Til AU's hovedside

Brukermøte 2005
Skien 26.- 27. mai

Referat fra dag 1

Til Biblioteksystemer AS hjemmeside

13.00-13.20 Åpning

Velkomst ved Marit Jensen på vegne av arbeidsutvalget
Hilsen ved ordfører Rolf Erling Andersen

Referenter første dag: Ingrid Stavran og Astrid Aase Thorstensen

13.20-14.10 Eksternt foredrag: Nasjonalt lånekort

Prosjektleder Øystein Reiersen presenterte felles lånekort, som systemleverandørene har jobbet med siden 2002, og som nå er en realitet. Det er NBO, BIBLIOFIL, BIBSYS, Tidemann, Mikromarc og Aleph som har samarbeidet om dette prosjektet, med midler fra egne organisasjoner, og fra ABM-utvikling siden 2003.

Nasjonalt lånekort er en del av det nasjonale programmet Norsk digitalt bibliotek.Målet er et felles lånekort for personlige lånere i Norge, med felles lånerregister. Det betyr at:
- Folk kan låne i de fleste norske bibliotek med samme lånekort
- Bibliotekene sparer tid v/samarbeid om lånerregistrering
- Kvaliteten på adresseinformasjonen blir bedre
- Nasjonalt lånerregister kan være grunnlag for nye sømløse tjenester, for eksempel
brukerinitiert fjernlån og tilgang til elektroniske ressurser

Viktigst: Nasjonalt lånekort understøtter nasjonale mål om et sømløst biblioteknettverk (St.meld.nr.22, 1999-2000)

Lånerregisteret
Her startes det på nytt, det brukes ingen eksisterende lånerregistre. Registeret inneholder bare personer, ikke organisasjoner inneholder ingen opplysninger om purringer, svartelisting eller gebyr. Gir ingen oversikt over låners lån i for eksempel 5 forskjellige bibliotek.

 Lånerne registreres både lokalt og sentralt, men bare hvis de vil. De kan velge å være registrert bare i det lokale registeret. Endringer lokalt vil gi endringer sentralt. 

Brukerne må ha innsyn i hva som er registrert om dem.Barn under 15 år må ha foreldres samtykke, og det må forevises papir som viser barnets fødselsnummer. Det må oppgis fødselsnummer i det nye registeret. Dette er den eneste måten en trygt kan identifisere lånerne på. Det er ingen kobling mot folkeregisteret. Sletting av låner i sentralt register vil likevel kunne bety at vedkommende er registrert lokalt. Hvert nasjonale lånernummer får tildelt sin nummerserie, det vil bety at også store filialer får egne nummerserier.

Lånekortet
Det er laget et ”norgeskort” med forslag til felles design på forsiden. På baksiden skal logoen fra Norsk digitalt bibliotek brukes, samt en bestemt strekkode på en fast plass på kortet. Forsiden kan utformes lokalt. Dersom kortet skal brukes bare lokalt, må det merkes spesielt. Både bibliotekenes gamle kort og de nye kortene skal kunne brukes om hverandre. Studentkort kan benyttes som lånekort dersom visse krav oppfylles.

Sikkerhetstiltak
Bibliotekene skal bruke brukernavn og passord, det samme må bibliotekets personale. Kommunikasjonen er kryptert etter en standard med navnet SSL. Det betyr bl.a. at fødselsnumre krypteres og er umulige å spore.

Erfaringer/framdrift
11 bibliotek har testet lånekortene. Stort sett bra funksjon i ulike biblioteksystemer. Ulik praksis når det gjelder bruk av pinkode og passord. Alle testbibliotekene anbefaler andre å ta det i bruk

Hvordan ta i bruk løsningen?
Tilgang for bibliotekene fra 20.juni, med lansering i september.
2 trinn:
- Akseptere kort utstedt av andre
- Utstede kort selv

I driftsfasen vil Biblioteksystemer være kontaktpunkt for oss.

Spørsmålsrunde fra salen resulterte i noen presiseringer fra Reiersen:
- Ingen vasking mot folkeregisteret
- Filialer må ha egne lånekortserier hvis de driver eget fjernlån
- Bibliofil har planer om å få opp et testbibliotek for mobile tjenester som ikke er online
- Samtykke fra foreldre må ikke være skriftlig
- Systemet vil avvise ukorrekte fødselsnumre
- Alle automater kan omstilles til å lese strekkoden nederst på kortet
- Tapte lånekort erstattes med nytt kort med nytt nummer
Det ligger mer informasjon om nasjonalt lånekort på prosjektets permanente hjemmesider: http://www.nb.no/biblev/laanekort/

Nasjonalt låner kort : (ppt, 1576 Kb) - (pdf, 2 080 Kb)

14.30-15.30 Biblioteksystemer AS

Rikets tilstand v/Torkel Hasle
Torkel Hasle informerte om firmaet siste år, om trender i Linux-miljøet, status for Bibliofil, nye kunder, felles lånekort, ny problemkasse m.m.

