Bibliofil brukermøte 21. - 22. mai 2001

Hotel Rica Maritim, Haugesund


Referenter: Kristin Novang Pedersen og Margaretha Halvorsen, Moss Bibliotek
Redigert av Randi Hausken

Fra AU: Randi Hausken - Bærum bibliotek, Torunn Fredriksen - Larvik bibliotek, Aud Grimstveit - Tysvær bibliotek, Guri Sivertsen Haugan - Levanger bibliotek


Mandag 21. mai

Møtet startet kl. 12.00 med lunsj.

Innledning

Velkommen ved AU/Randi Hausken

Biblioteksjef i Haugesund, Torill Borge Horneland, fortalte om Haugalandet, og musikkskoleelev Øistein Nilsen spilte hardingfele.

Bibliotek-systemer   - "Rikets tilstand"

Torkel Hasle <Link til pdf-fil>

Biblioteksystemer har konsentrert arbeidet dette året i forhold til krav/ønsker fra forrige brukermøte.

Mye arbeid gått med til grafiske moduler.

Noen hovedpunkter fra året som gikk:

Bibliotekene bruker lite e-post i forhold til forventet

Sammenlignende statistikk mellom Bibliofil og Bibsys, ga en del overraskende resultater.

Bibliofils tjener-maskiner er meget drifts-stabile.

Bredbånd:
Fremdeles mange spørsmål knyttet til bredbånds-problematikken
Hva skal vi velge? Mange dårlige leverandører og mye feilinformasjon om bredbåndløsninger.

Spørsmål fra salen:
Sverige har hatt et prosjekt i forbindelse med bredbånd innføring, kjenner du til noen erfaringer?

Torkel:
Kjenner ikke prosjektet i Sverige, men henviste til et prøveprosjekt i Norge på Farsund bibliotek. Komb. bibliotek med v.g.s. Satser litt stort på data.

Spørsmål:
Kommer alt til å bli raskere for oss med bredbånd?

Torkel:
Ikke nødvendigvis. Flaskehalsen kan sitte flere steder, alt henger sammen fra A-Å. Hurtigheten blir ikke raskere enn den trangeste flaskehalsen

Spørsmål:
Hvor lang tid før dette med bredbånd "sitter"?

Torkel:
Prøver 5 år. Problemet er bl.a. økonomi, bredbånd løsningen er basert på jordbunnet nett (kabelstrekk), ikke satelitt.

 

Bibliotek-Systemer - Prispolitikk

Reidar Bjerkseth

Programmet ble endret. Punktet "Hva har skjedd siden forrige brukermøte" ble flyttet til tirsdag, i stedet orienterte Reidar Bjerkseth om prispolitikk

Han tok utgangspunkt i prisskjemaene, det nye og det gamle. Forskjellen besto i at Utlån øker til en "stor" modul, men samtidig går fjernlån, strekkode og Boken kommer inn i denne.

Boken kommer regner man med er tilgjengelig for alle fra nyttår. NB! De som da tar den i bruk må selv klarere med Datatilsynet.

Hva er enhetsprisen for bruksretter?

3.625,- pr. modul for kat., søk, utlån

2.390,- pr. modul for tilvekst, periodika

Det ble en del kommentarer til prisingen av periodikamodulen. Den føles dyr! Her ble det svart at den var dyr i utvikling og at flere prismodeller var vurdert. Men man har valgt å knytte den til basislisensene fordi de små skulle ha mulighet til å kjøpe modulen.

"Bibliofil skal være en løsning som alle kan bruke"

Til nå er det 7 biblioteker som har gått til anskaffelse av periodikamodulen.

 

Bibliotek-Systemer - FAQ

Lill Bjørvik

Biblioteksystemer går med tanker om å etablere et nytt tilbud, FAQ (frequently asked questions).

Vet at dokumentasjonen til systemet er for dårlig, jobber med saken.

Biblioteksystemer vet hvilke spørsmål som stilles ofte, og i dag sendes disse som kopi til problemkassa når svaret har interesse for andre. Deltagerne ble oppfordret til å komme til Lill med synspunkter på FAQ på en lapp i løpet av brukermøtet. Regner med at vi hører mer om dette?

