satt i drift fra Mentors side, uvisst av hvilken grunn. Vi vil følge opp den saken overfor Mentor.

Når det gjelder Amazon har vi vel ikke så store forhåpninger til at de vil sende oss kvitteringer. Et forhold er økonomi. Når vi har gjort slike tilpassninger for BS-online og Mentor, er dette utvikling som disse leverandørene har betalt for. Hvem skal i såfall betale for utviklingen av en løsning mot Amazon?

- Trondheim, Krydder

SVAR:

Mange forlag har uttrykt at de godkjenner bruk av bøkene i KatalogKrydder, men at de ikke kan bruke penger på dette. Dette er nok en generell oppfatning blant forlagene. I og med at KatalogKrydder er et dugnadsprosjekt helt uten betaling, er det ikke midler til å betale forlagene til å gjøre dette.

Når det gjelder BIBSYS, har de kjøpt inn sine data fra forlagssentralen. De driver dermed ikke selv med vedlikehold av disse dataene, men betaler for at Forlagssentralen gjør dette.

Vi ønsker å bidra til at basen over KatalogKrydder vokser. I denne omgang har vi satt i gang en sommerkampanje med premiering, og vi ser at dette fungerer. Aktiviteten øker, og basen vokser.

- Trondheim, RFID

SVAR:

Dette ble tatt opp i en egen presentasjon på brukermøtet i Skien. Se:

http://www.arbeidsutvalget.no/brukermote2005/rfid-2.pdf
og
http://www.arbeidsutvalget.no/brukermote2005/referat_dag2.html

- Trondheim, Problemhåndtering

SVAR:

Det er viktig at meldte problem blir håndtert på en god måte. Vi har sett at de vektøyene vi tidligere har brukt ikke har støttet oss godt nok i dette arbeidet og at det derfor har vært fristende både for kunder og oss i BS og ha parallelle kanaler.

I begynnelsen av juni ble det nye systemet for problemhåndtering, Bugzilla, satt i drift. Dette produktet gir oss en mye bedre støtte. Det har blitt lettere å holde oversikt, og lettere å se hva som er viktig og haster, og hva som er mindre viktig. I tillegg åpner dette produktet for en mye tettere dialog mellom kundene som melder problemer, og oss i BS som behandler problemene. Dette produktet støtter oppgavene på en slik måte at alternative kanaler for problemmelding blir mindre attraktive. I tillegg har vi innført en politikk som krever at alle meldinger om problemer og ønsker om forbedringer skal inn i dette systemet.

Bugzilla kan ikke hjelpe oss med den viktigste tingen, nemlig løse det enkelte problemet. I dette ligger det også at vi heller ikke får noen hjelp til å antyde når et problem kan forventes løst. Imidlertid blir ingen problemmeldinger glemt, og dere som brukere kan gå inn og få oversikt over alle problemer dere har meldt, og purre på dem når dere mener det er nødvendig.

Vi har store forventninger til dette nye verktøyet og de endrede rutinene som innføringen av dette har medført. Vi håper at dere som kunder også merker en forbedring.

6. juli 2005, Ola Thori Kogstad

Til Biblioteksystemer AS hjemmeside

 |Brukermøter |  Arbeidsutvalget |  Fagutvalg |  Valgkomite |  Retningslinjer |

Sist oppdatert 09.06.05 av arbutvalg@bibsyst.no