Til AU's hovedside

venstrekort.gif (814 bytes)

Referater
Gruppearbeid - Dag 1

 

Skolebibliotek/Kombinasjonsbibliotek | Små bibliotek/Fagbibliotek | Mellomstore bibliotek 1 | |Mellomstore bibliotek 2Store bibliotek | Fylkesbibliotek

Skolebibliotek/Kombinasjonsbibliotek

Referent: Lill Bjørvik, Bibliotek-Systemer A/S

Gruppen besto av 9 personer; et par fra folkebibliotek med ansvar for skolebibliotek, et par fra kombinasjonsbibliotek og resten fra skolebibliotek. Arbeidstiden varierte fra 1 time pr uke til heldagsjobb.

Temaer som ble omtalt var:

ELEVER OG UTLÅN

Elevutlån synes å gå greit i forhold til elevene (lærerne har større problemer). Ønsket om større differensiering av elevutlånet, noe som også var oppe på fagutvalgets møte i mars, ble fremmet her også. I bibliotek som har elevbetjent utlån ønsker man muligheten til å

- fornye
- søke på etternavn i lånenummerfeltet
- avslutte uten å måtte oppgi passord

LÅNERREGISTRERING

Noen opplever at de ikke får treff når de søker på navn som de vet er registrert. Søkingen på navn bør bli mer robust.

Det er ønskelig å kunne skjule de nasjonale lånekategoriene.

FELLES LÅNEKORT

Mange er interessert i å ta i bruk felles lånekort til høsten. For elever under 15 år må man ha foreldre/foresattes tillatelse til å registrere personnummer. Skolen har allerede elevenes personnummer og det ble diskutert hva som var den mest fornuftige måten å innhente tillatelse på. Det kan variere fra skole til skole om personlige brev til foreldrene eller foreldremøte er den beste måten.

Det er fullt mulig fortsatt å ha eget design på felleslånekortet på forsiden. Strekkodesiden må følge spesifikasjonene oppgitt på url:
http://www.nb.no/biblev/laanekort/FAQ.htm#_Toc98925588

LOKALE LÅNEKORT

Praksis varierer fra eget lånekort, eget lånekort stående på skolen (enten i egen boks eller i perm) - og ikke noe lånekort i det hele tatt. På noen skoler er det status å ha eget lånekort; andre steder mistes lånekortet hele tiden.

KLASSEFLYTTING

Klasseflytting vil bli annerledes med ny struktur (basislærere og basisgrupper). Se mer om dette i referatet fra fagutvalgets møte (http://www.arbeidsutvalget.no/skole/referat16.03.05.html). Det er ønskelig fortsatt å ha muligheten til vanlig klasseflytting.

TKNØD

Ved oppstart vises ip-nummeret som man ikke får forbindelse med. Det virker forvirrende. Feltet bør være nullstilt. Foreslår endring i teksten:

Teksten som står der nå er:
"Kan ikke åpne forbindelse med tjener. (Skriv tknød for å starte nødløsning for utlån). Hvilken tjener skal programmet kontakte?"
Teksten endres til:
"Kan ikke åpne forbindelse med tjener. Skriv tknød for å starte nødløsning for utlån" "tknød" kan gjerne utheves.

SØKING

Ett bibliotek brukte ekspertsøket for elevene. Det er ikke meningen. Det er websøket som er beregnet på brukerne. Skolebibliotek oppfordres også til å undersøke om folkebiblioteket har anskaffet Safarisøket. Det ansees som det mest brukervennlige for barn. Installasjon av Safarisøket tar nå høyde for emner skolene ikke har (dvs sletter de søkene). Det blir dermed færre lokale tilpasninger som må gjøres.

TREGHET

ble et tema også her (kfr fagutvalgets møte). Det eneste man kan gjøre for å få raskere respons, er å sørge for tilstrekkelige ressurser på arbeidsstasjonen og god nok nettforbindelse.