 

Dagens hovedtema: Web og web-baserte tjenester

Foredrag

Ragnar Nordli <Link til pdf-fil>

Ragnar Nordli tok utgangspunkt i sin egen doktoravhandling "User revealment : user-librarian interaction as model for automated retrieval systems"

Hvordan får man en systemmodell til å passe sammen med en brukermodell?

Han sammenlignet brukerens oppførsel foran maskinen og veilederen.

Temaer som ble tatt opp var bla.: kommunikasjonsteori, søkeoppførsel, referanse-interaksjon, utfordringer for digitale bibliotek.

En del interessante tall kom fram. Det viste seg at 50% av feilene i online søking var på semantisk nivå. 95% av referansespørsmålene var vellykket ved direkte kontakt med veileder mot 50% ved online emnesøk.

Ut i fra undersøkelsen kunne det stilles spørsmål om selvbetjening i folkebibliotek var så lurt. Burde man heller koble bibliotekar/bruker/maskin? Det kom fram av undersøkelsen at 75% takket ja til hjelp ved henvendelse fra bibliotekar.

 

Broddrapporten om Bibliofils websøk

Lill Bjørvik 

Rapporten var ikke særlig positiv og kommentarene var i tråd med det som kom opp på brukermøte i fjor.

En kommentar fra Lill gikk på at det var et lite snevert testpanel med liten erfaring (3 personer).

Biblioteksystemer hadde heller ikke prioritert websøket pga. overgangen til grafisk plattform for de øvrige modulene.

Det var enighet om at noe måtte gjøres og Torkel Hasles konklusjon ble:

Bibliotek-Systemer overlater BRODD-rapporten og prioriteringene fra fjorårets brukermøte til fagutvalget for katalog og søk. Fagutvalget bør nå gå i gang med å utforme en kravspesifikasjon for websøket med utgangspunkt i dette materialet. Eventuelle tillegg i krav og forslag fra Bibliofil-bibliotekene meldes direkte til fagutvalget ( katsok@bibsyst.no )

 

Kreativ bruk av web-baserte tjenester og Bibliofil

Trondheim folkebibliotek - Liv Vennevik

Trondheim bibliotek har jobbet mye med presentasjon av bibliotekets avdelinger og tjenester på nettet. Arbeidet ble betegnet som morsomt og svært viktig. De venter på PIN-koden og dennes muligheter, men har i mellomtiden laget løsninger som gjør det mulig med en utstrakt dialog med lånerne på nettet.

 

Porsgrunn bibliotek - Leif Hansen

Porsgrunn hadde et lokalhistorisk prosjekt som vi fikk demonstrert på nettet.

Masse lokalhistorisk materiell scannet.

Linket til fulltekstdokumenter, bilder etc.

Søkemuligheter i enkeltdokumenter og hele den lokalhistoriske samlingen. Mange kryssmuligheter ivaretatt med linker, slik at alt ble bundet sammen.

60-70 bøker digitalt fra lokal.hist. samling.

Scanning av bilder og tekst har vært mest arbeidskrevende. Har hatt prosjektmidler.

Gir stor gevinst med hensyn til tilgjengeligheten til en slik spesialsamling.

 

Tysvær folkebibliotek - Aud Grimstveit

Tysvær bibliotek er i felles bygg med bl.a. musikk- og kulturskolen.

Musikkskolen ville ha oversikt over sine instrumenter, hvor de til enhver tid befant seg, og dette har biblioteket laget en løsning på.

Spesiallagde maler for enkel katalogisering av instrumenter.

Har "trikset" litt med div. koder, men fått til en løsning som fungerer.

Hadde litt problemer med klistring av etiketter på instrumentene, men det lot seg løse, bl.a ved å klippe vekk alt annet enn strekkoden.

En påminnelse til alle Tk-kat brukere: Husk hvilke muligheter som ligger i tilpasning av egne maler.

 

Tirsdag 22. mai

Dagens hovedtema: Bibliofil med grafisk grensesnitt

Hva har skjedd siden forrige brukermøte?

