Referat fra brukermøte Bibliofil 1994:2

Sted: Bergen
Tid: 3.-4. oktober 1994
63 deltakere fra .. bibliotek

Del 2

Tema: Internet, 3. oktober 1994

Innledning v/Torkel Hasle

Internet er "hot" og en utfordring for bibliotekene siden de er informasjonsformidlere. Bibliotekene kommer seg ikke unna Internet.

Internet er en samling av en rekke internasjonale datanettverk og er organisasjonsmessig anarkistisk. Internet var opprinnelig laget til bruk innen FoU, men brukes nå også av kommersielle institusjoner.

Den norske delen av internet heter uninett.

Mellom 3 og 4 mill. datamaskiner er tilkoblet internet pr idag, og dette tallet vokser med ca 80-100 % pr år. Man regner med at internet har mellom 20 og 30 mill. brukere.

Internet er nå tilgjengelig for alle som ønsker det. Statens Bibliotektilsyn spanderer fylkesbibliotekenes oppkobling. Hvilke tjenester er tilgjengelig?

Spesielle egenskaper ved Internet:

Sammenligning UUCP (vanlig UNIX-oppkobling) og IP (InternetProtocol)

UUCP IP
Fysisk lag telefonlinje leid linje
Oppkobling >0,5 min. <1 sek.
Hastighet <14.400 b 9.600 - 2MB
Kanaler 1 pr linje Mange pr linje
Komm.boks Modem Router + modem
Åpenhet UNIX Alle slags maskiner
Stabilitet Dårlig God
Alt. ved brudd NEI JA
Ajourhold Mye Lite
Kostnader Tellerskritt Kun faste utgifter

Praktiske anvendelser

Gopher (desentralisert hierarkisk søkesystem)

WAIS (Wide Area Information Services)

WWW (WorldWideWeb - en form for multimedia)

Sikkerhet

Multicasting
- søk i flere databaser parallellt Dette er en del av den internetpakka som er delvis utviklet av Biblioteksystemer.

UNINETT ved Trondheim folkebibliotek / Sør-Trøndelag fylkesbibliotek v/ Arvid Hoff

(dette dokumentet ble delt ut på brukermøtet) Forberedelser

Medlemskap

(Forbehold om nye prosedyrer)

  1. Skriftlig søknad om opptak som medlem. (Skjema?)
    UNINETT A/S
    Postboks 6883 Elgeseter 7002 Trondheim.
    Telefon: 73 59 29 80 Telefax: 73 59 64 50
    Email: sekretariat@uninett.no
  2. Får tilsendt skjema for navneregistrering.
    NB! Teknisk kontaktperson! Ev. hjelp av leverandør til utfylling. (En del tekniske spørsmål)
  3. Uninett tildeler IP-adresser og domenenavn.
  4. Få oppgitt tilknytningspunkt fra Uninett.
  5. Bestille linje fra Televerket.
    Fast digitalt samband. Pris avhengig av hastighet. NB! Leveringstid. Merksam på muligheten for oppringt samband! (Hva innebærer tilbudet og hva koster det?)
  6. Får tilsendt kontrakt for utfylling og retur.

Teknisk tilknytting

  1. Televerket monterer linje, med modemer.
  2. Valg av lokal teknisk (nett-)løsning.
  3. Valg/ installasjon av router
  4. Konfiguerering av router og TCP/IP
  5. Installasjon av applikasjoner.

Til 2 - 4. Leverandør.
Velge leverandør i samsvar med 2. (Vi valgt router mot Bibliofil-maskin, derfor Biblioteksystemer som leverandør). NB! Full avklaring av hva installasjon og konfigurering innebærer. Krystallklart grensesnitt mellom forskjellige leverandører.

Bruk

Kostnader:
Tilknytningavgift, Uninett: 27.900.- (Fylkesbibliotek får dekket dette av Tilsynet)

Linjeleie: For oss: 64 kbit, mindre enn 3km: 5.420,- + mva
installasjon, 26.440,- +mva pr år.

Drift av router, programvare("Teknisk kontaktperson"): 8.000,- +mva
maskinvare : 3.094,- +mva.

Innsparinger:
Tellerskritt.
Ev. modem, telefonlinjer.
CD-Rom (samkatalog, norske trykk).