MISTET KONTAKT MED TJENERMASKIN

Dette skal selvfølgelig ikke skje, men gruppen var innom Keep Alive som en mulighet når skolen har bredbåndsforbindelse.

SKOLEFORUM

Kommunikasjonen skolebibliotek imellom kan skje via postlisten Skoleforum. Folkebibliotekene oppfordres til å melde inn sine skolebibliotekansvarlige. Gruppen diskuterte tvangsinnmelding; det er et alternativ.

DEPOT

Problemstilling fra et bibliotek: Skolebiblioteket er en virtuell base og har ingen funksjoner felles med folkebiblioteket. Hvordan kan man lettvint låne ut folkebibliotekets bøker på skolebiblioteket.

Aktuelt bibliotek hadde løst dette ved at skolebibliotekaren logget seg på på hovedbiblioteket og lånte ut direkte derfra. Ulempen var at det ikke alltid var noen ledig lisens.

Gruppen diskuterte om det ikke var bedre å registrer skolebiblioteket i Base Bibliotek og bruke Innlån/Fjernlån, alternativt midlertidige strekkoder. Det ble ikke trukket noen entydig konklusjon; men ønsket er en form for depot, noe lignende det som finnes internt i det enkelte bibliotek.

(Problemstillinger rundt depotsamlinger var også oppe i gruppearbeid "utlån" på dag to. Referentens kommentar.)

Til toppen

Små bibliotek/Fagbibliotek

Referent: Tine Dahl NRK Biblioteket

Tema: Problemområder og videre utvikling i de ulike typene bibliotek

Det ble sett på som positivt og ønskelig for kommende brukermøter at gruppearbeidet ble organisert etter bibliotektype. En del spørsmål vedr systemet ble luftet og drøftet. Flere av disse var ikke generelle, men problemer ved det enkelte bibliotek. Likevel nyttig å få drøftet dem i dette foraet.

Et problem med mindre bibliotek er nettopp at det ikke er ansatt egne systemansvarlige, og økonomien er ofte svak. Derfor blir man ofte sittende alene med å finne ut av ting som man heller ikke har avsatt tid til eller føler man har kompetanse for. Noen bemerket at det er bra med de store bibliotekene som stiller krav og brøyter vei, men at som lite bibliotek kan man lette føle seg usynlig og at de ”små trivielle tingene” ikke blir fulgt så godt opp. Reidar Bjerkseth fra Biblioteksystemer oppfordret oss til å mase. Han er kontraktsansvarlig, og det er ham vi kan henvende oss til hvis vi føler vi ikke får svar.

For mye paramaterstyring kan være et problem for små bibliotek uten datakyndig nok kompetanse, ønske med forenkling.

Det ble fastslått at forum@bibsyst.no er et sted der det er lov å stille ”dumme” spørsmål. Man kan også melde saker inn for fagutvalgene

Det ble påpekt prisen på kurs er høy, og for små bibliotek kan det være problematisk å finansiere. I følge Reidar B. skal moms ikke lenger beregnes for kurs, hvilket betyr at disse blir 20 % billigere.

Det ble framsatt ønske om at Biblioteksystemer kunne være pådriver mot fylkesbibliotekene for å holde felles regionale kurs.

Et tips er å arrangere møter med BIblioteksystemer for for eksempel å høre om nyheter, dette koster ingenting, men er heller ikke kursopplegg selv om man sikkert kan få svar på ting man lurer på.

Det ble framsatt ønske om at Biblioteksystemer følger opp når et problem er løst, for eksempel at man får vite hvorfor noe gikk galt, og at feilen er i orden igjen.

Flere har hatt problemer med store utskriftsjobber, for eksempel purringer. Det ble framsatt ønkse om kontrollspørsmål (Er purringer OK? slik at hvis man svarer nei får man sjansen til å kjøre ut purringene på nytt) Inntil dette er løst må vi ringe Biblioteksystemer og be dem kjøre ut purringene.