Torkel Hasle

Se også  Referat fra møte mellom AU og Biblioteksystemer 13.3.2001

Grafisk grensesnitt

Tore Morkemo <link til pdf-fil>

Tore Morkemo orienterte om det grafiske grensesnittet.

Tksøk og Tkstat er nesten ferdig.

Tktilvekst er integrert i Tkkat.

Problemet med samme versjon til alle løses automatisk ved pålogging av klient/PC.

Spesialtilpasningene til NRK går stort sett greit (parameterstyres), mens Lydbiblioteket vil ta lengre tid.

 

Tekniske krav til utstyr

Roger Niva

Grafiske løsninger krever mer av utstyret.

Kraftige minimumskrav fordi det skal være komfortabelt å bruke og at man behøver flere programmer oppe samtidig. Windowsprogrammer krever mye.

Når det gjelder skjermoppløsning så er Periodikamodulen den som stiller størst krav. Oppløsning 800-600 er for lite for denne modulen.

Tips: Hvis det går tregt, sjekk mailboksen. Den sluker minne!

Øk minne på maskinen for å slippe å gå til disken.

 

Fagutvalgene presenterer arbeidet sitt

Fagutvalg for utlån v/Inger Narmo, Ringsaker

Utlånsmodulen har vært ute til testing en stund. Noen bibliotek har tatt den i bruk i skrankefunksjonen, mens andre bare har prøvd den ut internt. Det er fremdeles en del problemer å gripe fatt i.

Inger Narmo presenterte en del erfaringer og ønsker fra bruken ved Ringsaker.

Mye bra med modulen, den er ryddig og selvinstruerende, enkel å lære opp i, spesielt lett å ta i bruk for de med erfaring fra Tk-kat.

Utlån fungerer greit, innlevering har bl.a. problemer med reserverte bøker.

Kvitteringsskriver har ikke virket, endre status mangler, det samme gjør fjernlån og en del rapporter og jobber.

Ringsaker presenterte en ønskeliste:

 

Fagutvalg for tilvekst v/Leif Hansen, Porsgrunn

3 medlemmer i utvalget, som har ligget i dvale siden 1995.

Var på møte hos Bibliotek-systemer høsten 2000.

Gruppa mener det er liten endring i funksjonaliteten til den nye tilveksten som er innkorporert i Tk-kat. Utprøvingen har tatt tid, men mener nå den er bra.

Litt småplukk:

Du må ha katalogiserings-tilgang for å bruke den (men ikke autoriserings-tilgang)

Feltene har ubegrenset plass

Du må bruke flere tastetrykk

 

Fagutvalg for periodika v/Dagny Eide, Bergen

Bergen har testet periodika-modulen, og har noen kommentarer:

Modulen er omfattende og forholdsvis komplisert i bruk. Brukerhåndboka hjelper en del.

Leverandørregisteret må integreres i registeret fra tilvekst.

Bibliografiske opplysninger må rettes opp i katalogmodulen, og det er bra.

Hefte-mottak fungerer bra, det er enkelt.

Presentasjonen i søk må forbedres.

Må kunne velge avd. for ab. (mange bibliotek med filialer har abon. på bare en avdeling).

 

Fagutvalg for katalog og søking v/Kirsti Opstad, Sandefjord

Møte i gruppa i mai 2001. Tk-kat har vært i bruk en stund, og her det viktigste på plass. Det kommer fremdeles nye funksjoner til, som f.eks. tilvekst og strekkodegenerering. Tk-søk er ute til testing, bl.a. i Sandefjord, og her er det mye som gjenstår. Hva skjer når Cato slutter?

 

Fagutvalg for statistikk v/Roger Niva, Bibliotek-Systemer

Tk-stat. er vanskelig å gjøre enkel. Det er mye statistikk og man vil helst ikke fjerne noe. Modulen er ute til testing. Ferdige rapporter vil ligge her. Webbaserte utlåns- og bestands-statistikker, her ligger det en del ferdige rapporter, og noen av disse kan ta veldig lang tid. Det er derfor lagt inn en begrensning på web-serverene, slik at de ikke jobber mer enn 10 minutter. Grensesnittet er forholdsvis komplisert, og beregnet til intern bruk av Bibliofil brukere.