Trender:
- Linux på frammarsj
- Store problemer med spam, virus, spybots
- Patenter på programvare (DRM Digital rights management) er uavklart i EU og kan skape problemer for små virksomheter

Status for Bibliofil
- Er markedsleder m/over 60 % i folkebiblioteksektoren, mange nye kunder
- Flinke utviklere og engasjerte brukere, godt samarbeid
- Felles lånekort kommer i sommer
- Brosjyreløsning laget for Deichman
- Samsøk i bildebaser
- Samsøk for vanlige lånere utvikles
- Kontinuerlig videreutvikling
- Endelig nei til korrelasjonsdatabase

Se for øvrig lenke til hans presentasjon:
http://www.arbeidsutvalget.no/brukermote2005/Rikets_tilstand-2005.pdf (140 k)

Felles lånekort og Bibliofil v/ Tore Morkemo
Klart til bruk hos nesten alle. Løsningen er installert og slås på med parameterstyring. Integreres med dagens lånerregistre, kan brukes sammen med eksisterende system. Løsningen kan tas i bruk fra ca. 20. juni.

Les mer her: http://www.arbeidsutvalget.no/brukermote2005/flnr.pdf (297 k)

Bugzilla v/Roger Niva
Ny problemhåndtering innført med bruk av Bugzilla, som er en open source-løsning som er webbasert. Alle kan følge historikken i egne problemmeldinger, og får en mye bedre oversikt over hva som er meldt tidligere. Gamle problemer kan ikke overføres fra den gamle problemkassa, men bør meldes på nytt hvis de ikke er løst.

Mer om Bugzilla: http://www.arbeidsutvalget.no/brukermote2005/bugzilla.pdf (187 k)

17.00-1745 Nytt fra bibliotekene

Regionalt samsøk – muligheter og begrensninger v/Eirik Gaare, Fylkesbiblioteket i Akershus
Samsøk for publikum setter andre krav til løsningen enn den bibliotekene bruker, men er foreløpig en kopi av det interne samsøket. Regionalt samsøk skal være en mulighet for vanlige folk til å søke i ressursene på bibliotek i nærheten, og kan også brukes av ikke-Bibliofilbibliotek for lokalisering og bestilling fra bibliotek i regionen. Gaare satte spørsmålstegn ved prisen på samsøkløsningen, som virker svært høy sammenliknet med andre liknende løsninger i andre systemer.

Det regionale samsøket er ikke publikumsvennlig nok:
- Det er en kopi av det interne samsøket
- Det mangler hjelpetekster – i motsetning til websøk
- En del informasjon er kryptisk for publikum
- Ustabile svar
- Søkinga er bibliotekorientert, ikke materialeorientert
- Publikum kan ikke bestille boka hvis de ikke er lånere på det aktuelle biblioteket
- Materiale som ikke blir funnet, bør generere en fjernlånsbestilling
- Hvis man ikke finner en post, kan man ikke gå videre (og søke i andre bibliotek)

Bibliotek.dk har en tiltalende løsning med tilhørende fin brukerveiledning. Noe å tenke på?

Mer om Regionalt samsøk: Regionalt samsøk (ppt, 70.4 k)

Presentasjon av Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek v/Arne Kyrkjebø
NLB er et landsdekkende bibliotek for blinde, synshemmede og lesehemmede. Det er både et bibliotek og en produsent av tilrettelagt litteratur, for eksempel:
- Daisy CD
- Punktskrift
- E-tekstbøker
- Taktile bøker
- Noter i punkt

NLB har nå 9.-10.000 titler i Daisy- format, og låner ut 225.000 eksemplarer i året.
Daisy bruker et eget digitalt internasjonalt format som skal gi lesefunksjonalitet lik det ordinære lesere har. Lydboka beståt av lydfiler i MP3-format, og har styringsfiler. 1 CD rommer opp til 50 timers opplesning. Man kan flytte seg i teksten, sette elektroniske bokmerker, sette på en sovefunksjon, og få informasjon om lydboka. Avspilling skjer på en egen Daisy-spiller, på PC og på MP3-spiller.
Alle bøkene er lagret på en server hos NLB, og ved bestilling brennes bøkene for den enkelte låneren. Ved retur kastes CD-en, og det produseres en ny for neste låner. Dette er billigere enn oppbevaring. Trenger ikke sjekke CD etter utlån, adresseinformasjon rett på CD-en, kort postgang gir rask levering.

Samarbeid med folkebibliotekene
NLB ønsker samarbeid.
Hvorfor?
- Folkebibliotekene er nær lånerne
- Vi har kunnskap om lånere og deres behov
- Bibliotekene har fullmakt til å godkjenne NLB-brukere
- Vi kan spre informasjon om NLBs tilbud
- Vi kan registrere lånere og drive support
- Utlån

Her kan en tenke seg vanlig innlån fra NLB eller nedlasting og brenning av CD-er lokalt

Ellers:
- NLB regner med å ta i bruk MappaMi i 2006
- Vil også få tidsskrifter i Daisy-format
- Lydavis i Daisy-format

NLB flytter til bygget Halvbroren i Observatoriegaten bak Nasjonalbiblioteket i juli

Referat dag 2

Til program for brukermøte 2004

 |Brukermøter |  Arbeidsutvalget |  Fagutvalg |  Valgkomite |  Retningslinjer |

Sist oppdatert 11.06.05.06 av arbutvalg@bibsyst.no