Til toppen

Mellomstore bibliotek 1

Referent: Inger Brenningstad Narmo, Ringsaker folkebibliotek

Kartlegge problemområder, diskutere hvilke områder som bør prioriteres.

Fjernlån

Innlån
Allerede noterte ønsker/mangler:
Depotløsning savnes.
Innlån av flere eksemplarer: venter på løsning.
Treghet ved skifting av "Vis-grupper"
Res. nr. 2 på innlånte bøker. Ønske: melding med "OBS! Res. nr. 2"
Nye punkter:
"Vis returnerte": låner skal være slettet, men står igjen hos noen av og til
Lagret post bør kunne redigeres på et senere tidspunkt. Skriver man feil, må man dra med seg feilen hele veien. Posten blir også vanskelig å finne igjen.
Utskrift ved retur av innlån: mange bruker utskriften som adresselapp ved returnering og som kvittering for at boka er behandlet/returnert i Innlån. Andre ønsker ikke denne utskriften.
"Skriver for adresselapper" i Fellesinnstillinger/Utlån/Fjernlån: Denne ønskes parameterstyrt!
Felt for materialbetegnelse finnes både i Innlån og Fjernlån, men feltene er tomme.
Det ble diskutert om man kan innlevere/returnere innlånte bøker fra "Gjenstående lån". Dette er allerede mulig.

Innlevering
Ønsker mulighet for lånere til å levere bøker i et annet bibliotek, der det registreres at boka tilhører annet bibliotek, og der det samtidig meldes tilbake til eierbiblioteket at boka er innlevert der og da:
Statusendring: "Innlevert i xxx bibliotek, dato, år"
Ved fornyelse av gjenstående lån ønskes mulighet for å skrive ut kvittering (F3)

Utlån
F4 - fornye enkeltlån: Dato ønskes for sjekk.
(Samme ønske har vært stilt tidligere fra fagutvalget: ønsker at lånerstatus kommer opp - for kontrollsjekk.)
Sende melding til låner fra e-postadressen (allerede med på ønskelista)
Ønske om e-postgruppe over alle lånere. Noen kan tenke seg å sende e-post til alle lånere. For eksempel angående sommeråpent, arrangementer og lignende.

TkSøk
Ett bibliotek meldte om problemer med reservering på avdeling. Reservert bok går først til eieravdeling før den går til henteavdeling. Burde ha gått direkte.
Feil i parameteroppsettet? Gunnar Monsen/BS besvarer saken.
Noen av nykommerne innen Bibliofil syntes at søkemodulen er tung å manøvrere i. Det er for mye scrolling opp og ned. TkSøk ligner ikke på de andre modulene.
Det bør bli mulig å bruke "musehjul" for å komme opp og ned.

TkKat
Dokumenttyper kan ikke fjernes. (I valglista over dok.typer i TkSøk vises mange gamle, ubrukte? koder) - rydde opp?

2a) Diskutere Bibliofils videre utvikling
Fortsette samme positive utvikling.

2b) Hva bør prioriteres
Depotløsning i Innlån
Purregebyrer: gå gjennom dette igjen (se også innsendt spørsmål)

2c) Nye funksjoner?
En helt enkel, billigere periodikamodul
Eksisterende modul er for omfattende og for dyr for de fleste. Ønsker utviklet en helt enkel modul for små og mellomstore bibliotek. Denne bør være integrert med Bibliofils eksemplarregistrering.
Et tilsvarende enkelt program for listeføring over PC-brukere.
Bibliotek-Systemer lager opplegg for opplæring innen de enkelte områder som e-læring. Bibliotekene kan betale noe for dette.