 

Gruppearbeid

Referat fra gruppearbeidet

 

Bibliotek-Systemers svar på spørsmål til brukermøtet

Spørsmål var meldt inn til brukermøtet. Se egen oversikt over spørsmålene med svar fra Bibliotek-Systemer

Torkel Hasle utdypet svaret på spørsmålet om bruk av tynne klienter (pdf-fil)

 

Presentasjon av AUs arbeid siden forrige brukermøte

Generelt
AU ønsker at nettsidene våre skal bli den viktigste informasjonskanalen vår, og vi har derfor brukt en del tid på å videreutvikle dette.   Her ligger all viktig informasjon, bl.a. referater fra brukermøter og møter  i AU og fagutvalgene.  Etter brukermøtet i fjor laget vi bl.a. protokoller fra gruppearbeidene som ble lagt ut her. Meldinger blir jevnlig lagt inn.

Møter
Arbeidsutvalget har hatt to arbeidsmøter. Det første for å evaluere fjorårets brukermøte og følge opp saker derfra. Det andre for å planlegge årets brukermøte. I tillegg har to av oss deltatt på biblioteksjefmøtet i høst.  Vi har også hatt et møte med Biblioteksystemer der vi først og fremst snakket om oppfølging av sakene fra forrige brukermøte.

Finansiering av AUs virksomhet
På brukermøtet i fjor foreslo AU at alle bibliotekene skulle bidra til å dekke utgifter AU har i forbindelse med møter. Forslaget ble oversendt til biblioteksjefmøtet. AU la fram saken der, og forslaget ble vedtatt og tatt inn i mandatet for AU. Det ble også vedtatt at:

"Arbeidsutvalget forplikter seg til å presentere et regnskap for sin virksomhet."

Regninger til de enkelte bibliotek ble sendt ut i slutten av februar.
De fleste bibliotek har deltatt i ordningen, det gjenstår 10-15 stykker som ikke har betalt.
I alt er det blitt betalt inn kr. 32.800
AU har brukt 11.509 kr. av disse. Det ble brukt til et møte i Larvik .
Saldo på konto pr. idag er Kr. 21.291,-.

 

Forslag til nye retningslinjer for samarbeid mellom Bibliotek-Systemer As og brukerbibliotekene

Forslaget til retningslinjer består av tre deler - ett for brukermøtet, ett for arbeidsutvalget og ett for fagutvalgene.

Bakgrunn for endringsforslag:

Vi har tidligere hatt et mandat for AU.
I tillegg har vi hatt et regelverk for brukermøtet som var modent for revisjon.
Når det gjelder fagutvalgene har vi hatt et mandat for ett av utvalgene (katalog og søking), ikke noe mandat for de  andre utvalgene.
På brukermøtene de siste årene har vi jobbet med forholdet mellom Bibliotek-Systemer og brukerbibliotekene. Spesielt i fjor, i forbindelse med saken om finansiering av arbeidsutvalgets virksomhet, ble det av flere stilt spørsmål om organiseringen av dette samarbeidet. Flere syntes det var uklart hvilken myndighet brukermøtet, arbeidsutvalget og fagutvalgene hadde. Derfor har vi prøvd å definere dette samarbeidsforholdet litt bedre.
AU ønsket å samle de ulike dokumentene. Vi ønsket også å få ned på papiret retningslinjer for fagutvalgene. I utgangspunktet ønsket vi at hvert fagutvalg skulle ha sitt mandat. Ut fra tilbakemeldinger fra medlemmer i utvalgene og vårt arbeid med retningslinjene, har vi bestemt oss for å foreslå felles retningslinjer for alle fagutvalgene.


Brukermøtet godkjente retningslinjene med noen små justeringer. De nye retningslinjene erstatter tidligere mandat for AU, regelverk for brukermøtet og mandatet for fagutvalg for katalog og søking.

Valg av representanter til AU, fagutvalg og valgkomite

Valgkomiteens forslag til representanter

Forslaget ble enstemmig vedtatt.