Men: Hovedsaken er økt funksjonalitet.

Praktisk bruk i dag

  1. Elektronisk post.
  2. Kommunikasjon/feilretting/filoverføring med/fra leverandør (er i allefall meininga).
  3. Direkte oppkopling med telnet.
    Mest brukte baser: UBO, Bibsys, NTB, Lovdata (kanskje).
    Problematikken rundt automatisk innlogging.
    telnet <> cu; telcall.
  4. Gopher.
    Brukes til "surfing", verktøy for mindre brukte ressurser, identifisering av ressurser for fast oppsett. Arbeidsgruppe for å vurdere og komme med anbefalinger angående Gopher-ressursene.
  5. Lynx. (WWW).
    Som Gopher, klart problem at WWW er lagt opp til grafisk (multimedia) grensesnitt.

Bruker ennå f.eks. ikke: Wais, Archie, News.
Kunnskap, kompetanse, nytteaspektet, tekniske avklaringer.

Erfaringer

  1. Elektronisk post:
    Foreløpig har vi ikke i stor grad utvida vårt univers. (En bruker kommuniserer med venn i Florida, ellers noe administrativ bruk).
  2. Kommunikasjon med leverandør:
    ?
  3. Direkte oppkopling:
    Telnetforbindelsene er stabile og sikre. Gir trygghet i bruk.

    Rask oppkopling.
    Mindre ventestress.

    Gratis kommunikasjon.
    Mindre søkestress og vegring fordi man ikke er ekspert.

    Men: Enkel og rask oppkopling gir mere (og kansje mindre presis) bruk, viktig å sørge for disiplin i forhold til baser som koster.

  4. Gopher:
    Relativt enkel å bruke, men mange brukere trenger et insitament. (Laga bruksanvisning).

    Fordeler:
    Enkelt oppbygd menysystem. Gir overblikk over temmelig mange nettressurser. Til en viss grad strukturert tema/emnemessig. Bookmarks: Kan lage din egen meny. GRATIS! Ingen kommunikasjonskostnader, alle ressurser hvor en ikke må ha egen konto og passord er gratis i bruk. (guest, anonymous)

    Ulemper:
    Begrenset utvalg av ressurser, kan lett glemme at det finnes mere. Mye tung blading (Reduseres ved bruk av bookmarks). Ikke noe overordna prinsipp for organiseringa (Dewey), ikke strukturert nok. En del baser er tilrettelagt for "anonym" bruk, men svært ofte må en ha konto og passord. Henger sammen med: Går svært ofte ut av gopher-programmet tilTCP/IP-protokoller.

  5. Lynx:
    WWW: Hypertekst (hypermedia)-basert tilgang til nettressurser. Applikasjonen i sterkest vekst. Internettet ut til alt folket - inn i hvert hjem? (- og kontor, jfr. DTB). (Vurderinger utover egne erfaringer her:)

    Fordeler:
    Fleksibelt medium, gir nye muligheter og utfordringer angående kunnskapsorganisasjon. WWW gir mulighet for andre dokumenttyper: Lyd, bilde, video. Lettere å organisere egen tilgang enn i Gopher. (?)

    Ulemper:
    Lynx er karakterbasert. Grafisk grensesnitt, (Mosaic, Chimera), krever mere software, X-terminaler mot Bibliofilmaskin. Gir kostnader! (Annerledes i PC-nett. Hva satser Biblioteksystemer på angående publikumsterminaler?)

Vurdering hittil

Kost/nytte.
Har ikke gjort konkrete beregninger. Men mener det på litt sikt vil være mulig å se driftsutgiftene opp mot innsparing på annen kommunikasjon/utstyr og anskaffelse av media. Investeringer må kunne begrunnes i utvidelse av virksomheten/tjenestetilbudet.

Ta i bruk.
Nettet som sådan, vanskelig materie. Programvare, protokoller, ressursidentifisering. Krever tid å få oversikt over den administrative delen. Krever opplæring/initiering å ta i bruk applikasjonene.

Ressursene.
Ingen tvil om at ressursene på nettet i stor grad er relevante for folke/fylkesbibliotek. Bibliografiske baser. Faktabaser. "Fulltekstbaser". Stadig utvikling, f. eks. på offentlige publikasjoner. (Mest interssant er utviklinga på dokument-ressurser). Mulighetene for elpost-forbindelse og andre organisatoriske verktøy. (Se nedenfor).