3) Har gruppens bibliotektype spesiell behov som ikke dekkes i dag?
Periodikamodul ønskes tilpasset små og mellomstore bibliotek (se punkt ovenfor)
Opplæring: i små og mellomstore bibliotek er det færre medarbeidere å spille på i forhold til å samle kunnskap om de enkelte deler av programmet. Opplegg med e-læring vil kunne hjelpe (se punkt ovenfor).

Til toppen

Store bibliotek

Referent: Inger Moss, Bærum bibliotek

Deltakerer

Tema: Problemområder og videre utvikling i de ulike typene bibliotek.
1. Kartlegge problemområder, diskutere hvilke områder som bør prioriteres.
2.Diskutere Bibliofils videre utvikling. Hva bør prioriteres? Nye funksjoner?
3.Har gruppens bibliotektype spesielle behov som ikke dekkes i dag?

Deltakerne presenterte seg og nevnte samtidig hva de ønsket skulle bli tatt opp under gruppediskusjonen.
Følgene prioriterte oppgaver/ problemstillingene ble nevnt under presentasjonen: 
Innføring av nye lånekort. Videreutvikling av MappaMi og Websøk slik at de blir mer brukervennlige. Bruk av PIN-koder. Automatisering/selvbetjening. Forbedring av innkjøp og periodika.. Bedre logistikk. Bruk av RF-id. Samarbeid m/fakturerings-selskapene . Integrasjon mot eksterne systemer. Bestillingsløsninger mot for eksempel Mentor, Amazon. Utlevering/innlevering (Leseutstyr som fungerer riktig hver gang).Effektivisering av rutiner. Digitalisering. Design.

Disse punktene ble diskutert videre:
Felles lånekort
Publikumstjenester via web m/vekt på Websøk og MappaMi
Effektiviseringsrutiner for ansatte

1. Felles lånekort

Av de bibliotekene som var representert var det bare Asker som hadde praktisk erfaring med felles lånekort. Det ble produsert flere tusen nye lånekort, i eget design, som egen serie. Asker har 2 selvbetjeningsautomater av merket Torneo (1 inn, 1 ut). De produserer stadig gamle lokale lånekort. Har ikke fått de nye lånekortene til å fungere brukbart. Asker savnet  informasjon  fra Bibliofil.

Bibliotek-Systemer:
Man må avvente referansegruppas oppsummeringsmøte 20.6.05. Det blir kun små endringer i TK-utlåns ”lånerregistrering”. Det meste er godt dokumentert. Fungerer stabilt mot server i NB (sentralt adresse-register). Lanseringforventes september 2005.

Bibliotek-Systemers kommentar til spørsmål om leseutstyr og feillesning:
Strekkodetype Code 39 (for felleslånekort) vil  kanskje fungere bedre på feilskjekking enn strekkodetypen på nåværende lånekort,  som ikke har sjekksiffer. Teknisk service skal klargjøre leseutstyr for lesing av strekkodetype code 39.

Automatene må tilpasses plassering av strekkoden på lånekortet.
Prosjektets websider http://www.nb.no/biblev/laanekort/ gir svar på hvem som leverer lånekort osv.  Lånerer med felles lånekort vil kunne bruke en samlemappefunksjon for å få oversikt over lån i alle bibliotek i MappaMi. Det skal bare være en inngang for låneren.
PIN-kode er valgt framfor passord når det gjelder felles lånekort. Passord blir erstattet av PIN-koder, også i MappaMi. Mer sikkerhet. Det var ønske om PIN-koder på automater.

Bibliotek-Systemers kommentar på spørsmål om sikkerhet:
Man oppretter et nytt nasjonalt lånekortnr. ved tap av kort og lignende. Det gamle kortet blir ugyldig. Kortet må registreres også lokalt.

2. Publikumstjenester via web m/vekt på Websøk og MappaMi

Kommentarer og ønske fra bibliotekene:
Det er ønske om et bedre og mer intuitivt design. Biblioteksystemer har ikke god nok kompetanse på området. Bibliotek-Systemer skal levere godestandardløsninger som skal kunne brukes uten for mange tilpasninger i parameteroppsettet. Funksjon og design hører sammen. De forskjellige tjenestene (MappaMi, Websøk, Safarisøk) spriker designmessig. En del av skjermbildene i Websøk er problematisk for lånerne, man får mer info enn man trenger. Vanskelig vei fra treffliste til post. MappaMi er enklere.

Bibliotek-Systemer:
Hva er for dårlig? Design og funksjon kan være motstridende.   Parametersyringen er for vanskelig og bør forenkles Bedre grunndesign krever avkall på en del funksjonalitet. Dette må gjøre i samarbeid med brukerne. Parameter/design kommer på dagsorden i fagutvalget for søk.

Kommentarer og ønske fra bibliotekene:
Ikke gi slipp på funksjonalitet. Bedre ledetekster

Bibliotek-Systemer:
Slik det er nå er, er det fleksibelt, men vanskelig å holde oversikt. Parametrene må restruktureres og harmoniseres i forskjellige moduler. Alt som gjelder en funksjon bør kunne settes på samme sted i parameteroppsettet. Parametre som ikke er i bruk i  Websøket vil bli  kuttet ut.

Kommentarer og ønske fra bibliotekene:
Savner en lærebok om parametrene og deres konsekvenser.

Bibliotek-Systemer:
Anbefaler videregående kurs i Bibliofil.

Prioritering av ønsker:
Forenkling. Gjennomgående løsninger. Gode standardløsninger + valgmuligheter. 

3. Effektiviseringsrutiner for ansatte:

Kommentarer og ønske fra bibliotekene:
Bedre system for å overføre data til regningssystemene.
Innkjøpsmodulen bør effektiviseres
Bibliotek-Systemer :
De er lydhøre for ting som kan effektiviseres. Innkjøpsmodulen kommer inn under ansvarsområdet for fagutvalget for katalog. Innkjøpsmodulen vil smelte mer sammen med katalog. Gjør gjerne spørsmål/ønsker så konkret som mulig, slik at de blir enklere å forholde seg til for fagutvalgene.

Til toppen

Fylkesbibliotek

Referent: Målfrid Lille, Telemarksbiblioteket

Kartlegge problemområder, diskutere hvilke områder som bør prioroteres.

Følgende problemområder ble nevt, men det ble ikke foretatt en prioritering.

Fjernlån , problem med bestillinger fra bibliotek som ikke har Bibliofil

Bokbuss, ønskelig med websøk i bussen, dette ser ikke ut til å bli mulig ennå. Problem i forhold til felles låneregister når det skal opprettes nye lånere på bokbussen, særlig på skolene, når det gjelder å få personnr. til elevene. Kan det løses ved at hver elev får et nasjonalt lånekort ved skolestart?

MappaMi, ønskelig at lånere som har lånekort ved flere Bibliofilbibliotek kan se sine lån under ett i en samlemappe, og ikke måtte gå inn i MappaMi på hvert av bibliotekene.

Statistikk. Fylkesbibliotekstatistikken som skal rapporteres til ABMu har ikke rubrikk for utlån til personlige lånere, kun til institusjon. Disse tallene må legges til manuelt for å få med på statistikkskjemaet.

Gruppa svarte ikke direkte på spørsmølene vi fikk utdelt på papiret, om hva vi ønsker av videre utvikling eller spesielle behov fylkesbibliotekene har i forhold til Bibliofil.

Til toppen

Mellomstore bibliotek 2

1. KARTLEGGE PROBLEMOMRÅDER

- Felles lånekort. Når brukere endrer lånenummer, blir dette ikke alltid endret i innlån (etter at bestilling er gjort, låner endrer lånekort, da henger ikke alltid det nye lånenummeret med over i innlån). Tore mente det var en feil som nå er rettet. På sikt vil dette bli lettere å håndtere

- Det ble påpekt at Ingrid Narmos notat om feil, mangler og ønske om endringer i utlånsprogrammet slik det forelå til møtet i utlånsgruppa 3. mai er viktig å få ordnet.