Organisatoriske.
Nett har også organisatoriske funksjoner. I dag fungerer dette for oss på: Uninett-nivå Bibliofil-nivå (delvis). Fungerer ikke på: Folke/fylkesbiblioteknivå Norske offentlige bibliotek-nivå

Perspektiver

Det virtuelle bibliotek: Har lenge vært et begrep, for første gang konkretisert (i Norge) i forbindelse med Internet.

Petter Kongshaug, CWN 40/94: "... trenger ikke tråle bibliotekene etter informasjon .." Bibliotekenes død?

Ole A. Brønmo, Synopsis 3/94: Trad. biblioteker for skjønnlitteratur og praktverk, men bibliotekaren får nye oppgaver som formidler. Bibliotekene halvdøde?

Stephen B. Goddard, LJ/juli 94: Informasjon overtar fra mobilitet som grunnleggende forutsetning for økonomisk utvikling/suksess, informasjonssamfunnet. Informasjon er bibliotekenes eksistensbasis. Altså vil bibliotekene få enda mere sentral rolle.

Nettet vil i allefall ha enorm betydning for utviklinga av bibliotekene organisatorisk og funksjonelt.

Våre planer:

Publikumstilgang.
Krever inngående kjennskap til ressursene. Krever teknisk kompetanse. Må kjøpes eller inngå i prosjekt. Interesse fra mange. (Institutt for informatikk, Sintef-Delab, Nettverksgruppa på Universitetet). WWW som prinsipp. Eget PC-nett eller X-terminaler? Problemstilling: Anonyme brukere uten ansvar. Bølling. Kiosk-versjon av Mosaic.

Sammarbeid om egen kommunal WWW-tjener.
Kommunal og annen offentlig informasjon. Sakspapirer, vedtak, regelverk, kinoprogram, hva som helst. Hvilken rolle skal vi ta på oss? Mulighet for å plassere biblioeket sentralt i kommunal forvaltning. Interaktive muligheter? Bilettbestilling, dokumentbestilling, kommunikasjon med "myndighetene".

Fjernlånsarbeidet.
Krever i første rekke at "alle er med", og at noen tar det organisatoriske ansvaret.

Publisering?
Tilgjengeliggjøring av egne baser, (f. eks. lage lokalhistorisk fulltekstbase av avisklipp?) Egne skrifter. Seminarrapporter o.s.v.

Sentrale bibliotekmyndigheters rolle:

Folke/fylkesbibliotekperspektiv.

Tilsynet dekker fylkesbibliotekenes tilknytningavgift. Bra! Ennå et utviklingstrinn som: Gir nye krav til teknisk kompetanse, som ikke et "normalt" folke/fylkesbibliotek kan inneha. Derfor i ennå større grad gjør et offentlig vesen til marked for kommersielle interesser. Gir nye krav til faglig kompetanse, som koster tid, vilje og organisering.

Hva kunne sentrale myndigheter gjøre?

  1. Mere enn signaler. Uttrykke og begrunne ei holdning.
  2. Ta på seg enkelte senrale "tekniske" oppgaver.
    Sentral node?
    Folkebibliotek-tilpassa hjemme-gopher
    Folkebibliotek-tilpassa WWW hjemmeside
    News-server ... og sikkert mye mer.
    Bistå med anskaffelse og standard oppsett av programvare.
  3. Ressurser på nettet.
    Evaluere/anbefale eksisterende ressurser (?) Arbeide for å få tilgjengeliggjort ressurser f. eks. bibliotekstatistikk.
  4. Bibliotek-nett-politisk strategi.
    Samordne krav og forslag overfr Uninett. Sentral plan for forsøk og utvikling.
  5. Kompetanseutvikling.

Anbefaling

Tja.

Kost/nytte.
Ikke forvent voldsom uttelling ennå, det kommer. Vektlegg erfarings- og kompetanseutvikling.

Kommunens planer.
Har kommunen allerede eller planer om netttilknytning? Skolene. Felles router sparer penger, men kompliserer ansvarsforhold.

Biblioteksstrategi.
Netttilknytning må sees innafor bibliotekets totale strategi.

SPØRSMÅLET ER IKKE OM, MEN NÅR.