-  Porsgrunn har hatt problemer med at utlånsautomaten ikke alltid avmagnetiserer alle media. Det har særlig vært problemer med lydbøker, men egen testing har alltid gått greit. Kan det tenkes at magneten er for svak.

- Videre har de hatt et par tilfelle hvor utlån på en tidligere bruker har blitt hengende på en som har brukt automaten seinere (detaljer med lnr og tnr blir oversendt slik at loggen kan granskes).
Moss hadde også opplevd noe tilsvarende.

-  Purregebyrer. Det er en gjenganger, og det var uklarhet hos enkelte hvordan purregebyrene blir beregnet. Og uenighet om hvordan de burde beregnes. Gebyrene beregnes i dag alltid ut fra antall brev som blir generert, men det kan settes et max-beløp. Men dersom en purring blir sendt med kr. 0 som purregebyr (vanlig ved varsel om reservert bok, sendt umiddelbart etter forfall), så vil 1. ordinære purrebrev bli talt som purrebrev nr. 2. Dette må være feil og bør ikke regnes som purrebrev – heller reserveringsvarsel. Tore opplyste at det arbeides med forhåndsvarsel som kan gå ut (på epost) noen dager før boka forfaller.

- Det kom fram ønske om mulighet for kortere hentefrist på bøker for lånere som mottar reserveringsbrev på epost.

- Problemet med epostbrukere som ikke vedlikeholder epostkassene sine (gått ut på dato, full postkasse), og hvor vi får posten i retur. Vi kan da krysse av boksene Sjekk epostadresse i lånerregistreringen – hva om denne opplysningen også ble vist i MappaMi. Og krysser man av, er det viktig at neste purring/reserveringsbrev ikke blir sendt som epost, men som vanlig brev.

-  Hvilket telefonnummer vises på side 1 i utlånsbildet? Under fanekortet Lånerregistrering -> Tlf. er det to felt Mobil/SMS og Mobil: Brukes det første feltet (Mobil/SMS), vil mobiltelefonnummer vises i utlånsbildet. De burde egentlig holde med ett felt for mobiltelefon, men med en avkrysningsboks hvor bibliotek som har varsel på SMS kunne krysse av for lånere som ønsker SMS-varsel. Har et bibliotek registrert mobiltelefoner i det andre feltet og tar i bruk varsel på
SMS, så kan data overføres.

2. BIBILIOFILS VIDERE UTVIKLING
- Foresatt-felt. Det blir et eget felt for foresatte.

- Ønske om brukerstyrt fjernlån. Det bør være en epostfelt i MappaMi for kontakt med biblioteket.

- Tilvekstlista er lite presentabel. Ønsker en som er litt bedre, til bruk på hjemmesida og papirutskrift.

-  Det kom fram ønske om en generell mulighet i katalogmodulen til å legge inn reservering på posten.

-  Det bør være en mulighet for å sperre for reservering på en tittel (eksemplar) hvor utlånsdato/forfallsdato er eldre enn x antall dager (boka er da antakelig tapt). Den burde kanskje ikke vises i web-søket i det hele tatt?

- Parametersetting er innviklet. Det burde være mulig å ta ut en rapport på de enkelte brukere med komplett oversikt over hvilke parametre som var satt.

- Moss påpekte at Datamax-etikettene ikke er så sikre som antatt. De slites raskt på utlån med underliggende skanner. Og Datamax-skriveren er krongelete å skifte fargebånd på.

Toppen

Til Biblioteksystemer AS hjemmeside

 |Brukermøter |  Arbeidsutvalget |  Fagutvalg |  Valgkomite |  Retningslinjer |

Sist oppdatert 09.06.05 av arbutvalg@bibsyst.no